en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MRR140_1

Finansregnskap og offentlig sektor

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.


Emnet tar utgangspunkt i at regnskap (spesielt finansregnskap) har to grunnleggende målsettinger for alle typer organisasjoner: (1) kontroll og (2) beslutningstaking. Ettersom kontroll- og beslutningsproblemene er forskjellige for private og offentlige organisasjoner, utarbeides det ulike typer regnskap i privat og offentlig sektor.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskap: En student har ved fullføring tilegnet seg
• en grunnleggende forståelse av regnskap i privat og offentlig sektor
• et presist regnskapsmessig begrepsapparat
• kunnskap om regnskapsteorier (forretningsregnskap og kameralregnskap) for hhv. privat og offentlig sektor
• kunnskap om normativ og deskriptiv regnskapsteori innenfor rammen av forretningsregnskap
• kunnskap om konseptuelle rammeverk (balanseorienterte og resultatorienterte) innenfor rammen av forretningsregnskap
• grunnleggende kunnskap om statsregnskapet og kommuneregnskap i Norge
• grunnleggende kunnskap om regnskap for ideelle organisasjoner

Ferdigheter: En student kan ved fullføring anvende
• et regnskapsteoretisk fundament for å analysere relevante problemstillinger innen statlig og kommunal sektor
• faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke statsregnskapet
• faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke kommuneregnskapet
• faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke regnskap for ideelle organisasjoner

Innhold

Etter en omtale og sammenligning av økonomistyringsproblemet (i betydningen anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter) i privat og offentlig sektor, rettes fokus mot regnskapsmodeller som brukes i disse to sektorene. Her blir det lagt vekt på å presentere og bruke et presist regnskapsmessig begrepsapparat, hvor de to hovedbegrepene er inntekt (definert som krav på innbetaling) og utgift (definert som forpliktelse til utbetaling).
Etter denne generelle og grunnleggende regnskapsomtalen (med fokus på finansregnskap), rettes fokus først mot forretningsregnskap (privat regnskapsteori) og deretter mot kameralregnskap (offentlig regnskapsteori). God forståelse for disse to ulike regnskapsmodellene vil gjøre det lettere å forstå offentlige regnskap i Norge, for selv om statsregnskapet og kommuneregnskapet er forskjellige, så er begge disse to regnskapene påvirket av både kameralregnskap (når det gjelder regnskapenes oppgaver) og forretningsregnskap (når det gjelder bokføringen).
Etter en innføring i de statlige og kommunale regnskapsreglene samt en studie av statsregnskapet samt noen utvalgte kommunale årsrapporter, gir emnet en innføring i regnskap for ideelle organisasjoner ("nonprofit organizations"). Ideelle organisasjoner har flere likhetstrekk med offentlige organisasjoner når det gjelder anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter. Og i likhet med bokføringen til offentlige organisasjoner, er også bokføringen til ideelle organisasjoner i stor grad påvirket av bokføringen til private bedrifter. I denne delen av emnet skal vi også se nærmere på årsrapportene til noen utvalgte organisasjoner (slik som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp).
I neste del av emnet ser vi nærmere på den internasjonale utviklingen når det gjelder regnskap for offentlige organisasjoner (i form av International Public Sector Accounting Standards (IPSAS) eller m.a.o. internasjonale offentlige regnskapsstandarder), som baseres på International Financial Reporting Standards (IFRS)), som er internasjonale regnskapsstandarder utviklet for private bedrifter. Denne internasjonale utviklingen i offentlig sektor settes også inn i en større og mer generell økonomistyringssammenheng, hvor tradisjonell offentlig økonomistyring (Traditional Public Management (TPM)) i økende grad erstattes av ny offentlig økonomistyring (New Public Management) (NPM)), som representerer økonomistyringsidéer overført fra privat til offentlig sektor.
Et kjernepunkt i utviklingen fra TPM til NPM, er at tradisjonelle offentlige kameralregnskap (som rapporterer pengevirkningen av offentlige inntekter og utgifter) erstattes av private forretningsregnskap (som rapporterer lønnsomhetsvirkningen av disse inntektene og utgiftene). Og i forlengelsen av dette, avsluttes emnet med å se nærmere på kommunal årsrapportering. Her blir det illustrert hvordan kommunene kan videreutvikle og forbedre sin årsrapportering med utgangspunkt i at kommuneregnskapet, sammen med kommunebudsjettet, skal brukes for å kontrollere om skatteinntektene forvaltes på en demokratisk måte.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

BRE260 Videregående regnskap, BRE320 Årsregnskap

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FGodkjent kalkulator.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk innlevering
Obligatorisk innlevering må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Informasjon om obligatorisk undervisningsaktivitet vil bli publisert på Canvas.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Norvald Nytræ Monsen
Studieprogramleder
Lars Mattias Hamberg

Arbeidsformer

Forelesninger, klasseromsoppgaver og innleveringsoppgaver.

Åpent for

Enkeltemner ved Handelshøgskolen ved UiS
Økonomi og administrasjon - masterstudium

Emneevaluering

Studentene vil få gitt tilbakemelding på emnet gjennom tidligdialog og skriftlig sluttevaluering. 

Litteratur


Lenke til pensumlitteratur


Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.

Sist oppdatert: 10.08.2020

Historikk