en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MRP210_1

Arbeidsliv og rus

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


En stor del av folks alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet og har historiske røtter både nasjonalt og internasjonalt. Ulike bransjer, arbeidsforhold og arbeidskulturer ser ut til å påvirke alkoholbruken og dette får forskjellige virkninger for kvinner og menn. Alkoholbruk i tilknytning til arbeid har både positive og negative konsekvenser, det er effektivt ved teambuilding og kan virke som stressdemper. Samtidig er skadevirkningene for arbeidslivet også store i form av sykefravær, sykenærvær, ulykker, omdømme til bedriften og psykososialt arbeidsmiljø, Emnet berører også temaet i forhold til studenter, i forhold til illegale rusmidler, medikamenter og spillavhengighet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har avansert kunnskap om omfang, konsekvenser av arbeidsrelatert rusmiddelbruk
  • har avansert kunnskap om temaet i et folkehelsevitenskapelig og kjønnsperspektiv
  • har avansert kunnskap om forebyggingsstrategier, tidlig intervensjon og metoder for håndtering av rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan anvende denne kunnskapen om rusmidler tilknyttet arbeidslivet for å identifisere, vurdere og innhente adekvat hjelp for iverksetting av tiltak i arbeidslivet
  • kan anvende kunnskapen om rusmidler tilknyttet arbeidslivet i skriftlig materiell som ruspolicy, fagartikler ol.

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan innta et kritisk og reflekterende blikk på rusmiddelbruk tilknyttet arbeidslivet
  • kan reflektere over holdninger til rusmidler og rusmiddelbruk relatert til arbeidslivet
  • kan reflektere over eget forbruk tilknyttet arbeidslivet

Innhold

Studenten får mulighet til å tilegne seg kunnskap om arbeidsliv og rusmiddelbruk gjennom forelesninger, diskusjon, gruppearbeid og individuell arbeid. Det søkes å utvikle en kritisk refleksjon over kjønnsproblematikk, etiske vurderinger og egne etablerte holdninger til temaet.
Følgende tema vil være sentrale og studeres:
  • kunnskaper om arbeidsrelatert rusmiddelbruk
  • kunnskaper om studentrelatert rusmiddelbruk
  • kritisk refleksjon over kjønnsproblematikk, etiske vurderinger og egne holdninger

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen - individuell1/11 ukeA - F
Studenten skal skrive et paper/artikkel ut fra en gitt tekst, på 3000 ord (+/- 10%).

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Silje Lill Rimstad
Studieprogramleder
Trond Erik Grønnestad

Arbeidsformer

Det legges opp til studentaktive metoder der kunnskap hentes fra ulike kilder og forutsetter egen bearbeiding fra den enkelte student. Læringsformer vil foregå gjennom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og individuelt arbeid.
Det vil bli arbeidet med et fagnotat.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Arbeidsliv og rus (MHVR203_1) 10

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium, Rus- og psykisk helsearbeid - Masterstudium.

Emnet er åpent for alle masterstudenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Obligatorisk
Ames, G.M. & James C. (1992): A cultural approach to conceptualizing alcohol and the workplace. Alcohol Health and Research World 16 (2): 112-119. ( 7 sider)
Ames, G. M. and J. B. Bennett (2011). "Prevention interventions of alcohol problems in the workplace a review and guiding framework." Alcohol Research & Health 34(2).
Ames, G. M., J. W. Grube, et al. (2000). "Social control and workplace drinking norms: A comparison of two organizational cultures." Journal of Studies on Alcohol 61(2): 203-219 (16 sider).
Babor, T. F., R. Caetano, et al. (2010). "Alcohol: No Ordinary Commodity - a summary of the second edition." Addiction 105(5): 769-779. (19 sider)
Bacharach S.B, Bamberger P., Biron M. (2010): Alcohol consumption and workplace absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology. 95(2): 334-348 (14 sider)
Bennett, J. B., Aden, C. A. et al. (2010). "Team resilience for young restaurant workers: Research-to-practice adaptation and assessment." Journal of Occupational Health Psychology 15(- 3): 223 - 236 (13 sider).
Bennett, J. B., C. R. Patterson, et al. (2004). "Team awareness, problem drinking, and drinking climate: Workplace social health promotion in a policy context." American Journal of Health Promotion 19(2): 103-113 (10 sider)
Biron, M. and Bamberger P. (2012). "Aversive workplace conditions and absenteeism: Taking referent group norms and supervisor support into account." Journal of Applied Psychology - 97(4): 901 - 912 (11 sider)
Brendryen, H., I. O., Johansen, A. B., Riksheim, M., Nesvåg, S., Duckert, F (2013): Balance - a pragmatic randomized controlled trial of an online intensive self-help alcohol intervention, in Addiction, 109 (2), 218-226 (8 sider)
Buvik, K. and H. Sagvaag (2012). "Women, work and wine." Nordic Studies on Alcohol and Drugs 29(5): 497-518. (21 sider)
Frone, M. R. (2006). "Prevalence and distribution of alcohol use and impairment in the workplace: A US national survey." Journal of Studies on Alcohol 67(1): 147-156. (9 sider)
Frone, M. R. (2006). "Prevalence and distribution of illicit drug use in the workforce and in the workplace: Findings and implications from a US national survey." Journal of Applied Psychology 91(4): 856-869 (12 sider)
Gjerde, H., A. S. Christophersen, et al. (2010). "Use of alcohol and drugs by Norwegian employees: a pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid." Journal of Occupational Medicine and Toxicology 13 (5 sider).
Gusfield, J (1987): Passage to play: rituals of drinking time in American society. i: Douglas, M (2003): Constructive drinking. Perspectives on drinking from anthropology. Cambridge: Cambridge University Press. s.73-90 (17 sider)
Hensing, G., E. L. Peterson., et al. (2010). "Alkoholkonsumtion, alkoholproblem och sjukfrånvaro - vilka är sambanden: en systematisk litteraturöversikt : Rapport." En rapport från Sociala rådet - 2010:47 (Stockholm), s.13 - 58 (45 sider)
Hermansson, U., A. Helander, et al. (2010). "Screening and Brief Intervention for Risky Alcohol
Consumption in the Workplace: Results of a 1-Year Randomized Controlled Study." i Alcohol and Alcoholism 45(3): 252-257. (5 sider)
Marchand, A., A. Parent-Lamarche, et al. (2011). "Work and High-Risk Alcohol Consumption in the Canadian Workforce." International Journal of Environmental Research and Public Health 8(7): 2692-2705 (13 sider)
Moan IS, Halkjelsvik T. Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere [Alcohol and working community. A study among Norwegian employees]. Oslo, Norway: Norwegian Institute of Public Health; 2016, 11- 45 (34 sider)
Moore, R. S., C. B. Cunradi, et al. (2009). "Dimensions of Problem Drinking among Young Adult Restaurant Workers." American Journal of Drug and Alcohol Abuse 35(5): 329-333. (4 sider)
Nesvåg, S. and T. Lie (2004). "Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat næringsliv." Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 21 (2): 91-109 (18 sider)
Nesvåg, S. & Duckert, F. (2015): Work-related drinking and processes of social integration and marginalization in two Norwegian workplaces. Culture and organization 23:3, 157-176 (19 sider)
Nordaune K, Skarpaas L.S, Sagvaag H, Haveraaen L., Rimstad S.L., Kinn L.G., et al. (2017): Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study. Scandinavian Journal of Public Health, 1-8 (7 sider)
Norstrom, T. (2006). "Per capita alcohol consumption and sickness absence." Addiction 101(10): 1421-1427. ( 6 sider)
Norström, T. and I. S. Moan (2009). "Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway." i European Journal of Public Health - 19(- 4):383 - 388 (5 sider)
Pedersen, W & Von Soest, T (2015): Which subastance is most Dangerous? Percived harm ratings among students in urban and rural Norway. Scandinavian Journal of Public Health 1-8 (8 sider)
Porsfelt, D (2007): After work- himmel eller helvete? Spiritus nr. 9, Skriftserie från vin & sprithistoriska museet. 15 - 28 (13 sider)
Room R, Livingston M.: (2017: The distribution of customary behavior in a population: The total consumption model and alcohol policy. Sociological Perspectives. 60(1): 10-22, (12 sider)
Rospenda, K. M., K. Fujishiro, et al. (2008). "Workplace harassment, stress, and drinking behavior over time: Gender differences in a national sample." Addictive Behaviors 33(7): 964 - 967 (3 sider)
Rimstad, S.L, Selbeck, A. S. & Roberston, I. E. (2011 ): Fadderuke og alkohol- unntakstilstand eller etablering av nye alkoholvaner? Rapport 2/2011. Kompetansesenter rus, region vest Stavanger (30 sider)
Sagvaag, H & Sikveland, B (red)(2014): Alkohol + arbeidsliv = sant? Universitetsforlaget (256s)
Schou L, Moan IS. Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review. 2016; 35(2): 158-169 (11 sider)
Schou, L., & Moan, I. S. (2015). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and alcohol review, 1-12. (11 sider)
Schou, L. Storvoll, E.E & Moan, I.S (2014): Alcohol-related-sickness absence among young employees; Gender differences and the prevention paradox. European journal of public health 2014: 24 (3), 480 - 485 (5 sider)
Skogen, J. C., A. K. Knudsen, et al. (2012). "Alcohol consumption, problem drinking, abstention and disability pension award. The Nord-Trondelag Health Study (HUNT)." Addiction 107(1): 98 - 108. (10 sider)
Wang, M., Liu, S. Q., et al. (2010). "Daily Work-Family Conflict and Alcohol Use: Testing the
Cross-Level Moderation Effects of Peer Drinking Norms and Social Support." Journal of Applied Psychology 95(2): 377-386. (9 sider)
Webb G, S. A, et al. (2009). "A systematic review of work-place interventions for alcohol-related problems." Addiction. 2009 Mar;104(3):365-77.(- 1360-0443 (Electronic)): T - publish. (12 sider)
Østby, K. A., Czajkowski, N., Knudsen, G. P., Ystrøm, E., Gjerde, L. C., Kendler, K. S., Ørstavik, R. E., & Reichborn-Kjennerud, T. (2016). Does low alcohol use increase the risk of sickness absence? A discordant twin study. BMC Public Health, 16(1), 825. (7 sider)
Aas, R. W.; Haveraaen, L.; Sagvaag, H., Thørrisen, M.M. (2017): The influence of alcohol consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study. PLoS ONE 2017 ; Volum 12.(10), 1 - 14 (14 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur (suppler opp til 800 sider blant anbefalt litteratur)
Bacharach, S. B., P. Bamberger, et al. (2010). "Alcohol Consumption and Workplace Absenteeism: The Moderating Effect of Social Support." Journal of Applied Psychology 95(2): 334-348.
Bacharach, S. B., P. A. Bamberger, et al. (2008). "Firefighters, critical incidents, and drinking to cope: The adequacy of unit-level performance resources as a source of vulnerability and protection." Journal of Applied Psychology 93(1): 155-169.
Bacharach, S. B., P. A. Bamberger, et al. (2007). "Harassing under the influence: The prevalence of male heavy drinking, the embeddedness of permissive workplace drinking norms, and the gender harassment of female coworkers." Journal of Occupational Health Psychology 12(3): 232250
Biron, M., P. Bamberger, et al. (2011). "Work-related risk factors and employee substance use: Insights from a sample of Israeli blue-collar workers." Journal of Occupational Health Psychology - 16(- 2): 247-263.
Brendryen, H. (2011). "Utprøving av Balance blant studenter - Balance er bra...men ikke for meg." AKAN publikasjon 1/2011.
Buvik, K (2009) Å gamble med jobben- pengespillproblemer i arbeidslivet. AKAN publikasjon 1/2009. Oslo :AKAN
Buvik, K., K. Dahlgren, et al. (2011). Manda' morra rus: om alkoholkultur og gambling i arbeidslivet. Oslo, Gyldendal akademisk.
Duckert, F., Lossius, Kari., Ravndal, E. og Sandvik, B (2008) : Kvinner og alkohol, Oslo, Universitetsforlaget (176s)
Frone, M. R. (2008). "Are work stressors related to employee substance use? The importance of temporal context in assessments of alcohol and illicit drug use." Journal of Applied Psychology 93(1): 199-206.
Frone, M. R. (2009). "Does a Permissive Workplace Substance Use Climate Affect Employees Who Do Not Use Alcohol and Drugs at Work? A US National Study." Psychology of Addictive Behaviors 23(2): 386-390.
Frone, M. R. (2012). "Workplace substance use climate: prevalence and distribution in the U.S. workforce." Journal of Substance Use 17(1): 72-83.
Frøyland, K. (2007). Med arbeidslivet som arena: om kunnskaps- og utviklingsbehov i arbeidslivsrelatert rusmiddelforskning. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning.
Frøyland, K. and A. Grimsmo (2006). Rusmiddelførebygging i norsk arbeidsliv. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift. Helsinki, NVC. 23(2006)nr 2-3: S. 127-145. (18 sider)
Frøyland, K., A. Grimsmo, et al. (2005). Evaluering av AKAN: rusmiddelforebygging i norsk arbeidsliv. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet
Hermansson, U., O. Beck, et al. (2010). "Drogtest viktig del av arbetslivets preventiva insatser mot narkotika. Med testning kan missbruk upptäckas tidigt." Läkartidningen 107(46): 28782880.
Holmqvist, M., U. Hermansson, et al. (2008). "Towards increased alcohol intervention activity in Swedish occupational health services." International Journal of Occupational Medicine and Environmental Health 21(2): 179-187.
Horverak, Ø. and E. K. Bye (2007). "Det norske drikkemønsteret: en studie basert på intervjudata fra 1973-2004." SIRUS-rapport nr. 2/2007.
Nesvåg, S., E. Ramvi, et al. (1999). "Arbeidslivet i forandring." i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 16(3): 191-203. (12 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 14.09.2019

Historikk