en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MRP130_1

Kunnskapssyn i praksis

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet bygger på det som studenten har tilegnet seg tidligere i studiet, og er opptatt av sammenhenger mellom ulike kunnskapsformer, politiske føringer og praksis. Møter mellom teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, praksiskunnskap og hvordan disse ytrer seg i dagens tjenestetilbud, blir derfor sentralt. Det legges vekt på at studenten skal kunne utvikle en grunnleggende handlingskompetanse innen fagfeltet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om eksisterende helsetjenestetilbud og behandlingsformer innenfor rus- og psykisk helsearbeid
  • har inngående kunnskap om fagområdenes særtrekk og metoder
  • har innsikt i sammenhenger mellom ulike teoretiske perspektiv og handlingsalternativ i praksis

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kjenner til, kan analysere og kritisk vurdere relevante praktiske tilnærminger på bakgrunn av ulike forståelsesperspektiv
  • kan anvende forskning innen fagfeltene psykisk helse og rus for å beskrive, reflektere over og argumentere for iverksatte tiltak

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan reflektere over ulike kunnskapsformer og hvordan disse gjenspeiler seg i praksis
  • er bevisst egne holdninger og verdier, og kan reflektere kritisk rundt disse
  • kan identifisere og reflektere over «gap» mellom teori og praksis
  • kan argumentere for iverksettig av tiltak i praksis

Innhold

I dette emnet er praksisutøvelse hovedtema. Det gis et overblikk over tjenesteorganiseringen pr. i dag, ansvarsområder og samhandlingsarenaer.
Videre diskuteres profesjonelle tjenesteutøveres ulike roller, relasjoner og handlingsrom på ulike arenaer. Hvilke institusjonelle identiteter som tilbys og hvordan disse igjen påvirker brukernes muligheter for optimal hjelp diskuteres. Det gis en oversikt over sentrale behandlings- og rehabiliteringstilnærminger og mulig implementering i praksis.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Det anbefales at studenter som melder seg opp til dette emnet har gjennomført og bestått enmene Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelser og Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen/semesteroppgave1/15 dagerA - FAlle.
Studenten skal skrive en oppgave ut fra gitt tekst. Oppgaven skal besvares individuelt. Omfang: 3000 ord + / - 10%.

Fagperson(er)

Faglærer
Kolbjørn Kallesten Brønnick , Unn Elisabeth Hammervold
Emneansvarlig
Trond Erik Grønnestad
Studieprogramleder
Hildegunn Sagvaag

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk, møter med praksis og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen.
Valgfri oppgave:
Datasamling i praksis om kunnskapssyn. Gruppeoppgave ca. 3000 ord.

Åpent for

Rus- og psykisk helsearbeid, master

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Obligatorisk litteratur ca. 800 sider
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum.
Obligatorisk pensum
Almvik, A. & Borge, L (red.) (2014). Å sette farger på livet - helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Del 3 og 4
Biong, S. & Ytrehus.S. (2012/2017/18). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Cappelen Damm. Kapittel 7, 8, 10, 11 og 12.
Biong, S. & Soggiu, A.S. (2015). «Her tar de tinga i hendene og gjør noe med det». Om recovery-orienteringen i en kommunal ROP-tjeneste. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 12(1), 50-60
Bruland, G.V. (2009). Møte med det selvmorsdtruede menneske. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 5 og 7
Grønnestad, T., & Vevatne, K. ( 2013 ). Karate som virkemiddel i bedringsprosessen: Hvordan påvirker karate og sosial ferdighetstrening selvfølelsen til personer med psykiske lidelser. Nordisk tidsskrift for sykepleforskning, 3( 1), 48-59.
Hagen, M.B., Barbosa Da Silva, A. & Thelle, M.I. (2016). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 8, 9 og 10.
Haugsgjerd, S., et al., Perspektiver på psykisk lidelse : å forstå, beskrive og behandle. 3. utg. ed. 2009, Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8. s. 332-352
Le Boutillier, C., et al. (2011). What does recovery mean in practice? A qualitative analysis of international recovery-oriented practice guidance. Psychiatric Services (Washington, D.C.) 62(12): 1470.
Lundahl & Burke (2009): The effectiveness and applicability of motivational interviewing - a practice-friendly review of four metaanalysis.Journal of clinical psychology, vol 65(11), 13 sider. 1232-1245
Miller, W.R & Rollnick, S (2012): Motivational interviewing. Helping people to change. Third edition. Kapittel 1. NY: Guilford Publications, Inc
Mørland, J. and H. Waal, Rus og avhengighet. 2016, Oslo: Universitetsforlaget. 30 sider. s. 77-107
Seikkula, J. (2011). Becoming Dialogical: Psychotherapy or a Way of Life? The Australian and New Zealand Journal of Family Therapy. Vol.32(3), pp.179-193.
Selbekk, A. S., & Sagvaag, H. (2016). Troubled families and individualised solutions: an institutional discourse analysis of alcohol and drug treatment practices involving affected others. Sociology of Health & Illness, 38(7), 1058-1073.
Skeie, I., Brekke, M., Gossop, M., Lindbaek, M., Reinertsen, E., Thoresen, M., & Waal, H. (2011). Changes in somatic disease incidents during opioid maintenance treatment: results from a Norwegian cohort study. BMJ Open, 1(1), e000130-e000130. doi:10.1136/bmjopen-2011-000130
Solbjør, M. & Hestvik Kleiven, H. (2013). Kognitiv miljøterapi. Forskningsbasert kunnskpasformidling. Napha: http://www.napha.no/multimedia/3775/NAPHA-Rapport-Kognitiv-7k.pdf
Svindseth, M.F., Dahl, A.A. & Hatling, T. (2007). Patients´ experience and humiliation in the admission process to acute psychiatric wards. Nordic Journal of Psychiatry, vol.61.no.1
Sviland, Å. K., Johannessen, J. O., & Joa, I. (2017). Hvordan ungdom som står i fare for å utvikle psykose og som har deltatt i psykoedukativ familiebehandling opplever mestringi skole og sosial fungering. Nordisk sygeplejeforskning, 6(01), 35-47.
Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A.-G., & Fjeldstad, T. (2007). Klienten - den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal, Norsk forlag. S. 41-61
White, W. L., & Kelly, J. F. (2011. The Theory, Science, and Practice of Recovery Management. In J. F. Kelly & W. L. White (Eds.), Addiction Recovery Management Humana Press.Kap. 11 - 15.
Anbefalt litteratur
Biong, S. og Ytrehus.S. (2012). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Cappelen Damm.
Borge, L., Martinsen, E.W. & Moe, T (red.) (2011). Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget
Bukten, A., Skurtveit, S., Gossop, M., Waal, H., Stangeland, P., Havnes, I., & Clausen, T. (2012). Engagement with opioid maintenance treatment and reductions in crime: a longitudinal national cohort study. Addiction, 107(2), 393-399. doi:10.1111/j.1360-0443.2011.03637.x
Dramsdahl, M. & Jordakl, H. (2015). Kognitiv miljøterapi. Bergen: Fagbokforlaget.
Gråve, R. (2016). Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Manual. Kunnskapsbaserte behandlingstiltak innen rus, - og avhengighetsmedisin. Oslo: Kunnskapsforlaget.
Hagen, M.B., Barbosa Da Silva, A. & Thelle, M.I. (2016). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Hanssen, H. (red) (2015). Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3
Helsedirektoratet, 2012 (3). Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse - ROP-lidelse.
Helsedirektoratet (2008). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. IS-1511
Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. IS-1957
Karlsson, B. (2016). Det går for sakte- : i arbeidet med psykisk helse og rus. Oslo: Gyldendal akademisk.
Neale, J., Nettleton, S., & Pickering, L. (2011). What is the role of harm reduction when drug users say they want abstinence? Retrieved from: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=60922730&scope=site
Norvoll, R. & Husum, T.L. (2011). Som natt og dag?: om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Norvoll, R. & Pedersen, R. (2016). Exploring the views of people with mental health problems' on the concept of coercion: Towards a broader socio-ethical perspective. Social Science & Medicine156: 204-211.
Oeye, C., Bjelland, A.K., Skorpen, A. & Anderssen, N. (2009). Raising adults as children? A report on milieu therapy in a psychiatric ward. Issues in mental health nursing, 2009; 30: s. 151-158
Storbækken, S; Andresen, N.E. & Mellingen, S: (2016): Virker motiverende samtale? En oversikt over forskning på aktuelle fagområder.Rusfag nr.1- 2016 (s.71-78)
Ulland, D., Thorød, A.B. & Ulland E. (red) 2015. Psykisk helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Oslo: Universitetsforlaget.
Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Oslo: Universitetsforlaget - Tanum. Kap. 1,2,3, 4, 5, 9 og 10


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.09.2019

Historikk