en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MJOP80_1

Internasjonal utveksling Praksis relatert til komplisert svangerskap, fødsel, barsel og nyfødt

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Det kliniske studiet under utveksling gjennomføres ved vertsinstitusjonens føde- og barselavdeling, eventuelt også observasjonspost for syke gravide og i kommunehelsetjenesten i nærområdet.
Utvekslingen foregår over tolv uker, derav åtte ukers veiledet klinisk praksis og i tillegg fire ukers masteremne med nettbasert masterseminar fra hjemmeinstitusjon og begynnende datainnsamling. Hvis mulig kan en følge et teoretisk emne i global helse på utvekslingsstedet.
Fokus i MJOP80 rettes mot å kunne identifisere når tilstanden avviker fra det normale i svangerskap, fødsel og barseltid for mor og barn. Fokus er også på studentens flerkulturelle forståelse for kvinnehelse, inkludert familieplanlegging. Studenten skal analysere situasjonen og foreslå relevante tiltak i tråd med kunnskapsbasert praksis og godkjente prosedyrer/veiledere. I dette emnet vil studenten få innsyn i helsetjenesten i et samfunn med en annen kultur enn studentens egen. I løpet av studieperioden skal studenten begynne datainnsamlingen for masteroppgaven ved vertsinstitusjonen. Tema for masteroppgaven må knyttes til utvekslingsoppholdet.
Emnet skal bidra til at kvantitetskrav til praksis i hele masterstudiet blir oppfylt ved videreutvikling av kunnskap, dokumentasjon og refleksjon av læresituasjoner, og mestring av kliniske ferdigheter. Studenten skal også forberede seg skriftlig til forventningssamtale, midtvurdering og sluttevaluering med vurdering av eget læringsutbytte.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har
  • avansert kunnskap om normale og kompliserte svangerskap, fødsels- og barselforløp.
  • avansert kunnskap om friske og syke nyfødte
  • inngående kunnskap om jordmorfaglige problemstillinger innen reproduktiv helse
  • avansert kunnskap om ulike kulturelle tradisjoner som har betydning for jordmorfaglig utøvelse

Ferdigheter
Kandidaten kan
  • identifisere når kvinnens og/eller barnets tilstand under svangerskap, fødsel eller i barselforløpet avviker fra det normale
  • overvåke, vurdere og iverksette pleie og relevante tiltak, og dokumentere normale og kompliserte svangerskaps-, fødsels- og barselforløp
  • gi individuell støtte og veiledning til kvinnen og familien ved kjent risiko og kompliserte tilstander under svangerskap, fødsel og i barselperioden
  • observere og pleie nyfødte som trenger spesiell oppfølging, også med tanke på amming og ernæring
  • utføre jordmoroppgaver på ulike nivå i helsetjenesten, som innen primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
  • utføre kunnskapsbasert jordmorpraksis for gravide, fødende, barselkvinner og deres nyfødte barn, inkludert familieplanlegging

Generell kompetanse
Kandidaten
  • analyserer komplekse kliniske problemstillinger og handler i tråd med faglige og etiske retningslinjer
  • viser forståelse for viktigheten av tverrfaglig samarbeid og fyller sin rolle i teamet
  • har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å yte jordmortjeneste med medvirkning fra kvinnen og hennes familie som brukere av tjenesten
  • viser flerkulturell forståelse for kvinnehelse og et globalt helseperspektiv inkludert mors og barns rettsbeskyttelse
  • viser forståelse for jordmorfaglige utfordringer i en annen kulturell kontekst

Innhold

Emnet vil blant annet inneholde følgende spesifikke fagområder:
Akutte obstetriske komplikasjoner, som postpartumblødning og skulderdystoci. Resuscitering av nyfødte. Assistere ved operative forløsninger (som keisersnitt, vakuum og tang). Assistere ved setefødsel, eventuelt ved simulering. Episiotomi/rifter og suturering, eventuelt som ferdighetstrening/simulert situasjon. Observasjon og pleie av syke mødre, amming og ernæring av syke nyfødte i barseltiden. Tilsyn med og pleie av kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskapet, fødselen eller i tiden etter.

Forkunnskapskrav

I tillegg: normert studieprogresjon med tilfredsstillende grad av faglig dyktighet i både teori og praksis samt godkjent skikkethetsvurdering.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Praksis1/1 Bestått - Ikke bestått
For å bestå MJOP80 må studenten ha gjennomført veiledet praksis med maks 10 % fravær, og fått praksisen vurdert som bestått i henhold til rammeplanen og emnets vurderingsskjema.
Dette inkluderer følgende:
- kvantitative kliniske krav skal dokumenteres fortløpende, med skriftlig dokumentasjon av selvvurdering og refleksjon over læresituasjoner
- Individuelt fagnotat (1500 ord) der studenten med utgangspunkt i prosjektplanen foretar litteratursøk og kritisk vurderer funn. Målet er at dette skal være en del av forberedelsen til masteroppgaven.
- Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksis, skal studenten halvveis, og senest tre uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent de praktiske studiene.

Fagperson(er)

Arbeidsformer

  • veiledet klinisk praksis
  • dokumentasjon av kvantitative kliniske krav
  • individuell plan for praksis som grunnlag for forventningssamtale
  • selvstudium
  • refleksjonsgruppe
  • skriftlig selvvurdering i forkant av midt- og sluttvurdering

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum.
Andreasen, S., Backe, B., Jørstad, R. G. & Oian, P. (2012). A nationwide descriptive study of obstetric claims for compensation in Norway. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 91(10):1191-5. https://doi: 10.1111/j.1600-0412.2012.01409.x.
Carayon, P., Wetterneck, T.B., Rivera-Rodriguez, A. J., Hundt, A. S., Hoonakker, P., Holden, R. & Gurses, A. P. (2014). Human factors systems approach to healthcare quality and patient safety. Applied Ergonomics. 45(1):14-25. https://doi: 10.1016/j.apergo.2013.04.023.
Eriksen, T. H. & Sørheim, T. A. (2014). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal (deler av boka)
Doyle, C., Lennox, L. & Bell, D. (2013). A systematic review of evidence on the links between patient experience and clinical safety and effectiveness. British Medical Journal Open. 3;3(1). https://doi: 10.1136/bmjopen-2012-001570.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F. & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. https://doi: 10.1111/aogs.13391.
Marshall, J. & Raynor, M. (2014). Myles Textbook for midwives. London: Churchill Livingstone Elsevier. (kapittel 27)
Pronovost, P. J., Holzmueller, C. G., Ennen, C. S. & Fox, H. E. (2011). Overview of progress in patient safety. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 204(1):5-10. https://doi:10.1016/j.ajog.2010.11.001.
Simkin, P. & Ancheta, R. (2016) The labor progress handbook. Wiley-Blackwell (408 sider)
Sutton, E., Eborall, H. & Martin, G. (2014). Patient Involvement in Patient Safety: Current experiences, insights from the wider literature, promising opportunities? Public Management Review. https://doi.org/10.1080/14719037.2014.881538.
Viken, B. & Kumar, B. (2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget (deler av boka)
Wiig, S., Storm, M., Aase, K., Gjestsen, M. T., Solheim, M., Harthug, S., Robert, G. & Fulop, N. (2013). Investigating the use of patient involvement and patient experience in quality improvement in Norway: rhetoric or reality? BMC Health Services Research. https://doi: 10.1186/1472-6963-13-206.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.09.2019

Historikk