en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MJOP60_1

Praksis relatert til komplisert svangerskap, fødsel, barsel og nyfødt

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kliniske studier gjennomføres i kommunejordmortjenesten og ved helsestasjon for ungdom, ved spesialisthelsetjenestens føde- og barselavdeling, observasjonspost for syke gravide, gynekologisk poliklinikk, fødepoliklinikk og neonatalavdeling.
Fokus rettes mot både å kunne ivareta normale forløp og identifisere når tilstanden avviker fra det normale i svangerskap, fødsel og barseltid for mor og barn. Fokus er også på studentens flerkulturelle forståelse for kvinnehelse, inkludert familieplanlegging. Studenten skal analysere situasjonen og foreslå relevante jordmorfaglige tiltak i tråd med kunnskapsbasert praksis og godkjente prosedyrer/veiledere.
Emnet skal bidra til at kvantitetskrav til praksis i hele masterstudiet blir oppfylt ved videreutvikling av kunnskap, dokumentasjon og refleksjon av læresituasjoner, og mestring av kliniske ferdigheter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har
  • avansert kunnskap om normale og kompliserte svangerskap, fødsels- og barselforløp
  • avansert kunnskap om friske og syke nyfødte
  • inngående kunnskap om jordmorfaglige problemstillinger innen reproduktiv helse
  • avansert kunnskap om ulike kulturelle tradisjoner som har betydning for jordmorfaglig utøvelse
  • kunnskap om praksisfeltets håndtering av uønskede hendelser

Ferdigheter
Kandidaten
  • identifiserer når kvinnens og/eller barnets tilstand under svangerskap, fødsel eller i barselforløpet avviker fra det normale
  • overvåker, vurderer, iverksetter pleie og relevante tiltak, og dokumenterer normale og kompliserte svangerskaps-, fødsels- og barselforløp
  • gir individuell støtte og veiledning til kvinnen og familien ved kjent risiko og kompliserte tilstander under svangerskap, fødsel og i barselperioden
  • observerer og pleier nyfødte som trenger spesiell oppfølging, også med tanke på amming og ernæring
  • utfører kunnskapsbasert jordmorpraksis på ulike nivå i helsetjenesten, som innen primærhelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten, hjemme og i privat praksis, inkludert familieplanlegging

Generell kompetanse
Kandidaten
  • analyserer komplekse kliniske problemstillinger og handler i tråd med faglige og etiske retningslinjer og kunnskapsbasert praksis
  • viser forståelse for viktigheten av tverrfaglig samarbeid og fyller sin rolle i teamet
  • har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å yte jordmortjeneste med medvirkning fra kvinnen og hennes familie som brukere av tjenesten
  • har avansert flerkulturell forståelse for kvinnehelse og globalt helseperspektiv inkludert mors og barns rettsbeskyttelse
  • viser forståelse for kvalitetsforbedring basert på brukerinvolvering i praksis

Innhold

Emnet vil blant annet inneholde følgende spesifikke fagområder:
Akutte obstetriske komplikasjoner, som postpartumblødning og skulderdystoci. Resuscitering av nyfødte. Assistere ved operative forløsninger (som keisersnitt, vakuum og tang). Assistere ved setefødsel, eventuelt ved simulert situasjon. Ved eventuell uønsket hendelse, bidra til registrering i avvikssystemet. Observasjon og pleie av syke mødre, amming og ernæring av syke nyfødte i barseltiden. Tilsyn med og pleie av kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskapet, fødselen eller i tiden etter.

Forkunnskapskrav

MJO110 Normalt svangerskap, fødsel, barsel og nyfødt, MJOP20 Fokus på normalt svangerskap, fødsel, barsel og nyfødt nyfødt, MJOP50 Avansert klinisk jordmorfag relatert til svangerskap, fødsel og barsel, med hovedfokus på det normale

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Praksis1/1 Bestått - Ikke bestått
For å bestå MJOP60 må studenten ha gjennomført veiledet praksis med maks 10 % fravær, og fått praksisen vurdert som bestått i henhold til rammeplanen og emnets vurderingsskjema.
Dette inkluderer følgende:
- kvantitative kliniske krav skal dokumenteres fortløpende, med skriftlig dokumentasjon av selvvurdering og refleksjon over læresituasjoner
- Individuelt fagnotat (1500 ord) der studenten med utgangspunkt i prosjektplanen foretar litteratursøk og kritisk vurderer funn. Målet er at dette skal være en del av forberedelsen til masteroppgaven.
-Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksis, skal studenten halvveis, og senest tre uker før avsluttet praksisperiode, få skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent de praktiske studiene.

Fagperson(er)

Arbeidsformer

  • veiledet klinisk praksis
  • dokumentasjon av kvantitative kliniske krav
  • individuell plan for praksis som grunnlag for forventningssamtale
  • selvstudium
  • refleksjonsgruppe
  • skriftlig selvvurdering i forkant av midt- og sluttvurdering

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum.
Andreasen, S., Backe, B., Jørstad, R. G. & Oian, P. (2012). A nationwide descriptive study of obstetric claims for compensation in Norway. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 91(10):1191-5. https://doi: 10.1111/j.1600-0412.2012.01409.x.
Carayon, P., Wetterneck, T.B., Rivera-Rodriguez, A. J., Hundt, A. S., Hoonakker, P., Holden, R. & Gurses, A. P. (2014). Human factors systems approach to healthcare quality and patient safety. Applied Ergonomics. 45(1):14-25. https://doi: 10.1016/j.apergo.2013.04.023.
Eriksen, T. H. & Sørheim, T. A. (2014). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal (deler av boka)
Doyle, C., Lennox, L. & Bell, D. (2013). A systematic review of evidence on the links between patient experience and clinical safety and effectiveness. British Medical Journal Open. 3;3(1). https://doi: 10.1136/bmjopen-2012-001570.
Johansen, L. T., Braut, G. S., Andresen, J. F. & Øian, P. (2018). An evaluation by the Norwegian Health Care Supervision Authorities of events involving death or injuries in maternity care. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. https://doi: 10.1111/aogs.13391.
Marshall, J. & Raynor, M. (2014). Myles Textbook for midwives. London: Churchill Livingstone Elsevier. (kapittel 27)
Pronovost, P. J., Holzmueller, C. G., Ennen, C. S. & Fox, H. E. (2011). Overview of progress in patient safety. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 204(1):5-10. https://doi:10.1016/j.ajog.2010.11.001.
Simkin, P. & Ancheta, R. (2016) The labor progress handbook. Wiley-Blackwell (408 sider)
Sutton, E., Eborall, H. & Martin, G. (2014). Patient Involvement in Patient Safety: Current experiences, insights from the wider literature, promising opportunities? Public Management Review. https://doi.org/10.1080/14719037.2014.881538.
Viken, B. & Kumar, B. (2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget (deler av boka)
Wiig, S., Storm, M., Aase, K., Gjestsen, M. T., Solheim, M., Harthug, S., Robert, G. & Fulop, N. (2013). Investigating the use of patient involvement and patient experience in quality improvement in Norway: rhetoric or reality? BMC Health Services Research. https://doi: 10.1186/1472-6963-13-206.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.09.2019

Historikk