en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MHV261_1

Helseteknologi i en klinisk hverdag

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


NB! Emnet tilbys ikke studieåret 2019/2020.

Helseteknologi i helsevesenet har eskalert i siste årene, men det har vært overraskende lite oppmerksomhet innenfor fagområder som omhandler helseteknologi og en digitalisert helsetjeneste. Dette har betydning for kunnskapsnivået og hvor forberedt helsepersonell og pasienter er på hvordan helseteknologi endrer hverdagen. Emnet legger vekt på refleksjoner og forståelse av de mange omstillinger helsepersonell og pasienter må forholde seg til når helseteknologi anvendes ved for eksempel oppfølging og behandling og kontakt med helsevesenet. Dagens organisering av helsetjenesten blir på mange måter utfordret i møtet med den nye teknologien. Dette emnet gir økt grunnlag for økt bevissthet på hvordan utvikling og implementering av helseteknologi kan skape muligheter og utfordringer for både helsepersonell og pasienter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
  • har grunnleggende forståelse av hvordan helseteknologiske løsninger virker inn på fag og praksis
  • kan reflektere over offentlige og politiske planer og strategier for helseteknologi i helsesektoren
  • har bred kunnskap om hvordan helsepersonell kan bidra til å stimulere til motivasjon og self-management for personer med helseutfordringer
  • har inngående kunnskap om de muligheter og utfordringer helseteknologi kan ha i helsetjenestetilbudet til personer med helseutfordringer

Ferdigheter
Kandidaten
  • kan identifisere, definere og vurdere sammensatte helseteknologiske utfordringer for helsepersonell og pasienter
  • kan anvende relevante teorier om motivasjon og selv-management relatert til helseteknologiske løsninger for ulike pasientgrupper
  • kan analysere helseteknologiske problemstillinger knyttet til ulike pasienter og kontekster og formulere faglige resonnementer
  • kan analysere spenningsforholdet mellom pasienter som aktiv og fullverdig bruker av helseteknologi og bruk av helsetjenesten

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan reflektere over etiske og juridiske problemstillinger relatert til bruk av helseteknologiske løsninger
  • kan reflektere over sammenhengen mellom sykdomsbelastninger, motivasjon og self-management
  • kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
  • kan analysere empirisk forskning om hvordan personer med helseutfordringer opplever helseteknologi i hverdagen
  • kan identifisere relevante problemstillinger knyttet til fagfeltet helseteknologi
  • kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor helseteknologi

Innhold

Emnet gir innsikt i helseteknologiske muligheter og utfordringer i en klinisk hverdag. Helseteknologi er et viktig satsingsområde innenfor helsetjenesten og et grenseoverskridende felt. Den utfordrer og endrer måten vi tenker, arbeider og organiserer oss på og skaper nye muligheter for både helsepersonell og pasienter. Den gir pasienter mulighet til å ta ansvar for egen helse, samtidig som ikke alle pasienter føler seg i stand til å ta det ansvaret som kreves. Sentrale begreper som inngår i studiet er derfor motivasjon og «self-management».
Helseteknologi utfordrer også helsepersonell, men hvilke utfordringer står man overfor ved innføring av ny teknologi i helsetjenesten? Dette er temaer som studien vil fokuserer på, og vil gi grunnlag for økt bevissthet og refleksjon rundt betydningen av helseteknologi i en klinisk hverdag, hvor motivasjon og self-management inngår som sentrale begreper.
Pensum utgjør ca. 800 sider.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen1/16 timerA - F
Ingen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell oppgave
Arbeidskravet er en individuell oppgave. Det skal gjøres litteratursøk innenfor området helseteknologi, men studentene oppfordres til å avgrense søket til en aktuell sykdom eller et relevant temaområde. Arbeidet skal munne ut i et notat på ca. 1500 ord som gir en oversikt over aktuell litteratur og nyere forskning på det valgte området.
For vurdering av arbeidskravet brukes evalueringsuttrykket godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Fagperson(er)

Studieprogramleder
Hildegunn Sagvaag , Margareth Kristoffersen
Emneansvarlig
Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal

Arbeidsformer

Kurset er basert på forelesninger, gruppe- og individuelt arbeid, samt selvstudium. Studentaktiv metodikk er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. Erfaringer fra praksis samt erfaringer fra bruk av helseteknologi vektlegges.
Merk: Dersom lavt antall påmeldte studenter kan emnet bli organisert som veiledet lesekurs.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kronisk sykdom i et brukerperspektiv I: Å leve med kronisk sykdom (MHS261_1) 10

Åpent for

Helsesykepleie - master
Helsevitenskap - Masterstudium

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i pensum/litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Barnard, A and Sandelowski, M (2001): Technology and humane nursing care: (ir)reconcilable or invented difference? Journal of Advanced Nursing 34(3), 367-375
Dwarswaard, Jolanda ; van de Bovenkamp, Hester (2015): Self-management support: A qualitative study of ethical dilemmas experienced by nurses. Patient Education and Counseling, Vol.98(9), pp.1131-1136.
Hofmann, B. (2010): Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notat fra Kunnskapssenteret. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo. (s.69).
Karlsen, B. (2011): Den individuelle veiledningssamtalen - nøkkel til bedret mestring? I A. Skafjeld og M. Graue (red.). Diabetes. Forebygging, oppfølging, behandling (s. 216 - 233). Oslo: Akribe.
Lie, S.S; Karlsen, B; Oord, E.R; Graue, M; Oftedal, B. (2017): Dropout From an eHealth Intervention for Adults With Type 2 Diabetes: A Qualitative Study Journal of medical internet research vol. 19. 5.(pp.1-11).
Lupton, Deborah (2018): Digital Health. Critical and Cross-Disciplinary Perspectives. Routledge, London and New York (s. 127).
Oftedal et al (2018): Reconfiguring clinical communication in the electronic counselling context: The nuances of disruption. Nursing Open (accepted)
Sassen, B. (2018): Nursing: Health Education and Improving Patient Self-Management (pp. 141 - 178). Springer (ebook) https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-319-51769-8
Schulman-Green, D; Jaser, S; Martin, F; Alonzo, A; Grey, M; Mccorkle, R; Redeker, N.S; Reynolds, N; Whittemore, R. (2012): Processes of Self-Management in Chronic Illness. Journal of Nursing Scholarship, Vol. 44(2), pp.136-144
Taylor, S. E. (2015): Health Psychology. (8th edition) Boston: McGraw Hill. International Edition. Kap. 11, 13 (69 s.).


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.09.2019

Historikk