en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MGL1090_1

Mat og helse (1.-7. trinn)

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Studentene skal kunne lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale kostanbefalinger, redegjøre for matens sammensetning, omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, samt kunne kommunisere denne kunnskapen i skolen. Grunnleggende ferdigheter som lesing, regning, muntlig, skriftlig og IKT er i sterk fokus. Studentene skal kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, med fokus på elevers første møte med skolefaget "Mat og helse".
Kunnskap
Studenten
  • Har kunnskap om fagets historie, sentrale styringsdokumenter og nasjonale kostanbefalinger
  • Har kunnskap om matvaregrupper og trygg, bærekraftig og etisk mat
  • Har kunnskap om kulturelt mangfold i mat- og måltidsordninger
  • Har kunnskap om barn og unges matvaner, kostholds utfordringer og smaksutvikling
  • Har kunnskap om hvordan didaktiske planleggingsmodeller kan anvendes i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
  • Har kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale kostanbefalinger
  • Har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdighetene har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
  • Har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter
Studenten
  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring og grunngi faglige og didaktiske valg
  • Kan anvende ulike teknikker, matlagingsmetoder og redskaper til å lage trygg mat med fokus på smak, matglede og helsefremmende dimensjoner
  • Kan bruke digitale verktøy og medier både i praktiske og teoretiske leksjoner
  • Kan kritisk vurdere kostholdsinformasjon og undervisningsmateriell fra ulike kilder
  • Kan bruke fagbegrep og anvende forskningsbasert kunnskap
  • Kan tilrettelegge læringsaktiviteter som utvikler elevenes kunnskap, matglede, motivasjon og ferdigheter til å foreta reflekterte matvarevalg
  • Kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov

Generell kompetanse
Studenten
  • Kan se faget mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv
  • Kan benytte faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena
  • Kan ta ansvar for lokalt læreplanarbeid og drifte undervisningsressursene i mat og helse

Innhold

Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være lærer i mat og helse på 1.-7. trinn i grunnskolen og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Muntlig/praktisk prøve og skriftlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Muntlig/praktisk prøve1/2105 minutterA - FAlle.
Skriftlig eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
*Praktisk gruppeeksamen (praktisk/didaktisk). Individuell karakter A - F (20% av karakteren baseres på gruppearbeid, 80% på individuelle prestasjoner). Omfang: 24 timer til forberedelse + 1 t. og 45 min (totalt 26 timer) til gjennomføring av det praktiske/didaktiske opplegget. Dette vil tilsvare en 3-timers undervisnings økt i skolen (der spising/rydding er trukket fra)

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Arbeidskrav
Gruppearbeid og oppgaver vurderes til godkjent/ikke godkjent, og må vurderes til godkjent for å gå opp til praktisk eksamen. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i emnet grunnet gruppebasert undervisning i alt praktisk arbeid.
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Merete Hagen Helland
Faglærer
Margit Vea
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack
Instituttleder
Elin Marie Thuen
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, oppgaver, praktisk arbeid og selvstudium.
  • Forelesninger (55 timer)
  • Praktiske arbeid på kjøkken (totalt 130 timer)
  • Oppgaveskriving (3 stk) relatert til grunnleggende matvareteknikker (totalt 15 timer)
  • En fordypningsoppgave tilknyttet dataprogrammet "Kostholdsplanleggeren". Arbeidsmengde tidfestes til 24 timer.
  • Utarbeidelse av ett praktisk didaktisk undervisningsopplegg tilpasset valgt trinn i grunnskolen (totalt 5 timer)
  • Det skal også utarbeides ett praktisk didaktisk gruppearbeid tilknyttet årsplanarbeid, 6. trinn, i grunnskolen (totalt antas det å benytte 40 timer på denne oppgave/gruppearbeid).
  • 2-3 ekskursjoner (totalt 20 timer)

Matvarekostnader kr. 1000/semester (dekker matvareutgifter studentene uansett vil ha i eget kosthold) + kr 40 for 2 stk Matopedia bøker (20kr/stk). Totalt 1040.
Privatister

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Amland, A. G. et al (2007) Kokebok for alle Bokmål Gyldendal undervisning
Andersen, W. (red.) (2017) Kokeboka. Oslo: Cappelen Damm A/S.
Bere, E., Andersen, L.F., Klepp, K-I. (2009) Ernæring og kosthold: utfordringer og muligheter i ungdomsårene. Hentet fra boken: Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk*
Bere, E., Øverby, N.C. (2011). Om mat og ernæring. En introduksjon til hva man bør spise (ikke kap 6+7). Kristiansand: Høyskoleforlaget
Bjerkås, A., Mathisen, G.H. (2018). Bra mat - Hva forskningen forteller oss. Humanist forlag. ISBN: 9788282821605
Departementene (2017) Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021)
Distad Wagenius, M.K. (2010). Vurdering på barnetrinnet. Mat og helse i skolen. Nr.1, s 13-15*
Fauskanger, J., Mosvold, Reikerås, E. (2009) Å regne i alle fag. Kap.15; 213-225. Oslo: Universitetsforlaget*
Fevang Jensen, I. L., Fjær, M. (2007). Vurdering i faget mat og helse. Mat og helse i skolen 1, 18-19*
Fevang Jensen, I.L. (2010) Kapittel 13: Vurdering for og vurdering av læring i mat og helse i (s178-189) i Vurdering for læring i fag av Dobson, S, Engh, R. (red.). Høyskoleforlaget AS, Kristiansand*
Folkehelseinstituttet (2014). Kosthald. Kapittel i Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge (13 sider).
Folkehelseinstituttet (2017). Overvekt og fedme. Kapittel i Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge (11 sider).
Gastronomi med Henry Notaker. filmserie (hentet 16.05.18)
Genmodifisert mat Nettside: http://www.matportalen.no/merking/tema/genmodifisert_mat_gmo/
Halvorsen, E.M. (2008) Didaktikk for grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget (Del 1; 9-97 + Kapittel 12; 283-299)
Helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen: Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. IS-1229
Helsedirektoratet (2011)«Kap 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet», hentet fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. IS-1881*
Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole
Helsedirektoratet (2014). Rapport: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS-2170
Helsedirektoratet (2012) Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11
Helsedirektoratet (2016) Rapport: Ungkost 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge.
Helsedirektoratet (2017) Rapport: Utviklingen i norsk kosthold 2017. IS-2680
Helsedirektoratet (2017) Handlingsplan for bedre kosthold - i korte trekk
Helsedirektoratet (2014) Tiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen. IS 2193.
HelsedirektoratetNøkkelhullet
Helsedirektoratet. Kostholdsråd
Helsedirektoratet. Mat og helse
Helsenorge.no Matallergi
Helsenorge Små grep for et sunnere kosthold
Helsedirektoratet (2015) Kostholdsråd
Hernes, S., Harman, B. (2000) mat kultur helse: Ressursbok for lærere. Bergen: Fagbokforlaget.
Holte, A., Wilhelmsen, U. (red) (2009) Mat og helse i skolen - en fagdidaktisk innføring. Del 1; 7-37; Del 2; 37-101, Del 3; 101-169; Del 4; Del 5; 231-270+287-301. Bergen: Fagbokforlaget
http://www.framtiden.no/ (tips til en mer bærekraftig hverdag)
Hveem, M., Ledsaak, O. (1994) Kompendium i eksperimentell matlaging. (Kap 2) Høgskolen i Akershus*
Julekakekjemi- og litt fysikk (artikkel fra www.naturfag.no)*
Kostplanleggeren
Norsk Cøliakiforening, utleverte brosjyrer
Notaker, H. (2006). Mat og måltid. Del 1&2. Oslo, Aschehoug*
Nymoen, L.L., Haugen, M., Meltzer, H.M. (2009) Kosthold og bærekraftig utvikling. Hvordan kan vi som fagfolk bidra til at befolkningen spiser mer miljøvennlig. Norsk tidsskrift for ernæring. Nr2*
Selvåg, H.J. (2007) Mat og helse på 5.-7. trinn. Hvordan gjør vi det? Mat og helse i skolen (1)*
Torjusen, H, Wittersø, G. (1998) Bærekraftig matforbruk. Rapport. Oslo: SIFO rapport 11/98*
Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. (2009) Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Artikkel 1; 18-32, Artikkel 13; 242-259. Oslo: Universitetsforlaget*
Utdanningsdirektoratet Kunnskapsløftet - Læreplan i mat og helse.
Utdanningsdirektoratet Mat og helse - Veiledning til læreplanen
Wilhelmsen, B.U. & Holthe, A. (2010). Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen - barnehagen som arena for folkehelsearbeid (Kap 2; 32-48) Oslo: Universitetsforlaget*
Wilhelmsen, B.U, Korsnes, B, Wolstad, Å. (2001). s117-141 i Heimkunnskap for lærerutdanningen. NKS Forlag*
Utdelt litteratur og nettsteder (litteratur merket med * finnes i kompendium Mat og helse)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.09.2019

Historikk