en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MGL1051_1

Samfunnsfag 2 (1.-7. trinn)

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Samfunnsfag 2 skal gi kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget, bestående av historie, samfunnskunnskap, geografi. Tema knyttet til globale, nasjonale og lokale relasjoner undervises og diskuteres i Samfunnsfag 2. Globale maktrelasjoner og migrasjon vil stå sentralt.
Man trenger ikke ha Samfunnsfag 1 for å kunne begynne på Samfunnsfag 2.

Læringsutbytte

KUNNSKAP
Kandidaten har:
  • Kunnskap om utvalgte teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
  • kunnskap om utvalgte tema i fagdidaktisk teori og forsking
  • Kunnskap om sentrale problemstillinger knytte til statsdanning, menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati
  • Kunnskap om samer som urfolk og kjennskap til urfolksproblematikk i internasjonalt perspektiv
  • Kunnskap om samspillet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling
  • Kunnskap om økonomiske strukturer, verdiskaping, makt og marked

Kunnskap om utvalgte konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
FERDIGHETER
Kandidaten kan:
  • Arbeide med verdier ar og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevene
  • Kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
  • Kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov
  • Finne, vurdere og tolke ulike typer kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevene sin kritiske kompetanse og kreativitet
  • Planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet med særlig vekt på begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter
  • Kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgerskap, samarbeid og konfliktløysing

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten kan:
  • Legge til rette for at elevene kan reflektere over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenking og kreativitet
  • Legge til rette for at elevene skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster og for refleksjon over hvordan historie og kultur blir etablert
  • Kan bidra til endringsprosesser og samfunnsfaglige nytenking i skolen og involvere lokalt samfunnsliv i opplæringa

Innhold

I samfunnsfaget skal studentene gjennom å tilegne seg kunnskap og myndiggjøring, utvikle sin evne til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdier og holdninger som mangfoldige og demokratiske samfunn trenger. Særlig vekt skal legges på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål.
Tre kriger, første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen, står sentral i historieundervisningen. I samfunnsfagundervisningen er et viktig tema migrasjon og integrasjon, før og nå. Dessuten står menneskerettigheter og demokrati sentralt, herunder urfolksrettigheter. Olje og gass historie og politikk er en viktig ingrediens, både for å forstå vår nasjonale og lokale historie, men også for å diskutere økonomi og bærekraft.
Didaktikk for samfunnsfagene er et gjennomgående tema.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Muntlig eksamen og 3 oppgaveinnleveringer
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell muntlig eksamen3/1030 minutterA - F
Oppgave 12/10 A - F
Oppgave 22/10 A - F
Oppgave 33/10 A - F
Oppgavene er av ulik størrelse (mellom 1 og 5 sider) og leveres på ulike tidspunkt gjennom semesteret.
Den muntlige prøven er individuell og på inntil 30 minutter.
Alle eksamensdelene må være bestått for å få karakter i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Kunnskapsquiz, Muntlig fremlegg, Studiebesøk/ekskursjoner, Obligatorisk fremmøte
For å kunne gå opp til eksamen skal studentene ha bestått en kunnskapsquiz. For å bestå må 80% av svarene være riktige. Alt gjennomgått pensum fram til quizen avholdes kan inngå som spørsmål.
Et muntlig fremlegg (15 minutter) i klassen.
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.
Det arrangeres kun studiebesøk og ekskursjoner i nærområdet og er av en varighet på mellom 2 og 8 timer. Deltagelse er nødvendige for å kunne nå læringsutbyttene. De eksemplifiserer og konkretiserer pensum og er obligatoriske. Det gis ikke fritak fra studiebesøk og ekskursjoner. Ved dokumentert sykdom gis det arbeidskrav som tilsvarer læringsutbyttene fra studiebesøk/ekskursjon.
Fordi undervisningen i stor grad involverer studentene og at arbeidsmåter og diskusjoner anses som viktige for å kunne utdanne seg til en god samfunnsfagslærer, kreves 80% tilstedeværelse i øvrig undervisning.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Tord Austdal
Faglærer
Nils Olav Østrem , Ole Kallelid , Marie Smith-Solbakken
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack , Kjersti Gjedrem
Instituttleder
Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, drøftinger i plenum, studentfremlegginger og ekskursjoner vil være aktuelle arbeidsformer. Studiet krever aktiv deltagelse av studentene.

Emneevaluering

Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg.

Litteratur


Introduksjon og styrende dokumenter for samfunnsfag (ca. 40 sider)
Aarre, Tone, Børhaug, Kjetil & Christophersen, Jonas. (2014). Samfunnskunnskap i skulen. I Introduksjon til samfunnskunnskap: Fagstoff og didaktikk (s. 14-35). Oslo: Det Norske Samlaget.
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. Trinn (2017). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn. Tilgjengelig fra https://www.udir.no/

Teori, Metode og fagdidaktikk (359 sider)
Fintland, Ine. (2017). en Archivarpost en af de faae Belønninger, en Stat har: Arkivarrollen og arkivfaglig ledelse på 1800-tallet. Heimen, 54(01), 86-104.
Fintland, Ine. (2018). Gjenopplivingen i arkivet: Narrativ polyfoni som didaktisk tilnærming i historiefaget. Heimen, 55(03), 264-278.
Heum, Trond. (2015). Film i historieundervisningen. Bedre skole, 2015(2), 54-58.
Götlind, Anna, & Kåks, Helena. (2014). Mikrohistoria: En introduktion för uppsatsskrivande studenter (s. 1-58). Lund: Studentlitteratur AB. [Utdrag]
Kjelland, A. et al. (2018). Mikrohistorie, fra lokalhistoriewiki.no.
Kvande, Lise & Naastad, Nils. (2018). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo 2018. [Utdrag]
Munslow, Alun. (2018). Narrative and history. Macmillan International Higher Education. [Utdrag]
Munslow, Alun. (2018). Introduction. I A. Munslow (red.), Authoring the Past: Writing and Rethinking History (s. 1-6) New York: Routhledge.
Mykland, Liv. (2005). Håndbok for brukere av statsarkivene. Oslo: Universitetsforlaget. [Utdrag]
Sandmo, Erling. (2014). Tid for historie: En bok om historiske spørsmål. Oslo: Universitetsforlaget. [Utdrag]
Stugu, Ola Svein. (2008). Historie i bruk (s. 7-23). Oslo: Samlaget. [Utdrag]
Urvik, Mari. (2013). Pedagogikk og estetikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(06), 418-428.

Nettressurser til teori og metode:
Portal/Fagbokforlaget: Oppføringene «Bilder og film i historieundervisningen», «Bildeanalyse», «Filmtips» og «Om historisk person på film», hentet fra http://portal.fagbokforlaget.no
Søk og skriv: Kildebruk og referanser, http://sokogskriv.no

Olje og energi: Norsk oljehistorie, energipolitikk, arbeidsliv, lokalsamfunn (160 sider)*
Fanebust, Frode & Smith-Solbakken, Marie. (2018). Nordsjødykkerne. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/nordsjødykkerne
Fintland, Ine. (2018). Petroleum Wives Club. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Petroleum_Wives_Club
Gjerde, Kristin Øye. (2002). «Stavanger er stedet»: Oljeby 1972-2002. Stavanger: Norsk oljemuseum.
Gjerde, Kristin Øye & Rygge, Helge. (2009). Nordsjødykkerne. Stavanger: Wigestrand. [Utdrag]
Gjerde, Kristin Øye. (2015). Sprenger grenser: Vann, avløp og renovasjon i regionens tjeneste. Stavanger: IVAR & Wigestrand Forlag. [Utdrag]
Hadland, Gunleiv. (2015). Kraft fra land. I Norsk oljemuseums årbok 2015 (s. 97 – 102). Stavanger: Norsk oljemuseum.
Kongsnes, Ellen. (2013). De glemte ofrene. Stavanger Aftenblad, Aenergi. [Særtrykk, PDF]
Meland, Trude. (2017). Sikkerheten utfordres. I Norsk oljemuseums årbok 2017 (s. 37-53). Stavanger: Norsk oljemuseum.
Myhre, Aslak Sira. (2016). Oljeunge. I Norsk oljemuseum årbok 2016 (s. 19-31). Stavanger: Norsk oljemuseum.
Ommundsen, Arild Ø. (2016). Oljeunge [Spillefilm]. Stavanger: Norsk oljemuseum.
Renberg, Tore. (2016). Oljeungene. I Norsk oljemuseum årbok 2016 (s. 66-75). Stavanger: Norsk oljemuseum.
Ryggvik, Helge & Smith-Solbakken, Marie. (2018). Norsk oljehistorie. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Norsk_oljehistorie
Smith-Solbakken, Marie & Fremo, Anja W. (2018). Oljeunge, I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/oljeunge
Smith-Solbakken, Marie & Dale, Emil Aall. (2018). Alexander L. Kielland-ulykken. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Alexander_L._Kielland-ulykken
Smith-Solbakken, Marie & Weihe, Hans-Jørgen Wallin. (2019). Alexander L. Kielland-ulykken 1980: Fortielsen og forbitrelsen. Arbeiderhistorie, 23(01), 189-213.

Nettressurser og dokumentarer til olje og energi:
Meland, Trude, Arbeidsliv og dagligliv på Frigg. Hentet fra http://www.kulturminne-frigg.no/
*Dokumentarer tilrettelagt etter oppgavevalg:
NRK (1979). Arbeidsplass Nordsjøen. 7 episoder. https://tv.nrk.no/serie/arbeidsplass-nordsjoeen/1979
NRK (2013). Tidsvitne. Episode: Alexander Kielland. https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/2/avspiller
NRK (2018). Planet plast. Line redder verden https://tv.nrk.no/serie/planet-plast/MDHP11030318/sesong-1/episode-3
NRK (2018). https://tv.nrk.no/serie/lykkeland. [Hele sesong 1].
NRK (2019). Hele historien. Alexander Kielland. Oljeplattformen som veltet (1-3) https://radio.nrk.no/podkast/hele_historien/nrkno-poddkast-26578-150360-26032019230300

Lokalmiljø: Skole, barn, livssituasjon, motstand under verdenskrigene (210 sider)
Benum, Edgeir. (2019). 100 000 russerfanger i Norge. fra Norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo.
Brazier, Eirik & Kirkhusmo, Anders. (2019). Første verdenskrig. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/første_verdenskrig
Grimnes, Ole Kristian. (2019). Norge under andre verdenskrig. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig
Grimnes, Ole Kristian. (1972). Sabotasjen i norsk og dansk motstandsbevegelse, i Motstandskamp, strategi og marine-politikk (s. 9-36). Oslo: Universitetsforlaget.
Hvam, Sondre Brandsæter. (2016). Sola hovedflystasjon som fremskutt krigsbase for amerikanske flystyrker: Brudd eller videreføring av tidligere politikk? Historisk Tidsskrift, 94(4), 514–538.
Hvam, Sondre Brandsæter. (2017). De lette stridsvognene på Jæren - I skyggen av den kalde krigen. Norsk museumstidsskrift, 3(01), 20-38.
Hvam, Sondre B. (2019). I dag, i fredstid, kreves det atter offervilje fra våre flygere. Arbeiderhistorie, 23(01), 167-187.
Lange, Even. (2019). Natomedlemskap og blokkpolitikk, fra Norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo.
Levin, Irene. (2009). Det jødiske barnehjemmet og Nic Waal. Tidsskrift for Norsk psykologforening 46(1), 76-80.
Njølstad, Olav. (2018). Atomfrykt, fra Norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo.
Nygaard Pål. (2019). Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig, fra Norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo.
Nøkkelby, Bernt & Gjeltnes, Guri. (2010). Barn og krigen. Oslo: Aschehoug. [Utdrag]
Dessingue, Alexandre, Smith-Solbakken, Marie, Weihe & Wallin, Hans-Jørgen. (2009). De som var i krig - krigen dag for dag og grav for grav. I A. Dessingue, M. Smith-Solbakken, Weihe & H. Wallin (red.), Krigsminner Sola - Krigsgraver (s. 25-85). Stavanger: Hertervig Akademisk.
Pharo, Helge. (2019). Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse, fra Norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo.

Nettressurser til lokalmiljø og verdenskrigene:
Grünfeld, Nina, (2015). Ninas barn/en ren rase. https://tv.nrk.no/program/KMTE30002113 [OBS! tilgjengelig til 24.august 2019 klokken 00.00 på NRKTV].
Haugland, May-Kristin Bø (2006). Gutten i den stripete pyjamas av John Boyne på 9. trinn. I Håland, A. (red.). Bok i bruk på åttande til tiande trinn (s. 42-44). Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking/UiS.
Heimstad, Per Olav. (2019). Gutten i den stripete pyjamas, filmstudieark fra Filmweb.no. https://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1198225.ece
Heimstad, Per Olav (2019). Ninas barn, filmstudieark fra Filmweb.no. https://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1272615.ece
Herman, Mark. (2008). Gutten i den stripete pyjamas [Spillefilm]. Miramax Films.
NRK. (2015). Barn i krig. https://www.nrk.no/barnikrig/flukten-fra-barnehjemmet-1.12215611
NRK. (2013). Apokalypse første verdenskrig. Første verdenskrig var den blodigste konflikten verden har sett. Helvete 4. Frank dokumentarserie. (Tilgjengelig til 31. august 2021 kl. 23:59). https://tv.nrk.no/serie/apokalypse-foerste-verdenskrig/sesong/1/episode/3/avspiller
NRK. (2012). Apokalypse – Hitler. Dokumentarserie om Adolf Hitlers vei til makten. https://tv.nrk.no/serie/hitlers-vei-til-makten/sesong/1/episode/2/avspiller
Poppe, Erik. (2016). Kongens nei [spillefilm]. Oslo: Paradox.
Zandvliet, Martin. (2016). Under sanden [spillefilm]. Oslo: Nordisk Film.

Migrasjon og interkulturelle relasjoner (212 sider)
Odden, Gunhild. (2018). Internasjonal migrasjonsforståelse: En samfunnsvitenskapelig innføring. Bergen: Fagbokforlaget.

Bærekraftig utvikling: Globale sosiale, politiske og økonomiske forhold (300 sider)
Diamond, Jared. (2003 [1987]). The Worst Mistake in the History of the Human Race, I Brown, P., & Podolefsky, A. (red.). Applying cultural anthropology: An introductory reader (6. utg.). Boston: McGraw-Hill.
Eidsvik, Erlend, Kolstad, Erik W. Nielsen, Pål R & Vågnes Vibeke. (2019). Verda og vi. Oslo Det Norske Samlaget. [Utdrag]
Feldberg, Karen Brit. (2013). Hva betyr utdanning for utvikling? I Eriksen, T. L. & Feltberg, K. B. (red). Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 161-186). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Hansen, Ketil Fred. (2013). Stat og regimer i Afrika sør for Sahara. I Eriksen, T. L. & Feltberg, K. B. (red). Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 261-286). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Myhre, Aslak Sira. (2010). Den nye dommedagsprofetene. Samtiden 2010(3), 30-43.
Sønneland, Anne Margrethe & Leer, Lars. (2013). Sosiale bevegelser; Kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika. I Eriksen, T. L. & Feltberg, K. B. (red). Utvikling: En innføring i utviklingsstudier (s. 239-260). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Menneskerettigheter (147 sider)
Ekeløve-Slydal, Gunnar M. (red.). (2014). Menneskerettigheter: En innføring. Oslo: Humanist forlag. [Utdrag]
Høstmælingen, Njål. (2006/2014). Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget. [Utdrag]
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). (1989/2017). ILO konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Regjerningen.no
- Inntil 30 sider selvvalgt pensum som dekker problemstillinger innenfor temaet menneskerettigheter

Urfolk (300 sider)
Barth, Fredrik. (1991). Andres liv - og vårt eget. Oslo: Universitetsforlaget. [Utdrag]
Hovland, Arild. (1996). Moderne urfolk. I Moderne Urfolk: Samisk ungdom i bevegelse (s. 204-233). Oslo: Cappelen akademisk.
Kvande, Lise. (2015). Etnopolitiske utmaniar i historieformidling - Grunnforteljingar om samefolket i Noreg. Nordidactica: Journal of Humanities and Social Science Education, 2015 (4), 86-105.
Midtbøen, Arnfinn H. & Orupabo, Julia & Røthing, Åse. (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge. I Brandal, Nik., Døving, Cora Alexa & Plesner, Ingvill Thorson (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 255-268). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Nergård, Jens-Ivar. (2019). Dialoger med naturen: Etnografiske skisser fra Sápmi. Oslo: Universitetsforlaget.
Niemi, Einar. (2017). Fornorskningspolitikken overfor samene og kvenene. I Brandal, Nik., Døving, Cora Alexa & Plesner, Ingvill Thorson (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 131-149). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Inntil 10 sider pensum som dekker dagsaktuelle problemstillinger innenfor emnet
(Totalt sideantall ca. 1750)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.10.2019

Historikk