en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MGL1042_1

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 1-7)

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten skal etter fullført og bestått emne ha følgende læringsutbytte:
  • Kunnskap om historisk utvikling, lære, sentrale hellige tekster, praksis, etikk og estetiske uttrykk i de fire verdensreligionene hinduisme, buddhisme, jødedom og islam
  • Kunnskap om samisk religion, sikhisme, bahai, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av de siste Dagers Hellige og alternativ spiritualitet historisk og aktuelt
  • Oversiktskunnskap om religioner i Norge i dag og om religion som fenomen i det moderne samfunnet
  • Kunnskap om humanisme som livssyn og livsholdning
  • Kunnskap om hovedtrekkene ved grunnskolefagets historie, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning
  • Kunnskap om sentrale fagdidaktiske begreper, aktuelle utfordringer for faget, og arbeidsmåter i faget med vekt på trinn 1-7
  • Kunnskap om barns og unges gudsbegrep, religiøse forestillinger og samspillet med sosiokulturelle omgivelser, og hvilken rolle seremonier og høytider kan ha for barn og unge
  • Kunnskap om forholdet mellom menneskerettigheter og barnekonvensjoner, og undervisning om religion, og om samarbeid mellom skole og hjem

Ferdigheter
Kandidaten skal etter fullført og bestått emne ha følgende læringsutbytte:
  • Peke på likheter og ulikheter mellom de forskjellige religioner og religiøse tradisjoner og deres historiske utvikling
  • Forstå ulike måter å tolke hellige skrifter på og gjenkjenne estetiske uttrykk i ulike religioner
  • Peke på sammenhenger mellom sosiokulturelle og religiøst forhold
  • Identifisere humanistisk tenkning i sekulære og religiøse tradisjoner
  • Diskutere anvendelse av ulike arbeidsmåter i faget i forhold til de aktuelle trinnene med bruk av fagdidaktiske begreper
  • Planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning på en selvstendig og faglig måte med vekt på realisering av lærings- og danningsmål og med bruka av varierte arbeidsmåter (jf praksis)
  • Reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, læremidler, undervisning og egne holdninger og utvikling som yrkesutøver
  • Legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen, samt bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte

Generell kompetanse
Kandidaten skal etter fullført og bestått emne ha følgende læringsutbytte:
  • Yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • Vurdere elevenes læring
  • Legge til rette for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • Forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn

Innhold

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 i MGL 1-7 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Det består av to emner: KRLE 1, emne 1 og KRLE 1, emne 2. Faget bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 5-årig master. Sammen med denne studieplanen utgjør den det forpliktende grunnlaget for UiS, lærere og studenter. Studieplan konkretiseres gjennom semesterplaner for de ulike fagemnene.
Faget står i forhold til grunnskolefaget og gjeldende læreplanverk for grunnskolen. Fagemnene, fagperspektivene og didaktisk tilnærming i skolefaget, står sentralt i utdanningen. I undervisningen vil en sikte inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 1.-7. årstrinn i grunnskolen. Dette for å ivareta fagets særegne profil og differensiering.
Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål. Det gjenspeiler at kristen tro og tradisjon sammen med humanistisk arv og tradisjon i særlig grad preger norsk skole og samfunn, samtidig som religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet.
Studiefaget vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.
Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra teologi, religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.
Emnet 2 dekker de siste 15 studiepoengene i KRLE 1 i grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7. Emnet gir innføring i to av de fire hovedområdene i studiefaget: Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Selv om fagdidaktikk er et eget emneområde i emne 2 i KRLE 1, inngår fagdidaktiske perspektiver i alle emneområdene i emne 2.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Studiefaget starter på et nivå som tilsvarer at studentene har faget Religion og etikk fra allmennfaglig studieretning i videregående skole.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Skriftlig eksamen holdes i slutten av semesteret. På eksamen kan det gis oppgaver fra hovedområdene Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk.
For å få godkjent emnet i studiefaget må studentene ha bestått de faglige kravene til praksisoppgave som er felles for emne 1 og emne 2, og skriftlig eksamen i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell praksisopgave, Oppmøte
  • Individuell praksisoppgave. For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til praksisoppgaven. (Denne praksisoppgave er felles for KRLE 1, emne 1 og emne 2)
  • 70 % obligatorisk frammøte

Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Jarle Stormark
Faglærer
Marianne Hafnor Bøe , Elisabeth Helland Bakka , Alessandro Falcetta , Ragnar Skottene
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom forelesninger, seminar, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktig del av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l.
Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til Midtøsten eller andre steder med faglig tilknytning i løpet av semesteret (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall).
Selvstudium er viktig studieform og en forutsetning for studiet. En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.
Forventet arbeidsomfang:
Arbeidsomfang for emne 1 (15 sp) og emne 2 (15 sp) i ett semester svarer til studium på heltid. Forventet arbeidsomfang for emne 2 i studieenheten er om lag 412 arbeidstimer som vil fordele seg om lag etter følgende arbeidsoppgaver: Undervisning: 86 timer; selvstudium: 240 timer; praksis (3 uker) og praksisoppgave: 68 timer; eksamensforberedelse og eksamen: 18 timer.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) (GLU1042_1) 15

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

  • Eidhamar, L.G. (red.): Religioner og livssyn. Høyskoleforlaget 2004
  • Sødal, H. K. m. fl.: Religions- og livssynsdidaktikk. En innføring. Høyskoleforlaget, 4. utg., 2008.
  • UFD: Gjeldende læreplan for grunnskolen.
  • Kompendium:Trude Fonneland og Torjer Andreas Olsen: «Samisk religion i dag: Kyrkjeliv, urfolksidentitet og nyreligiøsitet», i: Religion og livssyn 1/2015, ss. 7-14
  • Håkan Rydving: «Sami Religion», i Bredholt Christensen, Lisbeth; Hammer, Olav; Warburton, David. The Handbook of Religions in Ancient Europe. Durham: Acumen Publishing, 2013 (ss. 393-408).


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk