en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MGL1002_1

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, design og arkitektur (1.-7. trinn)

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kunst og håndverk 1 gir en generell innføring i områdene bilde, skulptur, arkitektur og design med vekt på bilde og skulpturområdet. Studiet skal ha en forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer og fagdidaktikk innen kunst og håndverksområdet. Innholdet i alle områdene vil bestå av tre komponenter: Praktisk estetisk arbeid, fagdidaktikk og kunst og kultur.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
  • har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetisk virkemidler som er vanlig i arbeid med bilde, skulptur, design og arkitektur
  • har kunnskap om faget som kilde til erkjennelse, dannelse, meningsskaping, kommunikasjon og identitetsutvikling
  • har kunnskap om psykologiske, kulturelle og sosiale faktorer som virker inn på barn og unges visuelle språk, kreativitet, lek og identitet
  • har kunnskap om det visuelle språkets rolle som byggestein for å ivareta og videreutvikle et demokrati i et flerkulturelt samfunn
  • har kunnskap om kunstteori og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være en ressurs for skapende arbeid og organisert læring
  • har kunnskap om hovedretninger innen bildekunst og skulptur de siste 250 år og om kunst, arkitektur og design i lokalmiljøet
  • har kunnskap om læreren som leder, tilrettelegger og veileder for barn og unges skapende prosesser, kunstopplevelser og refleksjon
  • har kunnskap om bærekraftige materialer og produksjonsprosesser

Ferdigheter
Studenten:
  • kan utvikle en idè til ferdig form i ulike materialer
  • kan eksperimentere med ulike materialer, redskaper, teknikker og estetiske virkemidler
  • kan bruke kunst, design, arkitektur, nærmiljøet og ulike tema som utgangspunkt for eget skapende arbeid og i undervisningssammenheng
  • kan anvende digitale verktøy i skapende arbeid
  • kan lage utstillinger av visuelle produkter
  • kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter
  • kan planlegge og vurdere undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplan for grunnskolen
  • kan tilrettelegge undervisning i grunnskolen slik at grunnleggende ferdigheter blir en naturlig del av faget

Generell kompetanse
Studenten:
  • kan bruke kunst, kultur og elevenes erfaringsverden som ressurs og utgangspunkt for oppgaver og faglige samtaler
  • har innsikt i og kan drøfte faget kunst og håndverks rolle i skolen i et moderne flerkulturelt samfunn med tanke på identitet, danning, kommunikasjon, bærekraftig utvikling og demokratisering
  • kan tilrettelegge for gode og meningsfulle kunst og kulturmøter og skapende prosesser for elever i grunnskolen
  • kan bruke faget kunst og håndverk i tverrfaglig og tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjon i opplæringen i samhandling med andre fag og som en del av skolehverdag generelt.

Innhold

Del 1. Praktisk estetisk arbeid
Det praktiske estetiske arbeidet vil være temaorganisert med utgangspunkt i hovedområdene til læreplan for grunnskolen. Studentene vil få direkte erfaring med ulike to- og tredimensjonale materialer og teknikker. Visuell kommunikasjon vil være et tema som går som en rød tråd gjennom alle områdene.
I bildeområde er fokuset rettet inn mot bilde som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel og mot studentenes egen bildefremstilling, eksperimentering og utforsking av ulike materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som form, farge, komposisjon og tekstur. Studentene vil få erfaring med ulike medium og teknikker som tegning, maling, grafikk, collage og digitale verktøy for å visualisere og uttrykke ideer, løse problemstillinger og forme bilder. IKT vil bli brukt som hjelpemiddel i skapende prosesser, digitale presentasjoner og formidlingsformer. Studentenes arbeid med todimensjonale uttrykksformer vil bli knyttet opp mot bildekunst og hvordan kunst kan være utgangspunkt for skapende prosesser.
Skulpturområde vil omfatte utforskning av skulptur som estetisk, visuelt og taktilt medium med vekt på fremstilling av ulike tredimensjonale uttrykk. Fokuset i undervisningen vil bli rettet mot prinsipper i oppbygging av form, estetiske virkemidler, skulptur og rommet, metoder til formidling av eget uttrykk, valg av hensiktsmessig materialer, redskaper og teknikker og håndverksmessige ferdigheter.
Oppsøkende virksomhet og teori om arkitektur i lokalmiljøet vil danne utgangspunkt for studentenes eget skapende arbeid i ulike materialer innenfor ulike områder som design og bilde. Eget skapende arbeid vil blant annet være knyttet opp mot tegning, grafikk og leire.
Del 2. Kunst og kultur
Studiet tar sikte på å gjøre studentene kjent med norsk og europeisk kunst de siste 200 år. Studiet fokuserer på kunst og arkitektur i lokalmiljøet gjennom oppsøkende virksomhet. Teori om kunst og formkultur vil bli satt inn i en pedagogisk sammenheng; kunst som kilde til innsikt, forståelse, opplevelse, refleksjon og inspirasjon for skapende arbeid. Studiet vil også inneholde bildeanalyse, grunnleggende kunstteorier og bildegrammatikk/visuell kommunikasjon. Temaene i kunst og formkultur vil også være med å danne bakgrunn for studieturen som ligger til emnet Kunst og håndverk II.
Del 3. Fagdidaktikk
Fokus i studiet er rettet mot læreren som kulturbygger og eleven som aktør i skapende prosesser. Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge og tilrettelegge for undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner.
Tema for fagdidaktikken vil være:
· læreplanen for grunnskolen
· ulike perspektiv på kreativitet og skapende prosesser
· eleven som aktør i møte med kunst, design og arkitektur. Leken, det narrative, det dialogiske, kommunikasjonen, det erfaringsbaserte og det relasjonelle
· faget kunst og håndverk i et postmoderne flerkulturelt samfunn
· kommunikasjon, meningsskaping, identitet og dannelse. Visuell kommunikasjon, demokrati og medborgerskap
· læreren som kulturbygger
· læreren som tilrettelegger og veileder for barn i skapende prosesser
· den dobbelte didaktikk
· barns utvikling i to- og tredimensjonale materialer
· estetikk, estetiske læreprosesser og den estetiske dimensjon i skolen
· vurdering i faget kunst og håndverk
· grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverksfaget
- bærekraftig utvikling

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Undervisningsopplegg, refleksjonsoppgave og praktisk estetisk framlegg
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Undervisningsopplegg2/10 A - F
Refleksjonsoppgave2/10 A - F
Praktisk estetisk framlegg6/10 A - F
Eksamen består av tre deler.
1. Undervisningsopplegg. Vekting 2/10. Karakter A-F.
2. Refleksjonsoppgave. Vekting 2/10. Karakter A-F.
3.Praktisk estetisk fremlegg. Vekting 6/10. Karakter A-F.
Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Del 1: Undervisningsopplegg
En gruppeeksamen hvor studentene skal produsere et fagdidaktisk undervisningsopplegg knyttet til et eller flere av hovedområdene i grunnskolen. Oppgaven kan inneholde både kunsthistorie og fagdidaktikk. Omfang: ca. 3000 ord
Del 2: Refleksjonsoppgave
En individuell oppgave, hjemmeeksamen, der studentene reflekterer rundt et gitt tema som er tatt opp i undervisningen. Oppgaven skal være knyttet opp mot pensum eller en tidsaktuell artikkel som fokuserer på det valgte tema. Omfang ca. 2000 ord
Del 3: Praktisk estetisk fremlegg
Individuelt fremlegg av fire praktisk estetiske tema og en animasjonsfilm som gruppeoppgave, med skriftlige og visuelle dokumentasjoner. Individuelt praktisk estetisk arbeid består av ferdige produkt og prosess innen to- og tredimensjonale materialer knyttet til områdene bilde, skulptur, design og arkitektur som er produsert i løpet av semesteret. En av oppgavene skal bestå av en skriftlig og visuell dokumentasjon hvor studentene bruker kreativitetsteori som rammeverk for presentasjonen og som utgangspunkt for egne prosessrefleksjoner fra idè til ferdig produkt (ca.2000 ord). For de andre dokumentasjonene skal den skriftlige delen være enkel og bestå av kommentarer til skisser, foto, utprøvinger og eksperiment med materialer/teknikk/estetiske virkemidler fra idè til ferdig produkt. Ved semesterstart får studentene en liste over fremleggene.
Karakterskala: A - F, der A er beste karakter og F er stryk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk arbeidskrav, Obligatorisk oppmøte, 70%
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.
Timeplanlagt praktisk estetisk arbeid og teori som er knyttet opp mot arbeid på verksteder er obligatorisk. Gruppearbeid i fagdidaktikk, kunstanalyse og kunstekskursjoner i nærmiljøet er obligatorisk og må være bestått for å gå opp til eksamen. Ved fravær fra obligatorisk undervisning vil det i hvert enkelt tilfelle bli vurdert godkjenning eller underkjenning av studiet, men som hovedregel kreves det minimum 70% tilstedeværelse i emnet. Dersom arbeidskrav ikke innfris, vil studenten ikke få avsluttet vurdering.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Pia Susanne Wall , Torunn Paulsen Dagsland
Faglærer
Elin Austbø Simonsen , Hildegunn Kalviknes Tessmann , Pia Susanne Wall , Per Madland Schjelderup
Instituttleder
Elin Marie Thuen
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack , Kjersti Gjedrem
Praksiskoordinator
Kari-Anne Svensen Malmo

Arbeidsformer

Studiet vil bestå av en veksling mellom eget skapende arbeid og møte med kunst, arkitektur og design. Skapende arbeid, fagdidaktikk og kunst og formkultur vil i perioder bli integrert slik at det kan fremme en helhetsforståelse for faget. I andre perioder vil disse komponentene bli organisert atskilt. Arbeid på ulike verksted, forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, museums- og galleribesøk og ekskursjoner i nærmiljøet vil være arbeidsformer på studiet. Det vil være en veksling mellom sanseinntrykk, formell kunnskap, analyse, refleksjon, fabulering og handling i materialer. Veiledning og tilbakemelding fra faglærere og medstudenter gis både underveis og til slutt i studiet.

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Fagdidaktikk
Dagsland. (2015). Ringer i vann. Forskningsbasert kunst- og håndverksundervisning. Oslo. FormAkademisk.Vol8.No2(2015). https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/1412
Juell & Norskog. (2006). Å løpe mot stjernene: om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagboklaget
Kunnskapsdepartementet.(2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (Elementer av ny læreplan etter hvert som disse foreligger)
Nielsen.(2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: I går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.Kunnskapsløftet 2006, s. 85- 104)
Paulsen (1999 ).Hvis sko fikk tær. Aschehoug
Waterhouse,( 2013), I materialenes verden. Bergen. Fagboklaget. (s.41- 53, 107- 126)
Østergaard. (2013). Naturfag og kunst. Berøringer med verden. Bedre skole nr. 4
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_4_2013/BS-0413-WEB_Ostergaard.pdf*
Kompendium: Kunst og håndverk 1 (ulike fagdidaktiske artikler)
Kunst/ kunsthistorie
Danbolt. (1999). Blikk for bilder. Oslo: Norsk kulturråd
Glambek.(2001). Om kunst de siste 200 år. Oslo: Skolebokforlaget
Kompendium «Barnebokillustrasjoner»
Fagstoff
Kompendium: Frihåndstegning og farge
Itten (1995). Farvekunsten og dens elementer. Oslo:Forsythia
Div nettadresser om farge
Wegge (2015), Sløyd. Arbeid med tre. Volen:Tell forlag


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.09.2019

Historikk