en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MEN225_1

Anvendt forskningsmetode

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal utvikle studentenes innsikt i ulike forskningsdesign og ferdigheter i empirisk analyse av organisasjonsmessige og samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Studentene skal få kunnskap om de metodologiske forutsetningene for ulike forskningstradisjoner og lære seg noen av de mest sentrale analyseverktøy innenfor kvalitativ og kvantitativ samfunnsforskning. Målet med emnet er at deltakerne selv skal kunne bli i stand til å planlegge, vurdere, tilrettelegge og gjennomføre empiriske studier av samfunnsvitenskapelig problemstillinger.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studentene skal etter kurset kunne forstå de viktigste elementene som inngår i et forskningsdesign og hva slags vurderinger som ligger bak valg av forskningsdesign og metoder for å samle inn og analysere data. Studentene skal videre kunne utarbeide og formulere problemstillinger og forskningsspørsmål som kan gjøres til gjenstand for empiriske studier. Studentene skal også være i stand til å skille mellom ulike forskningstradisjoner og kjenne ulike metoders styrker og svakheter.
Kandidaten skal kjenne til sentrale begreper med relevans for kausal modellering og multippel regresjonsanalyse. Dette omfatter blant annet kunnskap om: kriteriene for årsaksforklaringer; ulike kausale mekanismer, som samspillseffekter, spuriøse, undertrykte og indirekte sammenhenger; feilkilder og statistisk usikkerhet; multippel regresjonsanalyse, inkludert regresjonsanalysens forutsetninger.
Ferdigheter
Studentene forventes å være i stand til å: utvikle og formulere problemstillinger; utarbeide empirisk forskningsdesign for å undersøke problemstillinger; samle inn, bearbeide og analysere empiriske data ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder; kritisk vurdere bruken av empiriske data i egne og andres undersøkelser.
I den kvantitative delen forventes det at kandidaten skal kunne gjennomføre regresjonsanalyser og fortolke resultatene fra disse. Dette omfatter blant annet at kandidaten: behersker regresjonsanalyser i analyseprogrammet SPSS; kan fortolke kausale mekanismer ved hjelp av stegvis regresjonsanalyse; kan kritisk vurdere kausale slutninger med utgangspunkt i kriteriene for kausalitet.
Generell kompetanse
Kandidatene forventes å kunne bruke kunnskapen og ferdighetene i utarbeidelsen av egne undersøkelsesopplegg og i vurderingen av andre empiriske studier.
Kandidaten skal kunne forstå og kritisk vurdere empirisk samfunnsforskning som benytter metodene som kurset dekker. I tillegg vil den generelle innføringen i forskningsdesign og metode bidra til at kandidaten kan vurdere bruk av data i offentligheten med et kritisk blikk. Kandidaten skal kunne oversette en faglig problemstilling fra eget interessefelt til et hensiktsmessig forskningsdesign. I tillegg til analyse- og tolkningsferdigheter omfatter dette kompetanse til å orientere seg i og anvende tilgjengelige datakilder, og kompetanse til å gjennomføre egen datainnsamling.

Innhold

Emnet består av tre hovedtema:
1. Problemformulering, forskningsdesign og metodevalg
Studentene skal under dette temaet lære seg hvordan en nærmer seg en vitenskapelig studie, herunder problemstilling og forskningsspørsmål, forskningsstrategier, bruk av teori, valg av data og analyse av data.
2. Anvendt kvalitativ metode
I denne delen vil studentene lære mer om de metodologiske forutsetningene for å gjøre valg mellom forskjellige metodiske tilnærminger og arbeidsformer. Begreper og perspektiver fra grunnleggende kvalitativ metodelære vil bli brukt og videreutviklet i gjennomgang av aktuell forskning - med eksempler som spenner fra feltarbeid med deltakende observasjon til analyse av tekster. Temaer som etikk og retningslinjer for datainnsamling og personvern blir gjennomgått.
3. Anvendt kvantitativ metode
Modellering av årsakssammenhenger står sentralt i denne delen av emnet. Både i pensum, forelesninger og PC-øvinger med statistikkprogrammet SPSS vektlegges det at studentene skal forstå og beherske den mest anvendte metoden for kausale analyser i samfunnsvitenskapene: multippel regresjonsanalyse. Forelesningene konsentrerer seg om å forklare prinsippene bak kausal modellering og regresjonsanalyse, samtidig som det blir vist praktiske eksempler på hvordan analysene gjennomføres og fortolkes. I seminarene løser studentene oppgaver ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelorkurs i kvantitativ metode, f.eks. BSS300 eller tilsvarende.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappeevaluering1/1 A - F
Vurderingen gjøres gjennom mappeinnlevering, der mappen består av tre underveis-innleveringer. Mappeinnleveringene gjennomføres i gruppe med inntil tre studenter. Innleveringen omfatter både teori og analyse. Det gjøres en samlet vurdering av mappen til slutt.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Gunnar Thesen

Arbeidsformer

Forelesninger og seminarer. Undervisningen vil bli fordelt over seks hele dager, i tilknytning til seks ukesamlinger i vårsemesteret.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kvalitative metoder (MEN115_1) 5
Kvantitative metoder (MEN215_1) 5

Emneevaluering

Det vil bli gjennomført studentevaluering i tråd med fakultetets retningslinjer.

Litteratur

Det tas forbehold om justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på CANVAS senest innen semesterstart.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk