en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MBV145_1

Ledelse og profesjonsperspektiver

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet fokuserer på profesjonskunnskap der pedagogisk ledelse og veiledning står sentralt.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha kunnskap om:
  • forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen
  • profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling
  • læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv
  • pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning i utøvelsen av profesjonen
  • etiske dilemma i relasjonsarbeid i barnehagen
  • vilkår for og perspektiver på kvalitet i ulike kontekster
  • ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag


Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • kritisk vurdere ulike veiledningsformer i bruk
  • kritisk vurdere egne kommunikative ferdigheter og kunne diskutere etiske dilemma
  • vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på og vilkår for kvalitet i ulike kontekster og kunne formidle denne forståelsen
  • kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse
  • kritisk vurdere relasjoner mellom læreplanteori og læreplanpraksis


Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i veiledningsarbeid
  • vise evne til selvstendig tenkning og relasjonelt mot
  • analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage
  • analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis

Innhold

Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Ideologier og maktforhold skaper ulike forutsetninger for utviklingsarbeid i barnehagen, noe som problematiseres i dette emnet. Relasjonelle perspektiver i arbeidet med barnehagen som en lærende organisasjon blir fokusert. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres. Emnet tar videre for seg forskning om pedagogisk veiledning særlig i utøvelse av profesjon. Her vil forskning og teori om kommunikasjon på flere nivå stå sentralt. Etiske dilemma blir aktualisert. Den enkeltes og fellesskapets læring blir drøftet med utgangspunkt i praksisfellesskap som begrep.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen1/1 A - F
Individuell skriftlig hjemmeeksamen: 5000 ord (+/- 10%).

Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

2 fagsamtaler, Presentasjon, Presentasjonen med refleksjonslogg, Obligatorisk tilstedeværelse, 80%

Gjennomføre to (2) fagsamtaler med referat. Omfang: To referat a ca. 350 ord, tilsammen 700 ord.

Gjennomføre en presentasjon om ledelse av læring på arbeidsplassen. Omfang: Minimum 30 min.

Presentasjonen med refleksjonslogg innleveres elektronisk. Power Point presentasjon. Omfang: Refleksjonslogg ca. 350 ord.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Margrethe Jernes
Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd

Arbeidsformer

Studiet bygger på sosiokulturelle perspektiv på læring og kunnskapsutvikling. I slike perspektiv ser en kunnskap som konstruert i sosiale og kulturelle sammenhenger, og at læring skjer gjennom handling av både praktisk og kognitiv karakter, altså både aktør- og kommentatorkompetanse. Dette læringssynet tilsier høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon og det er krav om obligatorisk deltakelse (80 %). Studiet består av både selvstudium, basisgruppemøter, faglige samlinger og egne øvinger/praksis mellom samlingene. Omfang og innhold i samlingene presiseres i semesterplanen. Det vil bli gitt ulike oppgaver individuelt og i grupper mellom samlingene. Disse er obligatoriske og inngår i arbeidskravene. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstilles for eksamen.

Åpent for

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt: 1024 s.

Bateson, G. (2000). Steps to an ecology of mind. Chicago and London: University of Chicago Press. (S. 177-193, 271-308, 502-513) 64 s.

Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer – underveis mot vekslende læringshorisonter. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 44-65). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 21 s.

Berge, A. & Johansson, E. (Red.). (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5 og 11):
  • Kapittel 5: Jernes, M., & Alvestad, M. (2017). Forskende fellesskap i barnehagen - utfordringer og muligheter. (s. 71-84). (12 sider)
  • Kapittel 11: Knaben, Å. D. (2017). Barnehagelærerstudenters begynnende profesjonelle identitetsutvikling. (s. 171 – 183) (12 sider)


Brunstad, P.O. (2015). Nykommeren – frå teoretisk innvielse til faglig utøvelse i lys av praktisk visdom. I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal & H. Sæverot (red.). Eksisten & Pedagogikk. Ens amtale om pedagogikkens oppgaver. (pp. 109-124). Oslo: Universitetsforlaget (15 sider).

Dewey, J. (1902/2008). The child and the curriculum. Including the school and society. New York: Cosimo Classics. (S. 3-31) 29 s.

Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første ugave 1916. New York: Free Press /Simon & Schuster. (Kap. 11 og 12) 24 s.

Emilson, A. & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Submitted till Nordisk barnehageforskning.

Freire, P. (1970/1999). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 4) 63 s. *

Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 153-169). Bergen: Fagbokforlaget. 13 s. *

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (S.11-101) 90 s.

Handal, G. (2007). Veilederen - guru eller kritisk venn? I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 23-33). Bergen: Fagbokforlaget. 9 s. *

Hohr, H. (2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk - den didaktiske tilnærmingen hos Wolfgang Klafki. In K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse (s.. 163-175). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 12 s. *

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1 og 14) 46 s.*

Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv: Helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Oslo: Gyldendal akademisk. (S. 33-53, 78-11) 53 s. *

Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier, 2. (s. 27-43). Oslo: Universitetsforl. 16 s. *

Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 14, 1-18. (18 sider)

Lindgren, A.-L. & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s. 58-68) 10 s.

Lohmander, M. K., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J. & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s. 407-424) 17 s.

Løgstrup, K. E. (2010). Den etiske fordring. Århus: Forlaget Klim. (side 17-76, 164-169) (64 sider)

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. (S. 115-133) 18 s. *

Mørraunet, S., Gottvassli, K.-Å., Moen, K. H., & Skogen, E. (Eds.). (2014). Ledelse av en lærende barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1; 3; 4; 6; 7; 9; 10; 11) (tils. 178 sider).
  • Kapittel 1: Gottvassli, K.-Å. (2014). Barnehagen som en lærende organisasjon – teoretiske perspektiver (s. 17 – 38) (21 sider)
  • Kapittel 3: Gottvassli, K.-Å. (2014. Styrernes arbeid med barnehagen som en lærende organisasjon (s. 59 – 75) (16 sider)
  • Kapittel 4: Gottvasli, K.-Å. & Vannebok, B. I. (2014). Barnehagestyreren som strategisk aktør – barnehagen som læringsarena (s. 77 – 100) (23 sider)
  • Kapittel 6: Gottvasli, K.-Å. & Skogen, E. (2014). Motivasjon og mestring i en lærende barnehage (s. 127 – 146) (19 sider)
  • Kapittel 7: Mørraunet, S. (2014). Leiing av veiledning i en lærende barnehage (s. 147 – 172) (25 sider)
  • Kapittel 9: Dons, C.F. & Mørraunet, S. (2014). Om å lede aksjoner i en lærende organisasjon (s. 199 – 220) (21 sider)
  • Kapittel 10: Lafton, T. & Skogen, E. (2014) Leiing av pedagogisk utviklingsarbeid i en lærende barnehage (s. 221 – 239) (18 sider)
  • Kapittel 11: Aasen, W. (2014) Vilkår for utvikling av en lærende barnehage – teamledelse og teamlæring i barnehagen (s. 241 – 262) (21 sider)


Rommetveit, R. (2008). Språk, individuell psyke, og kulturelt kollektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5) 30 s. *

Senge, P. M. (1990/2004). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Hjemmets Egmonts bokforlag. (Kap. 1, 5 + 9, 10 11) 161 s. (utgått, blir tilgjengelig i pdf)

Steinnes, G. S. & Haug, P. (2013). Consequences of staff composition in norwegian kindergarten. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 6(13), 1-13. 12 s. *

Vallberg Roth, A.-C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur. (Kap 1- 4) 65 s.

Wadel, C. C. (2012). Ledelse i et interaksjonsperspektiv. Sosiologi i dag, 42(2), 9-28.

Wadel, C. C. (2017). Samhandling i delt ledelse og profesjonalisering av ledelse. Tidsskrift for Arbejdsliv, 19(3), 46-64.

Østern, A.-L. (2007). Fortellinger om levende øyeblikk - forsvar for en profesjonskunnskap under utvikling. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 355-369). Bergen: Fagbokforlaget. 14 s. *

Annen litteratur:

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. & Thygesen, J. (2012). Perspektiver på kvalitet i barnehagen. BARN nr. 2, 2-22. 20 s.

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s. 39 – 55) 14 s.

Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for/id681150/

Borg, E., Backe-Hansen, E. & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) 50 s. http://www.nova.no/index.gan?objid=16882&subid=0

Kunnskapsdepartementet. (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunngjort 05.06.2012. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04475?q=Rammeplan%20for%20barnehagel%C3%A6rerutdanning

Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2012/rundskriv-f-04-12.html?id=706946.

Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19- 20152016/id2479078/

OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264123564-en.

Skoglund, R. I. (2015). Barn og konflikter i barnehagen - sett i lys av Gert Biestas perspektiv på demokrati og pedagogisk virksomhet. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 40-57). Oslo: Universitetsforlaget.

Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens aroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till i dag. Lund: Studentlitteratur. (kap 1-4) (65 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 13.11.2019

Historikk