en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MAN123_1

Anestesisykepleie - Kliniske studier III

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal gi studenten anledning til å demonstrere og utøve forståelse av anestesisykepleiers funksjons- og ansvarsområde gjennom å anvende vitenskapelig tenkemåte, integrere kunnskap fra ulike emner og anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Emnet bygger videre på erfaringer gjort i kliniske studier I og II. Det forventes nå at studenten i stor grad skal kunne foreta selvstendige vurderinger, iverksette tiltak og opptre som funksjonsdyktig anestesisykepleier.
Hovedfokus vil være anestesisykepleiers selvstendige funksjon ved gjennomføring av ulike typer anestesi til ulike kirurgiske inngrep, undersøkelse og behandling (ASA I og II), samt å samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV). Ikke-tekniske ferdigheter skal bidra til sikker og effektiv koordinering, ledelse og samarbeid i teamet.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN111), Anestesisykepleie -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN121) samt Anestesisykepleie -kliniske studier I og II (MAN112 og MAN122).
Emnene MAN122 og MAN123 utgjør til sammen andre halvdel av kliniske studier i utdanningen og har flere felles læringsutbytter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • utviklet yrkesidentitet som anestesisykepleier gjennom reflekterende holdning til anestesisykepleierens rolle og funksjon
  • avansert kunnskap innen anestesiologi, kirurgi, farmakologi og avansert medisinsk behandling
  • avansert kunnskap om farer og komplikasjoner relatert til kirurgi og anestesi
  • avansert kunnskap om observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger som anestesisykepleier
  • avansert kunnskap om teamarbeid og organisatoriske rammer som påvirker utøvelse av anestesisykepleie

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/eller kritisk syk
  • mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander
  • mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi
  • utøve helhetlig sykepleie med utgangspunkt i pasientens egne behov samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet
  • bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
  • samhandle i team og på tvers av faggrupper og nivåer

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra anestesisykepleiens ansvars- og funksjonsområde, verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og gjeldende lovverk
  • gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere
  • bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner
  • planlegge et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • analysere ikke-tekniske ferdigheter og dets påvirkning for bedre teamsamarbeid
  • bidra til å implementere ny kunnskap i praksis

Innhold

Organisere, koordinere og utøve sykepleie til pasienter med behov for anestesi
Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter
Flerkulturell kompetanse
Teamarbeid og samhandling
Vurdering av ikke-tekniske ferdigheter
Implementering av ny kunnskap

Forkunnskapskrav

MAN111 Anestesisykepleie I -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MAN112 Anestesisykepleie -Kliniske studier I, MAN121 Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MAN122 Anestesisykepleie - Kliniske studier II, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Kliniske studier1/16 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier III må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, samt ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
Studenten skal gjennomføre en gruppeaktivitet sammen med studenter innen spesialisering i operasjonssykepleie.

Fagperson(er)

Faglærer
Thorsten Bjerre Sørensen
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, selvstudie.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MAN120_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie.

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 300 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Benner, P. E., Benner, P., Hooper-Kyriakidis, P. L., Kyriakidis, P. L. H., & Stannard, D. (2011). Clinical wisdom and interventions in acute and critical care: A thinking-in-action approach. Springer Publishing Company. Hentet fra: https://ebookcentral.proquest.com/lib/uisbib/detail.action?docID=717381

Kap. 2: Clinical grasp and clinical inquiry: Problem indentification and clinical problem solving
Kap. 3: Clinical imagination an clinical forethought: anticipating and preventing potentional problems (s27-86)
  • Cheryl H. T. Chow, Ryan J. Van Lieshout, Louis A. Schmidt, Kathleen G. Dobson, Norman Buckley; Systematic Review: Audiovisual Interventions for Reducing Preoperative Anxiety in Children Undergoing Elective Surgery, Journal of Pediatric Psychology, Volume 41, Issue 2, 1 March 2016, Pages 182-203.
  • Cumin, D., Boyd, M. J., Webster, C. S., & Weller, J. M. (2013). A systematic review of simulation for multidisciplinary team training in operating rooms. Simulation in healthcare: journal of the Society for Simulation in Healthcare, 8(3), 171- 179.
  • Flin, R. H., O'Connor, P. & Crichton, M. (2008). Safety at the sharp end : a guide to non-technical skills. Hentet fra: https://www-dawsonera-com.ezproxy.uis.no/abstract/9781472424006
  • Kap. 5: Teamworking
  • Kap. 6: Leadership
  • Kap. 7: Managing Stress
  • Kap. 11: Assessing Non-Technical Skills (s93-190, 269-306)
  • Gillespie, B. M., & Hamlin, L. (2009). A synthesis of the literature on "competence" as it applies to perioperative nursing. AORN Journal, 90(2): 245-258.
  • Gillespie, B. M., Chaboyer, W., Longbottom, P., & Wallis, M. (2010). The impact of organisational and individual factors on team communication in surgery: a qualitative study. International Journal of Nursing Studies, 47(6), 732-741.
  • Gillespie, B. M., Chaboyer, W., & Murray, P. (2010). Enhancing communication in surgery through team training interventions: a systematic literature review. AORN Journal, 92(6), 642-657.
  • He, H. G., Zhu, L., Chan, S. W. C., Liam, J. L. W., Li, H. C. W., Ko, S. S., & Wang, W. (2015). Therapeutic play intervention on children's perioperative anxiety, negative emotional manifestation and postoperative pain: a randomized controlled trial. Journal of advanced nursing, 71(5), 1032-1043.
  • Kanaya, A. (2016). Emergence agitation in children: risk factors, prevention, and treatment. Journal of anesthesia, 30(2), 261-267.
  • Kim, H., Jung, S. M., Yu, H., & Park, S. J. (2015). Video distraction and parental presence for the management of preoperative anxiety and postoperative behavioral disturbance in children: a randomized controlled trial. Anesthesia & Analgesia, 121(3), 778-784.
  • Stubberud, D.-G. (red.)(2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal Akademisk Kap. 9 Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/ eller kritisk syke pasienter: 215-240.

Anbefalt ressurslitteratur
  • Cheryl H. T. Chow, Ryan J. Van Lieshout, Louis A. Schmidt, Kathleen G. Dobson, Norman Buckley; Systematic Review: Audiovisual Interventions for Reducing Preoperative Anxiety in Children Undergoing Elective Surgery, Journal of Pediatric Psychology, Volume 41, Issue 2, 1 March 2016, Pages 182-203
  • EQS, Prosedyrer ved Stavanger Universitetssykehus, SUS
  • Jaffe, R.A., Samuels, S.I. (2014) Anesthesiologist's manual of surgical procedures. 5. utgave. Philadelphia, Lippincott Willliams and Wilkins (Oppslagsverk, tilgjengelig på SUS)
  • Manyande, A., Cyna, A. M., Yip, P., Chooi, C., & Middleton, P. (2015). Non-pharmacological interventions for assisting the induction of anaesthesia in children. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7).
  • Narkosguiden. Hentet fra: http://narkosguiden.se/
  • Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra: http://legemiddelhandboka.no/ (Eget Terapikapittel: T22 Anestesi)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 20.11.2019

Historikk