en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MAN122_1

Anestesisykepleie - Kliniske studier II

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler bredde- og dybdeforståelse av anestesisykepleiers funksjons- og ansvarsområde ved å anvende vitenskapelig tenkemåte og integrere kunnskap fra utdanningens ulike emner. Det forventes nå at studenten viser faglig progresjon og er i stand til å arbeide på et mer avansert nivå. Emnet skal gi studenten mulighet til å praktisere og videreutviklet sine yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning og i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell.
Hovedfokus vil være anestesisykepleiers selvstendige funksjon ved gjennomføring av anestesi ved ulike kirurgiske inngrep, undersøkelse, behandling i tett samarbeid med ansvarlig anestesilege. Videre vil fokus være på å samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer. Emnet skal også gi praktisk og teoretisk erfaring innen områdene dagkirurgi, postoperativ virksomhet, barneanestesi, traumatologi, akuttberedskap og rammefaktorer for organisasjon, ledelse og miljø. Emnet skal reflektere kunnskapsbasert praksis basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN)100, Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN111), Anestesisykepleie -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN121) samt Anestesisykepleie -kliniske studier I og III (MAN112 og MAN123).
Emnene MAN122 og MAN123 utgjør til sammen andre halvdel av kliniske studier i utdanningen og har flere felles læringsutbytter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om barneanestesi og ivaretakelse av barn og deres pårørende
  • inngående kunnskap om dagkirurgiske pasienter
  • inngående kunnskap om postoperativ overvåkning og sykepleie
  • inngående kunnskap om traumebehandling
  • avansert kunnskap innen anestesiologi, kirurgi, farmakologi og medisinsk behandling
  • avansert kunnskap om farer og komplikasjoner relatert til kirurgi og anestesi
  • avansert kunnskap om observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger som anestesisykepleier
  • avansert kunnskap om teamarbeid og organisatoriske rammer som påvirker utøvelse av anestesisykepleie og fremming av pasientsikkerhet
  • inngående kunnskap innen avansert hjerte/lungeredning

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • vurdere sammenheng mellom sykdom/skade/kirurgisk inngrep og begrunnelse for valg av anestesimetode
  • selvstendig gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II).
  • samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV)
  • selvstendig overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon
  • bedømme akutte situasjoner, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
  • kvalitetssikre og anvende avansert medisinsk teknisk utstyr
  • administrere, overvåke, vurdere og evaluere medisinsk behandling forordnet av ansvarlig lege
  • planlegge, koordinere og tilrettelegge eget arbeid til beste for pasienten
  • utøve helhetlig sykepleie med utgangspunkt i pasientens egne behov
  • dokumentere ferdigheter innen avansert hjerte-lunge-redning (AHLR)

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • analysere og integrere medisinske og naturvitenskapelige kunnskaper i utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • analysere ikke-tekniske ferdigheter og betydningen for sikkert teamarbeid
  • ta i bruk melderutiner ved avvik og uønskede hendelser
  • bidra til å fremme mestring, lindre smerte og ubehag

Innhold

Anestesisykepleie ved ASA 3 og 4
Anestesisykepleie ved akutt sykdom og traumebehandling
Intensivpasienten
Prehospitalt arbeid
Dagkirurgi
Postoperativ overvåkning og sykepleie
Barneanestesi
AHLR og nyfødtresucitering
Teamarbeid og samhandling
Pasientsikkerhet
Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø i spesialavdelinger

Forkunnskapskrav

MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Klinske studier1/19 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier II må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, samt ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
I tillegg skal studenten ha godkjent en individuell skriftlig oppgave. Oppgaven skal synliggjøre selvvalgt litteratur.

Fagperson(er)

Faglærer
Thorsten Bjerre Sørensen , Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, selvstudie og skriftlig arbeidskrav.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MAN120_1) 10
Medisinske og naturvitenskapelige emner II anestesisykepleie (MAN101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie.

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 900 sider hvorav 200 sider er selvvalgt. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Dorges, V. (2013) Airway management in emergency situations. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 19(4): 699-715
  • Flin, R. H., O'Connor, P. & Crichton, M. (2008). Safety at the sharp end : a guide to non-technical skills. Hentet fra: https://www-dawsonera-com.ezproxy.uis.no/abstract/9781472424006
  • Kap. 2: Situation Awareness
  • Kap. 3: Decision Making
  • Kap. 4: Communication,
  • Forsberg, A., Vikman, I., Walivaara, B.M. & Engström, Å. (2015). Patients' perceptions of quality of care during the perioperative procedure. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 30(4), s. 280-289
  • Grieve, R.J. (2002) Day surgery preoperative anxiety reduction and coping strategies. British Journal of Nursing. 11(10): 670-678
  • Himes, M. K. Munyer, K. Henly, S. J. (2003) Parental presence during pediatric anesthetic inductions. AANA Journal. 71(4): 293-298
  • Karlsson, A-C., Ekebergh, M., Larsson Mauleon, A., & Almerud Osterberg, S. (2012). Is that my leg? Patients experiences of being awake during regional anesthesia and surgery. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 27(3), 155-164
  • Kozik, T. M. (2007) Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5): 36-42
  • Larsson, J. (2017). Monitoring the anaesthetist in the operating theatre - professional competence and patient safety. Anaesthesia, 72, 76-83
  • Lavery, G. G. og McCloskey, B.V. (2008) The difficult airway in adult critical care. Critical Care Medicine. 36(7): 2163-2173
  • Leonardsen, A.C.L. (2015). Interprofessional collaboration in the surgical team. Tverrfaglig samarbeid i operasjonsteamet. Nordisk Sygeplejeforskning. 5(2): 218-227.
  • Mauleon, A. L., & Ekman, S. L. (2002). Newly graduated nurse anesthetists' experiences and views on anesthesia nursing-a phenomenographic study. AANA journal, 70(4), 281-288
  • Mauleon, A. L., Palo-Bengtsson, L., & Ekman, S. L. (2005). Anaesthesia care of older patients as experienced by nurse anaesthetists. Nursing Ethics, 12(3), 263-272
  • Mayeux, J., Alwon, K., Collins, S. og Hewer, I. (2016). Tranexamic Acid in Anesthetic Management of Surgical Procedures. AANA Journal. 84(3): 201-209
  • Nagelhout, J. J. og Plaus, K. L. (red.) (2014) Nurse anesthesia. 5. utg. St. Louis, Mo., Saunders/Elsevier.
  • Kap. 27. Anesthesia for Thoracic Surgery: 662-682
  • Kap. 28. Neuroanatomy, Neurophysiology, and Neuroanesthesia: 686-724
  • Kap. 29. Renal Anatomy, Physiology, Pathophysiology, and Anesthesia Management: 729-758
  • Kap. 30. Hepatobiliary and Gastrointestinal Disorders and Anesthesia: 763-803
  • Kap. 32. Musculoskeletal System Anatomy, Physiology, Pathophysiology, and Anesthesia Management: 817-837
  • Kap. 34. Hematology and Anesthesia: 880-898
  • Kap. 35. Thermal Injury and Anesthesia: 901-911
  • Kap. 36. Trauma Anesthesia: 914-928
  • Kap. 37. Outpatient Anesthesia: 930-948
  • Kap. 43. Obesity and Anesthesia Practice: 1050-1066
  • Kap. 49. Geriatrics and Anesthesia Practice: 1214-1222
  • Kap. 50. Postanesthesia Recovery: 1224-1241
  • Kap. 51. Pain Management: 1244-1257
  • Kap. 52. Anesthesia for Therapeutic and Diagnostic Procedures: 1260-1285
  • Naik, V.N. og Brien, S.E. (2013). Simulation: A means to address and improve patient safety (review article). Canadian journal of Anesthesia, 60, 192-200
  • Norsk Resuscitasjonsråd. Retningslinjer for HLR/AHLR. Hentet fra: http://www.nrr.org/
  • NRR (2016). AHLR. Norsk grunnkurs i Avansert Hjerte-Lungeredning
  • Popat, M., Mitchell, V., Dravid, R., Patel, A., Swampillai, C. og Higgs, A. (2012). Difficult Airway Society Guidelines for the management of tracheal extubation. Anaesthesia. 67: 318-240
  • Sollid S., Sundstrøm, T., Kock-Jensen, C., Juul, N., Eskesen, V., Bellander, B.M., Wester, K. og Romner, B. (2008). Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 13-14(128): 1524-527.
  • Stokland, O. & Bendz, B. (red.) (2015) Kardiovaskulær intensivmedisin. Cappelen Damm Akademisk
  • Kap. 2 Målemetodikk
  • S. 59-71: Måling av arterielt trykk. Måling av sentralt venetrykk
  • S. 128-136: Respons på væsketilførsel bedømt ved statiske og dynamiske parametre
  • Kap. 5 Sjokk
  • Kap. 7 Tillegg (s. 351-376)
  • Sundqvist, S. & Carlsson, - Anderzen, A. (2014). Holding the patient´s hand in my hands: Swedish registered nurse anaesthetists´ perspective of advocacy. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28 (2), 281-288
  • Triplet, J. J., Lonetta, C. M., Levy, J. C., Everding, N. G. og Moor, M. A. (2015). Cerebral desaturation events in the beach chair position: correlation of noninvasive blood pressure and estimated temporal mean arterial pressure. Journal of Shoulder and Elbow Surgery Board of Trustees. 24: 133-137
  • Walsh, M., Devereaux, P. J., Garg, A. X., Kurz, A., Turan, A., Rodseth, R. N., Cywinski, J., Thabane, L. og Sessler, D. I. (2013). Relationship between Intraoperative Mean Arterial Pressure and Clinical Outcomes after Noncardiac Surgery. Anesthesiology. 119(3): 507-515
  • Jeppesen, E., Hyldmo, P. K., Asbjørnsen, H., Dolven, T., Hansen, T., Kornhall, D., Jørgensen, J. J. og Brommeland, T. (2014). Stabilisering av columna fra skadested til avklaring. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Helsebiblioteket. Hentet fra: http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/stabilisering-av-columna-fra-skadested-til-avklaring
  • Thomassen, Ø., Tveita, T., Winnerkvist, A.M., Stave, H., Geisner, T., Skaiaa, S.C., Steemers, K., Kårstad, I. og Furuknapp, D.U. (2017) Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi. Hentet fra: http://traumatologi.no/retningslinjer/

Anbefalt ressurslitteratur
  • Al-Shaikh, B. og Stacey, S. (red.) (2013) Essentials of anaesthetic equipment. 5. utg. London, Churchill Livingstone
  • Den Norske Legeforening (2017). Klinisk transfusjonshåndbok. Hentet fra: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-immunologi-og-transfusjonsmedisin/Nyheter/2017/Klinisk-transfusjonshandbok-2017/
  • EQS, Prosedyrer ved Stavanger Universitetssykehus, SUS
  • Jaffe, R.A., Samuels, S.I. (2014) Anesthesiologist's manual of surgical procedures. 5. utgave. Philadelphia, Lippincott Willliams and Wilkins (Oppslagsverk, tilgjengelig på SUS)
  • Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal veileder for masseskadetriage. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-for-masseskadetriage
  • Narkosguiden. Hentet fra: http://narkosguiden.se/
  • Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra: http://legemiddelhandboka.no/ (Eget Terapikapittel: T22 Anestesi)
  • Stiftelsen BEST, Bedre systematisk teamtrening. Hentet fra: http://bestnet.freka.net/
  • Stubberud, D. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet : Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk