en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MAN121_1

Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler bredde- og dybdeforståelse for å kunne møte og utøve anestesisykepleie til et vidt spekter av pasienter. Ved å integrere medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap skal studenten kunne kritisk analysere og gjennomføre anestesisykepleie i et høyteknologisk miljø. Studenten skal etablere en handlingsberedskap til å kunne fungere selvstendig og opptre som funksjonsdyktig anestesisykepleier. Emnet vil videre gi fordypning i anestesi tilknyttet barn, eldre, pasienter med multiorgansykdom, avansert akuttbehandling, dagkirurgi og prehospitalt arbeid, samt fordypning i ansvar, ledelse, pasientsikkerhet og teamarbeid.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN111) samt Anestesisykepleie -kliniske studier I, II og III (MAN112, MAN122 og MAN123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • avansert kunnskap innen anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • avansert kunnskap innen anestesisykepleie for å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
  • avansert kunnskap om observasjon, overvåkning og behandling for å forebygge svikt i vitale funksjoner
  • avansert kunnskap om anestesisykepleie og medisinsk behandling til pasientmålgruppen
  • avansert kunnskap innen anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin
  • inngående kunnskap om organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker anestesisykepleie og spesialisthelsetjenesten
  • inngående kunnskap om samhandling i team for å fremme pasientsikkerhet
  • kunnskap om katastrofeberedskap, planer og samarbeid
  • kunnskap om sentrale risikofaktorer i helsetjenesten

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • analysere og anvende relevant kunnskap som ivaretar pasientens menneskeverd, integritet og juridiske rettigheter
  • anvende kartleggingsverktøy som kan bidra til utvikling og kvalitetsforbedring i avdelingen
  • utøve anestesisykepleie med respekt for pasienters og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling
  • anvende kunnskaper om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak for å kunne utøve helhetlig anestesisykepleie
  • vurdere og evaluere medisinsk behandling forordnet av ansvarlig lege
  • gjøre rede for prioriteringer og handlingsalternativer i akutte situasjoner
  • anvende oppdatert kunnskap om ulike anestesiformer
  • anvende kunnskap om samhandling og ledelse i team
  • analysere risikofaktorer og forebygge uheldige hendelser I anestesiavdelingen

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra anestesisykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og gjeldende lovverk
  • bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser gjennom å jobbe kunnskapsbasert
  • anvende forskningsmetodisk kunnskap for å løse problemer og oppgaver

Innhold

  • Anestesisykepleiers etiske, juridiske og faglige ansvar
  • Helserett
  • Postoperativ overvåkning og sykepleie
  • Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter
  • Anestesi til barn
  • Anestesi til eldre
  • Prehospital vurdering og behandling
  • Katastrofeberedskap
  • Organdonasjon
  • Traumatologi
  • Ledelse, ansvar og melderutiner
  • Pasientsikkerhet
  • Teamarbeid

Forkunnskapskrav

MAN111 Anestesisykepleie I -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MAN112 Anestesisykepleie -Kliniske studier I, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/14 dagerA - FAlle.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretiske studier
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Thorsten Bjerre Sørensen , Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeider, problembasert læring i basisgrupper, skriftlige arbeider, seminarer, simulering, selvstudium.

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie.

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Aase, K. (red.) (2018). Pasientsikkerhet: teori og praksis. Universitetsforlaget Kap. 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten: 27-48
  • Kap. 8 Sikkerhet, samhandling og pasientoverganger:133-144
  • Kap. 10 Pasientoverføringer etter kirurgi:159-170
  • Kap. 11 Simulering innen helsefag:173-190
  • Kap. 12 Simulering og akuttmedisin:191-208
  • Kap. 13 Trening i tverrprofesjonelt samarbeid I helseutdanninger:210-224
  • Kap. 14 Risikostyring i klinisk medisin:225-238
  • Kap. 15 Sikkerhetsindikatorer - hvorfor og hvordan?:239-251
  • Kap. 16 Strategier og verktøy for teamtrening:252-266
  • Kap. 17 Tiltak for økt pasientinvolvering:267-278
  • Butterworth, J. F., Mackey, D. C. og Wasnick, J. D. (2018). Morgan & Mikhail's Clinical Anesthesiology, 6. utg. New York, Lange
      Kap. 21: Anesthesia for Patients with Cardiovascular Disease: 381- 439
    • Kap. 24: Anesthesia for Patients with Respiratory Disease; 535-551
    • Kap. 26: Neurophysiology & Anesthesia: 583-599
    • Kap. 27: Anesthesia for Neurosurgery: 601-620
    • Kap. 29: Anesthesia for Patients with Neuromuscular Disease: 637-649
    • Kap. 30: Kidney Physiology & Anesthesia: 651-673
    • Kap. 31: Anesthesia for Patients with Kidney Disease: 675- 693
    • Kap. 32: Anesthesia for Genitourinary Surgery: 695-714
    • Kap. 33: Hepatic Physiology & Anesthesia: 715-731
    • Kap. 34: Anesthesia for Patients with Liver Disease: 733-751
    • Kap. 35: Anesthesia for Patients with Endocrine Disease: 753-771
    • Kap. 39: Anesthesia for Trauma & Emergency Surgery: 819-841
    • Kap. 41: Obstetric Anesthesia: (deler av kapittelet) 886-895
    • Kap. 43: Geriatric Anesthesia: 929-942
    • Kap. 44: Ambulatory & Non-Operating Room Anesthesia: 943-957
  • Bigham, B.L., Buick, J.E., Brooks, S.C., Morrison, M., Shojania, K.G. og Morrison, L.J. (2012). Patient Safety in Emergency Medical Services: A systematic review of the literature. Prehospital Emergency Care. Official Journal of the National Association of EMS Physicians and the National Association of State EMS Directors, 16(1): 20-35
  • Cannon, J. W. (2018). Hemorrhagic Shock. N Engl J Med, 378: 370-379
  • Henneberg, S. W. og Hansen, T. G. (red.) (2015) Børneanæstesi. 2. utg København, FADL.
      Kap.1 Børneanæstesi: 13-15
    • Kap. 2 Vækst og udvikling: 17-29
    • Kap. 3 Det kardio- respiratoriske system: 31-43
    • Kap. 4 Temperaturregulering: 45-50
    • Kap. 5 Pædiatrisk anæstesiologisk farmakologi: 53-71
    • Kap. 6 Væskebehandling: 73-82
    • Kap. 7 Udstyr til børneanæstesi: 85-95
    • Kap. 8 Præoperativ vurdering og forberedelse af barn og forældre: 97-105
    • Kap. 9 Sygeplejemæssige aspekter i børneanæstesien: 107-115
    • Kap. 10 Luftvejshåndtering: 117-135
    • Kap. 11 Anæstesi til almen kirurgi: 137-144
    • Kap. 12 Anæstesi til øre-nese-hals-kirurgi: 147-160
    • Kap. 14 Ortopædkirurgisk børneanæstesi: 173-188
    • Kap. 18 Brandsår 221-225
    • Kap. 21 Anæstesi til akutte indgreb: 255-261
    • Kap. 25 Sedation og anæstesi udenfor operationsstuen: 301-312
    • Kap 27 Genoplivning: 325-334
    • Kap. 28 Traumatologi: 337-344
  • Hovind, I. L (red.) (2011) Anestesisykepleie. Oslo. Akribe Forlag.
      Kap. 26 Gamle pasienter: 375-384
    • Kap. 27 Hjertesyke pasienter: 386-392
    • Kap. 28 Lungesyke pasienter: 394- 399
    • Kap. 29 Overvektige pasienter: 401-412
    • Kap. 30 Øyeblikkelig hjelp-pasienter i sykehus: 414-420
    • Kap. 33 Dagkirurgiske pasienter: 449-460
    • Kap. 36 Urologisk kirurgi: 487-493
    • Kap 37 Gastrokirurgi: 495-502
    • Kap. 39 Øre-, nese- og halskirurgi: 510-516
    • Kap. 43 Nevrokirurgi: 542-561
  • Lennquist, Sten. Traumatologi. (2017). Stockholm: Liber.
      Kap. 2 Effekter av olika typer av våld - Stort trauma: 39-46
    • Kap. 3 Kroppens fysiologiska svar på trauma: 49-61
    • Kap. 4 Blødning och chok: 63-77
    • Kap. 5 Primärt omhändertagande: 79-103
    • Kap. 9 Intensivvård av skadade: 187-197
    • Kap. 10 Damage control: 199-204
    • Kap. 11 Skallen och centrala nervsystemet: 205-240
    • Kap. 15 Bröstkorgen: 289-309
    • Kap. 16 Buken - allmänna principer: 311-330
    • Kap. 19 Bäckenet: 381-395
    • Kap. 20 Kotpelaren: 397-423
    • Kap. 21 Extremiteterna: 425-444
    • Kap. 25 Brännskador: 503-511
    • Kap. 26 Hypotermi och kylskador: 513-524
    • Kap. 28 Trauma under graviditet: 543-548
  • Molven, O. (2015). Helse og jus. 8. utg. Oslo. Gyldendal Akademisk
      Kap. 9: Retten til helsehjelp: 127-166
    • Kap. 10: Tvang i behandlingen: 167 og 172-175
    • Kap. 11: Retten til selvbestemmelse: 179-197
    • Kap. 12: Informasjon og medvirkning: 198-213
    • Kap. 13: Retten til å bestemme over liv - og over død?: 214-224
    • Kap. 14: Kravet til faglig forsvarlighet: 227-250
    • Kap. 18: Dokumentasjon og journal: 290-308
    • Kap. 19: Taushetsplikt og samarbeide: 309-331
  • Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (* kun deler av et kapittel)
      Kap 1: Organisatorisk kompetanse, rammene vi jobber innenfor s 13-38
    • Kap 3: *Pasientperspektivet- kvalitet og verdighet s 71 -83
    • Kap 4: Produksjonsperspektiv: produktivitet og effektivitet s 97 -119
    • Kap 5: Profesjonsperspektivet - integritet og arbeidshelse s 121 -152
    • Kap 10: Endringskompetanse s 259 -285
    • Kap 11: *Klinisk ledelse et generelt ansvar s 285 -299
    • Kap 12: *Klinisk ledelse et spesifikt ansvar s. 313 -317
  • Parand, A, Dopson, S, Renz, A & Vincent, C. (2014). The role of hospital managers in quality and patient safety: A systematic review. BMJ Open, Vol 4.
  • PROTOKOLL FOR ORGANDONASJON. En veiledning for Norske sykehus. Utgitt av OUS Rikshospitalet i samarbeid med Norod. Hentet fra: http://www.norod.no/
      Kap. 3. Hvem kan være organdonor. 18-19
    • Kap. 8. Organuttak på operasjonsstuen. 39-45
  • Segall, N., Bonifacio, A. S., Schroeder, R. A., Barbeito, A., Rogers, D., Thornlow, D. K., Mark, J. B. (2012). Can we make postoperative patient handovers safer? A systematic review of the literature. Anesthesia and analgesia, 115(1): 102-115
  • Sexton, J.B., Sharek, P.J., Thomas, E.J., Gould, J.B., Nisbet, C.C., Amspoker, A.B. Kowalkowski, M.A., Schwendimann, R. & Profit, J. (2014). Exposure to Leadership Walkrounds in neonatal intensive care units is associated with a better patient safety culture and less caregiver burnout. BMJ Quality and Safety, 23: 814-822
  • Sollid, S.J.M., Dieckmann, P., Aase, K., Søreide, E., Ringsted, C., Østergaard, D. (2016). The 5 topics in healthcare simulation that contribute the most to improving patient safety - Results from a consensus process. Journal of Patient Safety.


  • Anbefalt ressurslitteratur
    • Bakkelund, J. & Thorsen, B.H. (2015) Lungesvikt. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie. 3.utg. Oslo: Akribe
    • Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal veileder for masseskadetriage. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-for-masseskadetriage
    • Lovdata (2015). Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25
    • Narkosguiden. Hentet fra: http://narkosguiden.se/
    • Romundstad, L. Breivik, H. Stubhaug, A. (2005); Glukokortikoider reduserer akutte postoperative smerter. Tidsskriftet for den norske legeforening. 18, (125), 2507-2508.
    • Stiftelsen BEST, Bedre systematisk teamtrening. Hentet fra: http://bestnet.freka.net/
    • Stubberud, D.-G. (red.) (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal Akademisk Kap.4: Å ivareta psykososiale behov hos barn og ungdom
  • Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademisk
  • Ødegården, T., Struksen, S. og Homann, B. (2015) Pasientsimulering i helsefag- en praktisk innføring. Gyldendal Akademisk


  • Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

    Sist oppdatert: 20.11.2019

    Historikk