en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

MAN111_1

Anestesisykepleie I -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten utvikler forståelse for fagets egenart som profesjon. Ved å integrere medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap og kunnskap i anestesisykepleie, skal studenten kunne anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Videre skal emnet bidra til at studenten kan observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til en pasient under ulike typer anestesi, forebygge komplikasjoner og beherske grunnleggende anestesisykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling i samarbeid med ansvarlig anestesilege. Emnet skal også gi studenten fordypning i fagområdene anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN121) samt Anestesisykepleie -kliniske studier I, II og III (MAN112, MAN122 og MAN123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområde
  • inngående anestesisykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • inngående kunnskap om akutte og kritisk syke pasienter
  • avansert kunnskap om leiring, leiringsskader og forebygging av hypotermi
  • inngående kunnskap i preoperative vurderinger
  • inngående kunnskap om sentrale risikofaktorer ved anestesi
  • inngående kunnskap i grunnleggende anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin
  • inngående kunnskap i farmakologi innen anestesiologi

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende oppdatert kunnskap innen anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin
  • anvende kunnskap om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak for å kunne utøve helhetlig anestesisykepleie
  • anvende anestesisykepleie slik at stress, smerte og ubehag reduseres hos pasienten
  • anvende medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte
  • anvende kunnskap til å identifisere og forebygge komplikasjoner ved utøvelse av anestesisykepleie
  • forholde seg kritisk til og anvende teorier og metoder innenfor avansert medisinsk og kirurgisk behandling

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse
  • anvende klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser
  • vurdere og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge komplikasjoner

Innhold

  • Anestesisykepleie i et historisk perspektiv
  • Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • Omsorg og teknologi
  • Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
  • Medisinsk teknisk utstyr knyttet til anestesi
  • Sykepleieomsorg for den våkne operasjonspasienten
  • Preanestetisk vurdering og mottagelse av operasjonspasienten
  • Anestesiteknikker og -metoder
  • Anestetika
  • Medisinske gasser og gassteknisk utstyr
  • Anestesi relatert til ulike pasientgrupper og ved ulike typer inngrep
  • Komplikasjoner relatert til anestesi og kirurgi
  • Stress og smertefysiologi -vurdering og behandling

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretiske studier
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Thorsten Bjerre Sørensen , Arild Eskeland
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studiekoordinator
Evy Margrethe Gundersen
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeider, problembasert læring i basisgrupper, skriftlige arbeider, seminarer, simulering, selvstudium.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MAN110_1) 5
Medisinske og naturvitenskapelige emner II anestesisykepleie (MAN101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie.

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (2017). Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. http://www.alnsf.no
  • Basak, F., Hasbahceci, M., Guner, S., Sisik, A., Acar, A., Yucel, M., Kilic, A. og Bas., G. (2015). Prediction of anxiety and depression in general surgery inpatients: A prospective cohort study of 200 consecutive patients. International journal of surgery. 23: 18-22
  • Bischoff, P. og Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.
  • Bouyer-Ferullo, S. (2013). Preventing Perioperative Peripheral Nerve Injuries. AORN Journal, 97(1): 110-121.
  • Broback, B. E., Skutle, G. Ø., Dysvik, E. og Eskeland, A. (2018). Preoperativ oppvarming med varmluftsteppe forebygger hypotermi under operasjon. Sykepleien forskning. https://sykepleien.no/forskning/2018/02/preoperativ-oppvarming-med-varmluftsteppe-forebygger-hypotermi-under-operasjon
  • Butterworth, J. F., Mackey, D. C. og Wasnick, J. D. (2018). Morgan & Mikhail's Clinical Anesthesiology. 6. utg. New York, Lange. Kap. 8: Inhalation Anesthetics: 149-169
  • Kap 9: Intravenous Anesthetics: 171-184
  • Kap 10: Analgesic Agents: s. 187-196
  • Kap. 11: Neuromuscular Blocking Agents: 199-220
  • Kap. 12: Cholinesterase Inhibitors & Other Pharmacological Antagonists to Neuromuscular Blocking agents: 221-230
  • Kap. 15: Hypotensive Agents: 253-259
  • Kap. 16: Local Anesthetics: 261-273
  • Kap. 17: Adjuncts to Anesthesia: 275-293
  • Kap. 18: Preoperative Assessment, Premedication & Perioperative Documentation: 295-304
  • Kap. 19: Airway Management: 307-339
  • Kap. 20: Cardiovascular Physiology & Anesthesia: 343-378
  • Kap.22: Anesthesia for Cardiovascular Surgery: 441-494
  • Kap 23: Respiratory Physiology & Anesthesia: 495-532
  • Kap. 25: Anesthesia for Thoracic Surgery: 553-581
  • Kap. 40: Maternal & Fetal Physiology & Anesthesia: 843-859
  • Kap. 41: Obstetric Anesthesia: (deler av kapittelet) 861-886
  • Kap. 45: Spinal, Epidural, & Caudal Blocks: 959-995
  • Kap. 46: Peripheral Nerve Blocks 997-1045
  • Kap. 49: Management of Patients with Fluid & Electrolyte Disturbances: 1133-1166
  • Kap. 50: Acid-Base Management: 1169-1186
  • Kap. 51: Fluid Management & Blood Component Therapy: 1189-1209
  • Kap. 52: Thermoregulation, Hypothermia, & Malignant Hyperthermia: 1213-1221
  • Kap. 54: Anesthetic Complications: 1229-1255
  • Haram, K., Svendsen, E. og Abildgaard, U. (2009). The HELLP syndrome: Clinical issues and management. A review. BMC Pregnancy and Childbirth 9(8).
  • Haugen, A. S., Softeland, E., Eide, G. E., Sevdalis, N., Vincent, C. A., Nortvedt, M. W., & Harthug, S. (2013). Impact of the World Health Organization's Surgical Safety Checklist on safety culture in the operating theatre: a controlled intervention study. Br J Anaesth, 110(5), 807-815.
  • Haugen, A. S., Wæhle, H. V., Almeland, S. K., Harthug, S., Sevdalis, N., Eide, G. E., . . . Søfteland, E. (2017). Causal Analysis of World Health Organization's Surgical Safety Checklist Implementation Quality and Impact on Care Processes and Patient Outcomes: Secondary Analysis From a Large Stepped Wedge Cluster Randomized Controlled Trial in Norway. Annals of Surgery. (Published Ahead of Print)
  • Haynes, A. B., Weiser, T. G., Berry, W. R., Lipsitz, S. R., Breizat, A. H., Dellinger, E. P. og Gawande, A. A. (2009). A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. New England Journal of Medicine, 360(5): 491-499.
  • Hovind, I. L (red.) (2011) Anestesisykepleie. Oslo. Akribe Forlag.
      Kap. 1: Anestesisykepleierens kompetanse: 19-38
    • Kap. 4: Etiske utfordringer: 51-60
    • Kap. 5: Teknologi og omsorg: 62-69
    • Kap. 7: Fagutvikling: 75-90
    • Kap. 8: Smerte og smertelindring: 95-116
    • Kap. 9: Postoperativ kvalme og oppkast: 121-129
    • Kap. 10: Væskebehandling, elektrolytt- og syre-base-balanse: 132-149
    • Kap. 11: Farmakologi -forståelse og klinisk utøvelse: 151-193
    • Kap. 12: Valg av anestesimetode: 196-199
    • Kap. 13: Klinisk overvåking og monitorering: 200-220
    • Kap. 14: Sikring av luftveier: 224-244
    • Kap. 15: Anestesiapparatur og ventileringsmetoder: 246-259
    • Kap. 16: Leiring av operasjonspasienten: 261-269
    • Kap. 17: Smittevern: 271-277
    • Kap. 18: Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner: 280-305
    • Kap. 19: Stress og mestring: 311-315
    • Kap. 20: Preoperativ informasjon og vurdering: 317-325
    • Kap. 22: Pasienter i generell anestesi: 335-340
    • Kap. 23: Pasienter i regionalanestesi: 341-343
    • Kap: 34: Obstetrisk kirurgi: 465-476
    • Kap. 35: Gynekologisk kirurgi: 479-485
    • Kap. 38: Ortopedisk kirurgi: 504-509
    • Kap. 41: Karkirurgi: 522-531
    • Kap. 42: Lungekirurgi: 534-541
  • Norsk anestesiologisk forening & Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. http://www.alnsf.no
  • Schreiber, R., & Macdonald, M. (2010). Keeping Vigil over the Patient: a grounded theory of nurse anaesthesia practice. Journal Of Advanced Nursing, 66(3), 552-561.
  • Stubberud, D.-G. (red.)(2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal Akademisk
      Kap.1: Psykososiale konsekvenser av å være akutt og kritisk syk: 13- 41.
    • Kap. 2: Pasientens psykososiale behov: Konsekvenser for sykepleierens funksjon og ansvar: 42-65.
    • Kap. 3: Å ivareta den voksne pasientens psykososiale behov: 66-113.
  • Sullivan, C. (2016). Awareness With Recall: A Systematic Review. AANA Journal. 84(4): 283-288.

  • Anbefalt ressurslitteratur
    • Aitkenhead, A.R. og Smith, G. (red.) (2013). Textbook of Anesthesia. 6th ed. Edinburgh. Churchill Livingstone
    • Arakelian, E., Swenne, C. L., Lindberg, S., Rudolfsson, G. og von Vogelsang, A.C. (2016). The meaning of person-centred care in the perioperative nursing context from the patient's perspective - an integrative review. Journal of Clinical Nursing. 26: 2527-2544.
    • Burns, S. M., Wojnakowski, M., Piotrowski, K., & Caraffa, G. (2009). Unintentional hypothermia: implications for perianesthesia nurses. Journal Of Perianesthesia Nursing: Official Journal Of The American Society Of Perianesthesia Nurses / American Society Of Perianesthesia Nurses, 24(3), 167-173.
    • Den Norske Legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring. http://legeforeningen.no/PageFiles/44914/Retningslinjer%20smertebehandling%20dnlf.pdf
    • Ehrenfeld, J. M., Urman, E. D., Segal, S. (2016). Anesthesia Student Survival Guide. A Case-Based Approach. Springer New York. 2. utg. Hentet fra: https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-319-11083-7
    • Folkehelseinstituttet. Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten. https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/
    • http://legemiddelhandboka.no/ (Eget Terapikapittel: T22 Anestesi)
    • Lindahl, S., Winsö, O. og Åkeson, J. (red.) (2016). Anestesi. Stockholm. Liber
    • Madrid, E., Urrútia, G., Roqué, i. F. M., Pardo-Hernandez, H., Campos, J. M., Paniagua, P. og Alonso-Coello, P. (2016). Active body surface warming systems for preventing complications caused by inadvertent perioperative hypothermia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4).
    • Mogens J.V. og Vester-Andersen T., (red.) (2014) 4.utg. Anæstesi. København. Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag AS
    • Pino, R. M. et.al. (red.) (2016) Clinical Anesthesia Procedures of the Massachusetts General Hospital. 9. utg. Wolters Kluwer. Hentet fra: https://ebookcentral.proquest.com/lib/uisbib/detail.action?docID=4786214


    Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

    Sist oppdatert: 13.11.2019

    Historikk