en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

LNOR145_1

Tekst i kontekst

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.


Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten:
Kunnskap:
  • ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene
  • ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
  • ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn
  • være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg

Ferdighet:
  • kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene
  • kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av
  • ha god tekstanalytisk kompetanse
  • kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram

Generell kompetanse:
  • ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
  • kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
  • kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
  • bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Innhold

Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene?
I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:
  • Tekst og familie: Hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer?
  • Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
  • Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
  • Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
  • Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Muntlig eksamen1/130 minutterA - F
To uker før muntlig eksamen får studentene utdelt 8-10 spørsmål fra pensum. På det oppsatte eksamenstidspunktet trekker studenten en av disse oppgavene, og har så en halv time til forberedelse. Her kan studenten ta notater og videre bruke disse som støtte under den muntlige prøven. Den muntlige prøven er todelt, og har en varighet på inntil 30 minutt. Muntlig eksamen gjennomføres på følgende måte: Studenten har først 7-10 minutt på å fremlegge sitt svar på oppgaven. Resten av tiden er en videre samtale/eksaminasjon om emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk øvingsoppgave
Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset.
  • Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
  • Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
  • Valgfri målform

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingrid Nielsen
Faglærer
Andreas Benedikt Jager , Finn Tveito
Studiekoordinator
Anne Marie Nygaard , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppeoppgaver. Det blir oppfordret til kollokvievirksomhet ut over den ordinære undervisningen.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Tekst i kontekst (NOR145_1) 15
Tekst og historie (NOR120_1) 10
Tekst i kontekst (NOR120_2) 10
Tekst i kontekst (MNOR120_1) 10
Retorikk, sjangre og media (NOR160_1) 5
Litterære tekster (ÅNO120_1) 10

Åpent for

Lektorutdanning for trinn 8-13

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Litteratur/pensum blir publisert så snart det er klargjort av emneansvarlig/faglærer


Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.

Sist oppdatert: 17.09.2020

Historikk