en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

LNOR145_1

Tekst i kontekst

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten:
Kunnskap:
  • Ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene
  • Ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium
  • Ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn
  • Være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg

Ferdighet:
  • Kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene
  • Kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av
  • Ha god tekstanalytisk kompetanse
  • Kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram

Generell kompetanse:
  • Ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien
  • Kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold
  • Kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte
  • Bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi

Innhold

Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene?
I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:
  • Tekst og familie: Hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer?
  • Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
  • Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning?
  • Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
  • Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Muntlig eksamen1/130 minutterA - F
To uker før muntlig eksamen får studentene utdelt 8-10 spørsmål fra pensum. På det oppsatte eksamenstidspunktet trekker studenten en av disse oppgavene, og har så en halv time til forberedelse. Her kan studenten ta notater og videre bruke disse som støtte under den muntlige prøven. Den muntlige prøven er todelt, og har en varighet på inntil 30 minutt. Muntlig eksamen gjennomføres på følgende måte: Studenten har først 7-10 minutt på å fremlegge sitt svar på oppgaven. Resten av tiden er en videre samtale/eksaminasjon om emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk aktivitet
Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset.
  • Omfang på 1000 ord (+/- 10%)
  • Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister
  • Valgfri målform

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingrid Nielsen
Faglærer
Andreas Benedikt Jager , Finn Tveito
Studiekoordinator
Anne Marie Nygaard , Anne Siri Norland , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppeoppgaver. Det blir oppfordret til kollokvievirksomhet ut over den ordinære undervisningen.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Tekst i kontekst (NOR145_1) 15
Tekst og historie (NOR120_1) 10
Tekst i kontekst (NOR120_2) 10
Tekst i kontekst (MNOR120_1) 10
Retorikk, sjangre og media (NOR160_1) 5
Litterære tekster (ÅNO120_1) 10

Åpent for

Lektorutdanning for trinn 8-13

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Litteratur som står med fet skrift, står ikke i kompendiet, mens tekster som står med normal/ikke-fet skrift står i kompendiet.

Første delemne: LØGN OG LITTERATUR
Verk (ikkje i kompendiet):
Soga om Gisle Sursson
Henrik Ibsen: Vildanden
Arne Garborg: Bondestudentar

Sekundærlitteratur:
Geir Mork: Den reflekterte latteren. På spor etter Arne
Garborgs ironi, Oslo, Aschehoug, 2002, 5 s.
Torill Moi: “Å miste kontakten med hverdagen: Kjærlighet
og språk i Vildanden», frå Ibsens modernisme, Oslo,
Pax forlag, 28 s.
Jan Kjærstad: Frå Homo Falsus, eller det perfekte mord,
Oslo, Aschehoug, 1984, 2 s.
Harry G. Frankfurt: Om sannhet, Oslo, Spartacus, 2006, 3 s.
Finn Tveito, Frå Løgn og litteratur. Bruk av løgner i litteraturen
og i det sosiale livet, Oslo, Novus Forlag, 2014, 28 s.

Andre delemne: LITTERATUR OG NATUR

Teoretisk pensum

Trond Arnesen: «Kjensla for lauvet og lyden av vind. Kan litteraturen bety noko for arbeidet med å tennne eit engasjement for det levande? Om økokrise og litteratur, økopoesi og økokritikk», fra: https://forfatternesklimaaksjon.no/kjensla-for-lauvet-og-lyden-av-vind/ (11 s.)

Nina Goga: «Bærekraftig litteraturundervisning», i: Møter med barnelitteratur (red. R. S. Stokke og E.S.Tønnesen), Oslo, Universitetsforlaget, 2018 (17 s.)

Sigurd Hverven: «Idéhistorisk bakgrunn» og «Livet i sentrum», fra: Naturfilosofi, Oslo, Dreyers forlag, 2018 (25 s.)

Sissel Furuseth: «Børli i bruk», fra: https://sisselfuru.wordpress.com/2019/03/15/borli-i-bruk/ (6 s.)

Hans Kristian Rustad: «Vendinger, eller å snu verden mot verden. Poetisk engasjement i Forfatternes klimaaksjon», i: Økopoesi, Bergen, Alvheim & Eide, 2017. (22 s.)

Friedrich Schiller: «Naiv og sentimental diktning», fra: Klassisk litteraturteori (red. E. Eide et al.), Oslo, Universitetsforlaget, 2007. (9 s.)

Henning Howlid Wærp: «Økokritikken», fra: «Hele livet en vandrer i naturen». Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap, Orkana akademisk, Stamsund, 2018 (12 s.) (Wærp1)

Henning Howlid Wærp: «Nordlandsnatur eller symbollandskap? – Pan (1894)» fra: «Hele livet en vandrer i naturen». Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap, Orkana akademisk, Stamsund, 2018 (18 s.) (Wærp2)

Henning Howlid Wærp: «Den arktiske pastoralen. - Fridtjof Nansen, Knud Rasmussen, Helge
Ingstad», Norsk Litterær Årbok 2012 (19 s.) (Wærp3)



Litterært pensum

Utdrag fra Voluspå, fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (2 s.)

«Olav Liljekrans», fra: Den store norske diktboken (red. I. Havnevik), Oslo, Pax, 2005. (4 s.)

Petter Dass: fra: Nordlands Trompet, Oslo, Gyldendal, 1968 (1739). (7 s.)

Johan Sebastian Welhaven: "Søfuglen", fra: http://dikt.org/S%C3%B8fuglen (1 s.)

Henrik Wergeland: "Til Foraaret", i: 100 beste norske dikt, Oslo, Bokklubben, s.d. (1 s.).

Henrik Wergeland: «Til en Gran» (2 s.)

Aasmund O. Vinje: «Ved Rundarne» (1 s.)

Knut Hamsun: utdrag fra Pan, Oslo, Gyldendal, 2009 (12 s.)

Henrik Ibsen: En Folkefiende (ikke i kompendiet), Oslo, Gyldendal, 2005.

Helge Ingstad: «Ferden til Vill-reineternes land», fra: Pelsjegerliv. Blant Nord-Canadas indianere, Oslo, Gyldendal, 1999 (1931). (15 s.)

Sigbjørn Obstfelder: «Hunden», fra: Samlede dikt, Oslo, Gyldendal, 2001. (3 s.)

Tarjei Vesaas: «Ein modig maur» og «Japp», fra: Noveller i samling, Oslo, Gyldendal, 2007. (18 s.)

Gunvor Hofmo: «Katten», fra: Prosa, Oslo, Gyldendal, 2018. (6 s.)

Inger Christensen: fra: Alfabet, i: Samlede digte, København, Gyldendal, 2001. (11 s.)

Göran Sonnevi: fra: Bok utan namn, Stockholm, Bonniers, 2012. (2 s.)

Agnar Lirhus/Rune Markhus: fra: Hva var det hun sa? Oslo, H//O//F, 2014 (10 s.)

Hans Børli: 4 dikt fra Samlede dikt, Oslo, Aschehoug, 2017 (4 s.)

Hanne Bramness: «Stille sommer», fra: https://forfatternesklimaaksjon.no/stille-sommer/ (1 s.)

Inger Elisabeth Hansen: «Bruk og misbruk av Klippeblåvingen», fra: Å resirkulere lengselen, avrenning foregår, Oslo, Aschehoug, 2015 (4 s.)

Nils-Aslak Valkeapää: Fem dikt fra: Solen, min far, DAT, Guovdageaidnu, 2006 (5 s.)



Tredje delemne: SEINMODERNE UTANFORSKAP
  1. Noveller, dikt, og to kapittel

Sigbjørn Obstfelder, «Jeg ser», «Byen» (1893)
Edith Södergran, «Vierge moderne» (1916), «Triumf att finnas til...
(1918)
Camilla Collett, Amtmannens døtre, utdrag, (1854-1855), ss.172-175
Stein Mehren, «Gobelin Europa» (1965)
Tarjei Vesaas, «Naken» (1952)
Olav Duun, «Den eine og dei andre», (1924)
Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer» (1946)
Olav H. Hauge, «Gjer ein annan mann ei beine» (1956)
Cora Sandel, «Kunsten å myrde» (1927)
Tone Hødnebø, «Kor», (2002)
Rolf Jacobsen: «Byens metafysikk» (1933)
Joachim Nilsen (Jokke), «Verdiløse menn»,
Michael Krohn, Raga Rockers, «Hun er fri»
Zygmunt Bauman, Savnet fellesskap, utdrag (2000), ss.33-38
Leif Zern, Det lysande mørket, om Jon Fosses dramatikk (2005)
(Om tapet av eget og om det depressive samfunnet Zern meiner me lever i.ss. 74-77)
b)Tre romanar (ikkje i kompendiet):
Henrik Nor-Hansen, Termin. En framstilling av vold i Norge (2016)
Knut Hamsun, Sult (1890)
Brit Bildøen, Sju dagar i august (2014)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk