en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

HIS175_1

Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiefagets egen historie.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Etter fullført emne skal studenten:
  • Kunne skille mellom og forklare hvordan historie brukes av enkeltmennesket, forskere, politikere, lærere og kommersielle aktører.
  • Kjenne til ulike historieoppfattelser og historikerens grunnleggende arbeidsmetoder.
  • Forstå hvordan historiske fenomener kan analyseres.
  • Være godt orientert om historievitenskapens tradisjoner og utvikling.

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studenten:
  • Kunne drøfte tekster som historiefremstillinger og historiekilder.
  • Kunne diskutere historikerens metoder og arbeidsverktøy.
  • Kunne bruke kritisk sentrale begreper som har betydning for historisk forståelse.
  • Kunne plassere historisk litteratur historiografisk.
  • Kunne forklare begrensninger og muligheter som arkiv kan gi for historisk forskning.

Generell kompetanse:
Etter fullført emne skal studenten:
  • Vurdere saklig og kritisk ulike former for historiebruk slik den kommer til uttrykk i samfunnet.
  • Vurdere historiske kilder og historieformidling på en kritisk og vitenskapelig måte.

Innhold

Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiefagets egen historie.
Emnet gir også en innføring i fagdidaktikk. Da er det ikke historiens innhold som er i fokus, men hvordan vi bruker dette innholdet kommersielt, politisk, offentlig, personlig og utdanningsmessig. Fagdidaktiske aspekter vektlegges gjennom drøftinger av viktige begreper, teorier og forklaringsmodeller i lys av konkrete eksempler på historien i bruk. Sentrale spørsmål er: På hvilke måter kommer historie til uttrykk i samfunnet? Hvorfor lære historie? Hvordan undervise i historie? Og hvilke funksjoner har historien for mennesker og institusjoner?

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeoppgave med muntlig presentasjon1/17 dagerA - F
Det skriftlige omfanget av hjemmeoppgave er 2000 ord +/-10% (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, bilder, tabeller, fotnoter, vedlegg og litteraturliste).
Muntlig presentasjon varer i inntil 10 minutter og er en del av karaktersettingen av hjemmeoppgaven.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innlevering
Gjennom semesteret vil studentene få utlevert totalt 6 korte skriveoppgaver knyttet til pensumlitteratur, nettressurser og forelesningstema. Disse må besvares og godkjennes innen angitt frist før studenten kan gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Finn Arne Jørgensen
Faglærer
Tyson Ashley Retz
Studiekoordinator
Anne Siri Norland , Karen Marie Espeland

Arbeidsformer

Forelesning og gruppe- og/eller individuelt arbeid.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og fagdidaktikk (HIS190_1) 10
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og fagdidaktikk (MHIS190_1) 10
Urban- og regionshistorie med fagdidaktikk (HIS120_1) 5
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (LHIS175_1) 15

Åpent for

Åpent for studenter på årsstudiet i historie, samt alle bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Andre som ønsker å ta dette emnet må søke innen gjeldende frister.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Litteratur:
Bøe, Jan Bjarne og Knutsen, Ketil (2012) Innføring i historiebruk. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. 192 sider.
Melve, Leidulf og Ryymin, Teemu, red. (2018) Historikerens arbeidsmåter. Oslo: Universitetsforlaget. 239 sider.
Kompendium:
Aslanian, Sebouh David, Joyce E. Chaplin, Ann Mcgrath and Kristin Mann (2013) 'AHR Conversation How Size Matters: The Question of Scale in History', American Historical Review 118, 5, 1431-1472.
Becher, Tony (1989) 'Historians on History', Studies in Higher Education 14, 3, 263-78.
Berger, Stefan (2011) 'The Invention of European National Traditions in European Romanticism', in Stuart Macintyre, Juan Maiguashca and Attila Pók, The Oxford History of Historical Writing, Volume 4: 1800-1945. Oxford: Oxford University Press, 19-40.
Bevernage, Berber and Chris Lorenz, eds. (2013), Breaking up Time: Negotiating the Borders Between Present, Past and Future. Gottingen: Vandenhoeck and Ruprecht, 7-35.
Burke, Peter (2011) 'History, Myth, and Fiction: Doubts and Debates', in José Rabasa, Masayuki Sato, Edoardo Tortarolo and Daniel Woolf (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 3: 1400-1800. Oxford: Oxford University Press, 261-81.
Dosse, François (1994) New History in France: The Triumph of the Annales, trans. Peter V. Conroy, Jr. Urbana: University of Illinois Press, 1-41.
Evans, Richard J. (2002). "History on trial: The Holocaust, History and the David Irving Trial", i Evans, Richard J. (2002), Telling Lies About Hitler. The Holocaust, History and the David Irving Trial. London and New Yor:. Verso, 7-45.
Grethlein, Jonas (2011) 'The Rise of Greek Historiography and Invention of Prose', in Andrew Feldherr and Grant Hardy (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 1: Beginnings to AD 600. Oxford: Oxford University Press, 2011, 148-70.
Guldi, Jo and David Armitage (2014) The History Manifesto. Cambridge: Cambridge University Press, 1-13.
Hartog, Frances (2000) 'The Invention of History: The Pre-History of a Concept from Homer to Herodotus', History and Theory 39, 3, 384-95.
Hobsbawm, Eric (1972) 'Karl Marx's Contribution to Historiography', in Robin Blackburn (ed.), Ideology in Social Science: Readings in Critical Social Theory. New York: Pantheon Books, 265-83.
Iggers, Georg (1995) 'Historicism: The History and Meaning of the Term', Journal of the History of Ideas 56, 1, 129-52.
Iggers, Georg (2005) Historiography in the Twentieth Century: From Scientific Objectivity to the Postmodern Challenge. Hanover and London: Wesleyan University Press, 1-19.
Innes, Matthew (2011) 'Historical Writing, Ethnicity, and National Identity: Medieval Europe and Byzantium in Comparison', in Sarah Foot and Chase F. Robinson (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 2: 400-1400. Oxford: Oxford University Press, 539-75.
Keating, Jenny and Nicola Sheldon (2011) 'History in Education: Trends and Themes in History Teaching, 1900-2010', in Ian Davies (ed.), Debates in History Teaching. London: Routledge, 5-17.
Kelly, Donald R. (2011) 'Philology and History', in José Rabasa, Masayuki Sato, Edoardo Tortarolo and Daniel Woolf (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 3: 1400-1800. Oxford: Oxford University Press, 233-43.
Klein, Kerwin Lee, (2011) 'On the Emergence of Memory in Historical Discourse', Representations 69, 127-50. Available also in Kerwin Lee Klein, From History to Theory. Berkeley: University of California Press, 112-37.
Lee, Peter and Denis Shemilt (2011) 'The Concept that Dares not Speak Its Name: Should Empathy Come Out of the Closet?' Teaching History, 143, 39-49.
Lund, Erik (2009). "Kildegransking", i Lund, Erik: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget, Oslo, 97-124).
Maza, Sarah (2017) Thinking about History. Chicago: University of Chicago Press, 157-234.
Middell, Matthias (2011) 'French Historical Writing', in Alex Schneider and Daniel Woolf (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 5: since 1945. Oxford: Oxford University Press, 266-90.
Nora, Pierre (1998) 'Between Memory and History', in Realms of Memory: the Construction of the French Past, trans. Arthur Goldhammer. New York: Columbia University Press, 1-20.
Retz, Tyson (2018) Empathy and History: Historical Understanding in Re-enactment, Hermeneutics and Education. New York and Oxford: Berghahn Books, 1-15.
Samuel, Raphael (1994) Theatres of Memory, Volume 1: Past and Present in Contemporary Culture. London: Verso, 1-39.
Seixas, Peter (1996) 'Conceptualizing the Growth of Historical Understanding', in David R. Olson and Nancy Torrance (eds), The Handbook of Education and Human Development (Oxford: Blackwell Publishers, 765-83
Smith, Laurajane (2006) Uses of Heritage. London: Routledge, 1-43.
Taylor, Tony and Robert Guyver (2011) History Wars and the Classroom: Global Perspectives. Charlotte: Information Age Publishing, xi-xxi.
Wineburg, Sam (1991) 'On the Reading of Historical Texts: Notes on the Breach between School and Academy', American Educational Research Journal, 28, 3, 495-519.
I tillegg vil studentene få utdelt utdrag av primærkilder i tilknytning til undervisningen.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 20.11.2019

Historikk