en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Elektroteknikk 1

Vi gjør oppmerksom på at dette er studieinformasjon for studieår 2018-2019.


Faget skal gi en grunnleggende innføring i utvalgte elektrotekniske emner.

Læringsutbytte

Kunnskap:
En god student skal ved semesterets slutt:
- Ha grunnleggende kunnskap om elektriske kretser og tilhørende størrelser.
- Kunne utføre beregninger på elektriske kretser.
- Kunne utføre energi og effektberegninger på både enfase- og trefasesystemer.
- Utføre beregninger av diodekretser (inklusive zenerdioder) slik som regulatorer og likerettere.
- Utføre beregninger på kraftelektroniske kretser.
- Kunne utføre beregninger på magnetiske kretser (transformatorer og utvalgte motortyper).
Ferdigheter:
Etter gjennomført studium skal studenten ha fått ferdigheter i design og analyse av utvalgte elektriske og elektromagnetiske kretser.

Innhold

Grunnleggende elektriske størrelser: strøm, spenning, effekt, energi. Grunnleggende lover for elektriske kretser, Ohms lov, Kirchoffs lover. Resistive kretser, serie-/ parallellkopling, spenningsdeling, strømdeling. Thévenin og Norton ekvivalentkretser. Kapasitans og induktans. Vekselstrøm: Viserdiagram og beregning med komplekse tall. Komplekse impedanser. Enfase og trefasekoplinger. Symmetrisk last. Effekt. Enfasede ekvivalentkretser. Usymmetrisk last. Måling av aktiv effekt. Dioder: Særlig vekt på bruk i likerettere og kraftelektronikk. Lastlinje -analyse, Zenerdioden og diodemodeller. Felteffekttransistoren: Særlig vekt på bruk i kraftelektronikk. Magnetisme: Magnetisk felt og kraftloven. Magnetisk fluks og Ampers lov. Den magnetiske krets. Induksjon og induktans. Transformatoren. Elektriske maskiner: DC-maskiner og AC-maskiner.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/14 timerA - FGodkjent kalkulator.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Godkjent laboratorieøvinger
8 obligatoriske lab.øvinger.
Gjennomføring av obligatorisk lab skal gjøres til de tider og i de grupper som er oppsatt og publisert på Canvas. Fravær på grunn av sykdom eller av andre årsaker skal snarest mulig kommuniseres til laboratorie- eller fagansvarlig. Det kan ikke påregnes å få gjennomføre lab utenom oppsatt tid hvis dette ikke er kommunisert og ny avtale gjort. Konsekvens av at du ikke har fått godkjent laboratoriearbeid er at du ikke får gå opp til eksamen i faget.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ivar Austvoll
Ansvarlig laboratorieøvelser
Romuald Karol Bernacki
Instituttleder
Tom Ryen

Arbeidsformer

6 timer forelesninger og regneøvinger pr. uke. Hver lab består av teoretisk forarbeid og 3 timer i LAB-lokalet. Den teoretiske delen må være godkjent før frammøte i LAB-lokalet. Obligatoriske arbeidskrav (som innlevering, laboratorieoppgaver, prosjektoppgaver og lignende) skal være godkjent av faglærer innen angitt frister.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Vekselstrømsteknikk (TE0626_1) 5
Kjemiteknikk (TE0099_A) 2
Digital og analog elektronikk 1 (TE0622_A) 4
Elektroteknologi, maskin (BIM330_1) 2
Elektroteknologi (BIE280_1) 2
Elektroteknikk (BIE210_1) 10
Grunnleggende krets- og signalanalyse (BIE220_1) 10

Åpent for

Studenter på følgende studier har studierett på emnet: Bachelor, ingeniørstudenter på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Emneevaluering

Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Litteratur

Electrical Engineering av Allan R. Hambley, utgave 6. Følgende deler er pensum:
Kap. 1: Introduksjon. (1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5, 1.6 og 1.7)
Kap. 2: Resistive kretser. (2.1, 2.2, 2.3, 2.4 frem til «Circuits with Controlled sources» side 92, 2.6, 2.7 og 2.8). 2.5 er ikke pensum
Kap. 3: Induktans og kapasitans. (3.1, 3.2, 3.3, 3.4, 3.5, 3.6 og 3.7). 3.8 er ikke pensum.
Kap. 5: Vekselstrøm, visere og trefase. («Steady-State Sinusoidal Analysis») (5.1, 5.2, 5.3, 5.4, 5.5, 5.6, 5.7 og 5.8). Maske-analyse side 248 (237) og 281-283 (270-272) er ikke pensum
Kap. 10: Dioder. (10.1, 10.2, 10.3, 10.4, 10.5 og 10.6). 10.7 og 10.8 er ikke pensum.
Kap. 12: Felt-effekt transistorer. (12.1, 12.2, 12.3, 12.4 og 12.5).
Kap. 15: Magnetiske kretser og transformatorer. (15.1, 15.2, 15.3, 15.4, 15.5 og 15.6).
Kap. 16: DC maskiner. (16.1, 16.2, 16.3, 16.4, 16.5 og 16.7).
Kap. 17: AC maskiner. (17.1, 17.2, 17.3, 17.4 og 17.5).
Appendix A: Komplekse tall. Side 863 - 871


Vi gjør oppmerksom på at dette er studieinformasjon for studieår 2018-2019.

Sist oppdatert: 25.05.2019

Historikk