en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

E-MRE170_1

Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Undervisningens fokus vil være på virksomme relasjoner, styrking av pasientens relasjonskompetanse, helhetlig omsorg og individuelle ressurser/styrke. Samhandling på ulike nivå er et gjennomgripende tema. Pasientens/brukerens erfaringer er et sentralt utgangspunkt.

Læringsutbytte

Studenten skal ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomgått og bestått emne:
Kunnskaper
  • Ha kunnskap om relasjonens og samspillets betydning for psykisk helse i en bedringsprosess.
  • Ha kunnskap om egen rolle og ansvar i samarbeidet med andre faggrupper.
  • Ha kunnskap om hverdagslivets og pårørendes betydning for bedringsprosesser.
  • Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig veiledning

Ferdigheter
Studenten skal:
  • Kunne bruke virksomme/terapeutiske relasjoner i en bedringsprosess
  • kunne hjelpe pasienten til å bygge og beholde gode relasjoner i sitt nettverk
  • kunne ivareta erfaringskunnskap på ulike nivå
  • Kunne legge til rette for at pasienten får et helhetlig hjelpetilbud ut fra pasientens individuelle behov
  • Kunne se det unike i den enkeltes bedringsprosess.

Generell kompetanse
Studenten skal:
  • Kunne se betydningen av og bruke samhandling på ulike nivå i samspillet med pasienten/brukeren.
  • Gjennom en faglig og personlig prosess ha oppnådd et høyere refleksjonsnivå og inngående relasjonskompetanse i klinisk arbeid

Forkunnskapskrav

Studenten skal ha bestått emnekurs E-MRE100 Psykodynamisk tenkning, og E-MRE110, eller -MRE120 og E-MRE140

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen1/13 dagerA - F
Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10 %).
Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A-F.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk undervisning, Relevant klinisk praksis, Refleksjonsnotat
Deltakelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen.
Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen.
Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 4.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 4. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Inge Joa
Faglærer
Anna Elisabeth Willumsen

Arbeidsformer

Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikkveiledning er en del av undervisningen.

Åpent for

Erfaringsbasert master i Relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi

Emneevaluering

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart.

Obligatorisk pensum
Almvik, A. og Borge, L.(2014) Å sette farge på livet. Helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Abstrakt Forlag. (50 sider)
Barker, P. (2010). The Tidal Model og Mental Health Recovery and Reclamation: Application in Acute Care Settings. Mental health Nursing, 31:171-180, 2010. (10 sider).
Beyene, L. S., Severinsson, E., Hansen, B. S., & Rørtveit, K. (2018a). Shared
decision-making— balancing between power and responsibility as
mental healthcare professionals in a therapeutic milieu. SAGE Open
Nursing, 4, 1–10. https ://doi.org/10.1177/23779 60817 752159

Beyene, L. S., Severinsson, E., Hansen, B. S., & Rørtveit, K. (2018b).
Patients’ experiences of participating actively in shared decision-
making in mental care. Journal of Patient Experience, 1–7, https
://doi.org/10.1177/23743 73518 805545

Beyene, L. S., Severinsson, E., Hansen, B. S., & Rørtveit, K. (2019).
Being in a space of sharing decision-making for dignified mental care.
Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing;00:1–9.

Borg, M. og Topor, A., Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. ( 120 sider).
Bøckmann, K og Kjellervold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten, en juridisk og klinisk innføring. Fagbokforlaget. ( 50 sider)
Eide, G. og Rohde, R. ( 2009). Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget. Side 191-224 (34 sider)
Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, 32-45.(14 sider)
Kristoffersen, K. (2006). Helsens sammenhenger: helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Side 91-154 ( 64 sider)
Karlson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Gyldendal Norsk Forlag. ( 30 sider)
Roness, A og Mathiesen, S.B. (2002). Utbrent: Krevende jobber – gode liv. Bergen. Fagbokforlaget.
Røiseland, A. og Lo, C. Samskaping- nyttig begrep for norske forskere og praktikere? Norsk statsvitenskapleig tidsskrift . Årgang 34. nr 1-2019. s 51-58 https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2019-01-03
Rønnestad, M.H. og Skovholdt, T (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for norsk psykologfoerning.
side 555-567 (12 sider).
Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 3-10 (153 sider)
Storm Mowatt, B, Ytterhus, H og og Dyregrov, K.( 2012) Barn som pårørende. Abstrakt forlag.( 100 sider)
Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Gyldendal akademisk. (150 sider)
Thorgaard, L. (2006d). Individuell mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. S. 30-129 (100 sider).
Vetlesen, A.J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s.60-63 (4 sider)
Willumsen E. (& Ødegård, A. red.) (2016).Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag» kap 2, 4, 6, og 16 (tils. 63 s.)
Wormnes, B.(2013). Behandling som virker. Relasjonen,alliansen og kontekstens betydning. Cappelen Damm akademisk ( 100 sider)
Anbefalt litteratur:
Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Cappelen Damm AS. (kap 8)
Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s)
Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, http://www.regjeringen.no/pages/2206374/PDFS/STM200820090047000DDDPDFS.pdf
Del I: side 11 – 38: Sammendrag
Del II: side 39 – 45: Samhandlingsproblemenes omfang
Del III: side 47 – 53: Pasientrolle og pasientforløp
Del III: side 55 – 77: Ny framtidig kommunerolle
Ulvestad, A. K. (2007). Klienten - den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldenda akademisk.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 27.05.2020

Historikk