en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

DSP151_2

Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kurset skal gi studentene en innsikt i nyere teori og forskning med relevans for hvordan en i skole og barnehage kan forebygge og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker. Kurset vil ha tre hovedtema. Disse temaene omhandler hvordan sosiale og emosjonelle problem slik de fremtrer i skole og barnehage er relatert til: 1) skolens og barnehagens evne til å være en arena for sosial tilknytning og sosial læring, 2) skolens og barnehagens evne til å stimulere mental helse og motivasjon for læring og 3) skolens og barnehagens evne til å regulere atferd gjennom sin sosiale struktur. Kurset skal gi oversikt over forskningsfronten innen fagfeltet og gi studentene et godt grunnlag for videre fordypning og forskning.
Krav til antall deltakere:
Emnet arrangeres under forutsetning av at det melder seg minimum 3 deltagere. Ved færre deltagere vil emneansvarlig avgjøre om emnet i stedet skal arrangeres som et lesekurs. Et lesekurs innebærer en kombinasjon av selvstudium og én seminardag. Den ordinære emneplanen/kursbeskrivelsen gjelder også om emnet arrangeres som lesekurs i stedet for regulært kurs.

Læringsutbytte

Etter dette kurset skal studentene:
Kunnskap:
  • Ha kunnskap om forskningsfronten innen fagfeltet.
  • Ha kunnskap om sentrale forskningsbehov og forskningsutfordringer på feltet.

Ferdigheter:
  • Kunne beskrive problemstillinger for forskning som bidrar til en videreutvikling av kunnskapen i det aktuelle fagfeltet.

Generell kompetanse:
  • Kunne gjøre relevante vurderinger når det gjelder valg av teori og forskningsmetodiske tilnærminger i forhold til egen forskning på feltet.

Innhold

Kurset vil ta opp ulike undertema relatert til de tre hovedtemaene. Tema av størst relevans for deltakernes ph.d-prosjekter vil bli prioritert. Aktuelle undertema vil være:
  • Bakgrunnsfaktorer for sosiale og emosjonelle vansker.
  • Skolens og barnehagens tilpasning til elever som er sosialt og emosjonelt sårbare.
  • Forhold ved skolens sosiale struktur som hemmer/fremmer sosiale og emosjonelle vansker.
  • Betydningen av samspillet mellom lærer og elev.
  • Jevnaldringsgruppens betydning.
  • Antisosial atferd som belastning for andre elever.
  • Sammenhenger mellom skolefaglige belastninger, opplevd tilkortkomming og atferdsmessige og emosjonelle problemer.

Forkunnskapskrav

Kvalifisert for ph.d.-utdanning.

Anbefalte forkunnskaper

Mastergrad i utdanningsvitenskap / spesialpedagogikk eller tilsvarende utdanninger fortrinnsvis med fordypning om sosiale og emosjonelle vansker eller tilsvarende.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Fagtekst1/1 Bestått - Ikke bestått
Studenten skal levere en fagtekst på ca. 6000 ord, +/-10% som omhandler ett eller flere av kursets hovedtema. Karakter bestått/ikke bestått

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Studentene skal utarbeide forslag til den litteraturen de vil legge opp som pensum. De skal forberede og gjennomføre en presentasjon basert på det pensum de legger opp. Presentasjonen gjøres i tilknytning til det tema der den best passer inn. Dette kan innebære at noen deltakere må forberede denne presentasjonen før første kursdag. Dette kommuniseres til deltakerne. Studentene forventes å delta alle kursdager.

Fagperson(er)

Faglærer
Ingunn Størksen , Thormod Idsøe , Erling Georg Roland
Emneansvarlig
Lars Edvin Bru

Arbeidsformer

Kursets arbeidsform vil primært være forelesing, presentasjoner gjennomført av studentene og refleksjoner i forhold til disse. Kurset går over 4 dager eller som veilederstyrt lesekurs (ved 5 eller færre deltakere).

Åpent for

Ph.d-programmet i utdanningsvitenskap Ph.d.-programmet i lesevitenskap - eller tilsvarende

Emneevaluering

Spørreskjema/avsluttende diskusjon med studentene som skal rapporteres skriftlig. Kurset skal inngå i evalueringsprosedyren på ph.d.-programmene ved fakultetet.

Litteratur

Pensum for kurset skal utgjøre ca. 500 sider. Av dette skal selvvalgt pensum utgjøre ca. 250 sider. Selvvalgt pensum skal velges slik at det støtter arbeidet med avhandlingen, men samtidig i rimelig grad dekker hovedtemaene i kurset.
Pensum:
Berg-Nielsen, T.S. (2010). Følsom, formbar og uferdig: Epigenetikk, utvikling av hjernen og stressbarhet. I E. Befring, I. Frønes, & M.-A. Sørlie (red.). Sårbare unge: Nye perspektiver og tilnærminger (pp. 75-85). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Diamond, A. (2013). Executive Functions. Annual Review of psychology, 64, 135 - 168.
Jimerson, S. R. ,. Swearer, S. M & Espelage D. L. (2010). Handbook of Bullying in Schools: An International Perspective. New York: Routledge.
Kidger, J., Araya, R., Donovan, J., & Gunnell, D. (2012). The effect of the school environment on the emotional health of adolescents: a systematic review. Pediatrics, 129(5), 925-949.
Marzano, J. S., & Pickering, D. J. (2003). Classroom management that works: Research-based strategies for every teacher. ASCD.
Pianta, R. C. (2006). Schools, schooling and developmental psychopathology. In D. Ciccetti & D. J. Cohen (Eds.), Developmental Psychopatology: theory and method (Vol. 1, pp. 494-529). New Jersey: John Wiley & Sons Inc.
Sabol, T. J., & Pianta, R. C. (2012). Recent trends in research on teacher-child relationships. Attachment & human development, 14(3), 213-231.
Ttofi, M. M., & Farrington, D. P. (2011). Effectiveness of school-based programs to reduce bullying: A systematic and meta-analytic review. Journal of Experimental Criminology, 7(1), 27-56.
Weare, K., & Nind, M. (2011). Mental health promotion and problem prevention in schools: what does the evidence say? Health promotion international, 26(suppl 1), i29-i69.
Forslag til selvvalgt pensum /støttelitteratur.
Eccles, J. S., & Roeser, R. W. (2011). Schools as developmental contexts during adolescence. Journal of Research on Adolescence, 21(1), 225-241.
Gustafsson, J.-E., Allodi M. Westling, Alin Åkerman, B. Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., Granlund, M., Gustafsson, P. Ljungdahl, S., Ogden, T., Persson, R.S. (2010). School, learning and mental health: A systematic review. Stockholm: The Royal Swedish Academy of Sciences, The Health Committee http://www.kva.se/Documents/Vetenskap_samhallet/Halsa/Utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_e ng_2010.pdf
Clough, I. P. Garner, P. Pardeck, J. T. & Yuen F. (2005). Handbook of Emotional and Behavioural Difficulties. London: Sage Publications.
Kearney, C. A. (2008). School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical Psychology Review, 28(3), 451-471.
Reid, J. B., Patterson, G. R., & Snyder, J. (2002). Antisocial Behavior in Children and Adolescence. Washington, D.C.: American Psycholical Association.
Roland, E. & Idsøe, T. (2001). Agression and Bullying. Aggressive Behavior, 27, 446-462.
Rubin, K. Bukowski, W., & Laursen, B. (2009), Handbook of Peer Interactions, Relationships, and Groups. Guilford Press.
Rutter, M., & Maughan, B. (2002). School Effectiveness Findings 1972 -2002. Journal of School Psychology, 40(6), 451-475.
Smith, P. K. & Hart, C. H. (2010). The Wiley-Blackwell Handbook of Childhood Social Development, 2nd Edition. New York: John Wiley & Sons.
Det tas forbehold om mindre endringer i pensum.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.11.2019

Historikk