en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BSY350_2

Sykepleie i et samfunnsperspektiv

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnets fokus er sykepleie og sykepleierens ansvar i et samfunnsperspektiv. Det gis en innføring i velferdsstaten med vekt på nasjonal helsepolitikk, organisering av helsetjenesten, helsepolitiske prioriteringer og helseetikk. Samhandlingsreformen og folkehelseperspektivet står sentralt. Det vil også gis en introduksjon til lover og forskrifter som regulerer saksbehandling, tilsynsvirksomhet og ytringsfrihet, samt en innføring i interkulturell sykepleie og globale helseutfordringer. Videre tar emnet for seg arbeid med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, samt ledelse av helse- og sykepleietjenesten på ulike nivå. Emnet rommer teori og refleksjon om profesjonalisering, tverrprofesjonelt samarbeid og utvikling av sykepleierens yrkesidentitet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • forstår sammenhenger mellom helsepolitikk og prioriteringer i helsetjenesten og hvilke konsekvenser dette kan få for ulike pasientgrupper
  • har kunnskap om organiseringen av helsetjenesten
  • har kunnskap om ulike maktkanaler og beslutningsprosesser i helsetjenesten
  • har kunnskap om det lovpålagte ansvaret knyttet til saksbehandling i helsetjenesten og til helsepersonells ytringsfrihet og varslingsplikt
  • forstår sykepleie ut fra sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver
  • har kunnskap om globale helseutfordringer og hvordan disse angår sykepleie i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv
  • har kunnskap om faktorer (organisasjon, ledelse, kultur, læring, indikatorer) som påvirker kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
  • har kunnskap om utviklingsarbeid og sykepleierens ledende funksjon i organisasjonen
  • har kunnskap om ulike kvalitets- og sikkerhetsteorier
  • har kunnskap om profesjonenes rolle og funksjon i dagens helsetjeneste og nødvendigheten av tverrprofesjonelt samarbeid

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan begrunne eget faglig ståsted i prioriteringsdebatter
  • kan anvende kunnskap om sentrale utfordringer i helsetjenesten i planlegging og gjennomføring av forebyggende helsearbeid og rehabilitering.
  • Kan reflektere over innholdet i offentlige planer og strategier for helseteknologi i helsesektoren
  • kan anvende kunnskap innenfor interkulturell sykepleie i arbeid med sykepleiefaglige problemstillinger
  • kan anvende modeller og tiltak i utviklingsarbeid innen kvalitet og sikkerhet i egen organisasjon
  • kan anvende kvalitets- og sikkerhetsteorier i praktisk utviklingsarbeid
  • kan reflektere over sykepleieprofesjonen sitt ansvar som samfunnsaktør

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • ser sammenhenger mellom helse og samfunn, velferd og levekår og hvordan disse påvirker menneskers helse og sykdom
  • ser hvilken betydning Samhandlingsreformen har for organisering og prioritering i dagens helsetjeneste
  • Kan presentere sentrale helsetekonologiske muligheter og utfordringer i helsetjeneste tilbudet
  • kan reflektere over egne holdninger i møte med mennesker med forskjellige kulturelle uttrykk, og ulik religiøs og etnisk bakgrunn
  • kan reflektere kritisk over sammenhenger mellom organisasjon, ledelse, kvalitet og sikkerhet
  • kan ta ansvar for utviklingsarbeid innen kvalitet og pasientsikkerhet
  • kan reflektere over egen sykepleierrolle i et organisasjonsperspektiv og hva som kan påvirke rolleutøvelsen
  • ser betydningen av å videreutvikle sykepleierens yrkesidentitet
  • er bevisst sykepleieprofesjonens ansvar og oppgaver i tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid og på tvers av nivåer
  • kan vurdere kvaliteten på sykepleien ut fra et samfunnsperspektiv

Innhold

A. Helsetjenesten i den norske velferdsstaten
Helsepolitikk: Oppbygging og organisering av helsetjenesten i velferdsstaten. Beslutningsprosesser og ulike forvaltningsnivå
Helseetikk: Etiske teorier, verdier og prioriteringer i nasjonalt og globalt perspektiv
Jus: Saksbehandling ved søknader om ytelser fra helsetjenesten. Opplysningsplikt og- rett, meldeplikt, ytringsfrihet og varslingsplikt. Tilsynsvirksomhet og strafferettslige sanksjoner
Folkehelsearbeid, forebygging, rehabilitering og e-helse
B. Helse og sykepleie i et sosiologisk og sosialantropologisk perspektiv
Interkulturell sykepleie
Globale helseutfordringer i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv
C. Ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
Organisasjon og ledelse
Sykepleieren som leder
Ledelse, læring og kultur
Kvalitets- og sikkerhetsteorier
Fagutviklingsarbeid
Måling og indikatorer
D. Profesjon og yrkesidentitet
Sykepleieren som samfunnsaktør
Profesjoner i helsetjenesten
Profesjonsutvikling i sykepleie
Sykepleierens yrkesidentitet
Profesjonell danning
Tverrprofesjonalitet og samhandling

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
  • BSY151 Grunnleggende sykepleie, BSY152 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1, BSY153 Legemiddelregning, BSY154 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon, BSY155 Sykepleiens grunnlagstenkning, BSY250 Sykepleie til pasient og pårørende - Del A, BSY252 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2 Del A, BSYP01 Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie, SVEXPHIL Examen Philosophicum - IH
  • BSY151 Grunnleggende sykepleie, BSY152 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1, BSY153 Legemiddelregning, BSY154 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon, BSY155 Sykepleiens grunnlagstenkning, BSY250 Klinisk sykepleie del A, BSY252 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2 Del A, BSYP01 Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie, HVEXPHIL Examen Philosophicum - HV

Anbefalte forkunnskaper

Alle emner i første og andre studieår på Bachelor i sykepleie

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/15 dagerA - F
Studenter som ikke har bestått emnet, senest ved ny/utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav.
For utvekslingsstudenter gjelder følgende:
  • Utvekslingsstudentene tilbys et komprimert emne BSY350 tidlig på høsten før de drar på utenlandsopphold. Eksamen i emnet gjennomføres etter utenlandsoppholdet, som i det ordinære programmet for BSY350.
  • Som alternativ til obligatorisk undervisningsaktivitet 1 i ordinært program vil det bli gitt et arbeidskrav etter nærmere gitte retningslinjer.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gruppeoppgave
Obligatorisk undervisningsaktivitet består av:
1. 100 % nærværsplikt i fellesundervisning med sosionomstudenter over tema tverrprofesjonelt samarbeid.
2. Gruppearbeid med utarbeiding av et forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering av et kvalitetsforbedringsprosjekt i sykepleiepraksis. Oppgaven presenteres i form av en poster som også fremlegges muntlig for egen klasse og lærer. Oppgaven utformes etter nærmere retningslinjer.
Obligatorisk undervisningsaktivitet vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Konsekvenser av ikke innfridd obligatorisk undervisningsaktivitet:
Ikke godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet medfører at studenten må levere inn en skriftlig oppgave etter nærmere angitte retningslinjer. Ikke godkjent oppgave fratar studenten adgang til eksamen i BSY350.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ingrid Margrethe Leiknes , Ingunn Aase
Studieprogramleder
Bodil Bø Våga

Arbeidsformer

Digitale læringsverktøy, forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudium.

Åpent for

Sykepleie - bachelorstudium

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Helsetjenesten i den norske velferdsstaten
Direktoratet for e- helse. Nasjonal handlingsplan for e - helse 2017-2022.
Lenke: Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022
(K)Gammersvik, Å og Larsen, T.B. (2018). Helsefremming i sykepleie- i teori og praksis. 2 utg. Kap. 5, s.86-110 (25 sider) og kap.7, s.135-52 (19 sider). Bergen: Fagbokforlaget.
Grimsbø, G.H. (2016). Digitale tjenester i pasientomsorgen. I N.J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.A. Skaug & G.H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie. Bind 1 (s. 311-335). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse og sosialpolitikk. Kap. 1- 4, 9, 10 og 12. Oslo: Universitetsforlaget.
(K) Kjellevold, A. (2009). Helse og sykepleie i et menneskerettighetsperspektiv. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, årg. 11 (3), 16-28.
Farsjø, C. og Moen, A. (2016). Ny app kan gi ernæringsstøtte til hjemmeboende eldre. Sykepleie Forskning, nr. 2, (11), 166-172 doi: 10.4220/Sykepleienf.2016.57821
Lenke: Ny app kan gi ernæringsstøtte.
Forskningsrådet (2016). Evaluering av samhandlingsreformen. Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen- Norges forskningsråd, Sammendrag, s.6-10.
Meld. St. 34 (2015-2016). (2016). Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering (s.9-29). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/
Molven, O. (2016). Sykepleie og jus. Kap. 8, 17 og 18. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Mæland, J.G. (2016). Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid i teori og praksis (4.utg). Kap.5, 6, 7, 10, 16, og 17. Oslo: Universitetsforlaget.
(K) Nortvedt, P. (2016). Omtanke En innføring i sykepleiens etikk. Kap. 6. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Romsland, G.I., Dahl, B., & Slettebø, Å. (2015). Sykepleie og rehabilitering. Kap. 1-3, 6 (s. 168-179) og 8. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Syse, A. (Red.). (2018- 2019). Lovsamling for helse- og sosialsektoren. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Oppslagsverk)
Vik, E. (2018). Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for Velferdsforskning, 21 (2), 119-147.
Helse og sykdom i et sosiologisk og sosialantropologisk perspektiv
(K) Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (2009). Sosiologisk og sosialantropologisk tenkemåte. I E. Brodtkorb & M. Rugkåsa (Red.), Mellom mennesker og samfunn (s. 17-41). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Debesay, J., Harslof, I., Rechel, B., & Vike, H. (2014). Facing diversity under institutional constraints: challenging situations for community nurses when providing care to ethnic minority patients. J Adv Nurs, 70(9), 2107-16.
Hanssen, I. (2016). Sykepleie i et flerkulturelt samfunn. I N.J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.A. Skaug & G.H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Bind 3 (s.81-1o3). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Høye, S., & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members' experiences with nurses and the intensive care context: a hermeneutic study. Intensive Crit Care Nurs, 26(1), 24-32.
Mæland, J.G. (2016). Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid i teori og praksis (4.utg). Kap. 4 og 18. Oslo: Universitetsforlaget.
Ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
(K) Aakre, M. (2016). Jakten på dømmekraft. Praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten. Kap. 11 og 18. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Aase, K. (Red.) (2015). Pasientsikkerhet - teori og praksis. Kap. 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 15. Oslo: Universitetsforlaget.
Kristoffersen, M. & Friberg, F. (2016). Transformasjonsledelse og økte effektivitetskrav i sykepleien. Nordic Journal of Nursing Research, 36(1), 13-19.
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Kap. 1-5, 7-12. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Profesjonalitet og yrkesidentitet
Aase, I. & Hansen, B.S. (2015). Trening av tverrprofesjonelt samarbeid i helseutdanninger. I: K. Aase (Red.). Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet (s.205-219). Oslo: Universitetsforlaget.
Alvsvåg, H. (2011). Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje 2, 4-16.
Brattheim, B.J., Hellesø, R. & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Sykepleien Forskning, nr.1 (11), 26-33.
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse og sosialpolitikk. kap.5. Oslo: Universitetsforlaget.
Heggen, K. & Solbrekke, T.D. (2009). Sykepleieansvar- fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt. Tidsskrift for Arbeidsliv, 12, 49-61.
Kristoffersen, M, & Friberg, F. (2016). Remaining in the nursing profession: The relevans of strong evaluations. Nursing Ethics. S.1-11. Doi: 10.1177/0969733016684545
Kristoffersen, M., & Friberg, F. (2015). The nursing discipline and self-realization. Nursing Ethics 22(6), 723-733.
Kristoffersen, N.J. (2016). Sykepleierens ansvar og arbeidsområder i helsetjenesten. I N.J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.A. Skaug og G.H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie. Bind 1 (s. 223-238, 253-259). Oslo: Gyldendal Akademisk.
(K) Kjønstad, A., Syse, A. og Kjelland, M. (Red.) (2017). Velferdsrett II Barnevern- og sosialrett. Kap.4, 155-205. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Olsen, B.M., Vatne, S., & Buus, N. (2015). Kontinuitets- og samhandlingsutfordringer i psykiske helsetjenester - en fokusgruppestudie. Klinisk Sygepleje, 29(4), 55-68.
(K)Mæhle, S., Minde, G.T. & Kassah, B.L.L. (2016). Sykepleiernes erfaringer med varsling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I B.L.L. Kassah, W.A. Tingvoll & H. Nordahl-Pedersen (Red.) Forebyggende helsearbeid. Kap. 13. (s. 233-245). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Storm, M. (2014). Quality in transitional care of the elderly: Key challenges and relevant improvement measures. International Journal of Integrated care, 14 (8) 1-15.
(K) Willumsen, E. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag. Kap. 1, 2 og 3. Oslo: Universitetsforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 20.11.2019

Historikk