en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BST230_1

Kultur og mangfold i politiske prosesser

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Hva gjør kultur og kulturelt mangfold til et politisk tema? Hvorfor diskuteres nasjonsbygging sammen med nasjonal kultur og kulturelt mangfold og hvordan finner nasjoner sine kulturelle representasjoner? Hvordan påvirker migrasjon og globalisering politisk debatter om kulturell endring? Hvilken betydning kan kultur, identitet og mangfold ha i forhandlinger om byplanlegging og forvaltning av steder?
Emnet tematiserer hvordan materielle og immaterielle uttrykk og praksiser, samt historiske hendelser, inngår i politiske, kulturelle og sosiale prosesser og brukes som referansepunkter i identitetsbygging, politiske motsetninger og kulturelle fellesskap.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studentene ha kunnskap om:
  • ulike teoretiske tilnærminger til kultur og kulturarv
  • hvordan ulike posisjoner påvirker politisk prosesser, praksiser og institusjoner, eksemplifisert ved offentlige utdannings- og formidlingsinstitusjoner, forvaltningspolitikk og byplanlegging.
  • hvordan historie, minner og kulturarv blir brukt som politiske ressurser i forhandlinger om identitet, rettigheter og bærekraftig utvikling, og aktivert i kulturelle konflikter og forsoningsprosesser og fellesskapsbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studentene kunne:
  • forklare og anvende selvstendig de mest sentrale begrepene innenfor feltet
  • identifisere kulturell verdisetting og forhandlinger om kulturelle verdier i politiske prosesser som byplanlegging, der bygningsmiljøer og andre materielle strukturer og spor er involvert.
  • tilnærme seg, analytisk, identitetspolitikk og identitetsprosesser og forvaltning av forskjellighet i forbindelse med minoritetspolitikk, migrasjon og transnasjonale og globale prosesser.
  • problematisere og diskutere hvordan migrasjon og globalisering utfordrer kulturelle grenser i et nasjonalt perspektiv og hvordan vi forstår kulturell endring.

Generell kompetanse
Etter gjennomført emne skal studenten ha
  • innsikt i ulike dimensjoner ved og anvendelser av kulturbegrepet
  • forståelse for hvordan kulturelle likheter og forskjeller forhandles i dynamiske prosesser og hvordan de kommer til uttrykk i politisk og sosial praksis.
  • kunnskap om og forståelse for kompleksiteten i kulturelle prosesser, i arbeidsliv og hverdagsliv, der kulturelle møter finner sted.
  • evne til å presentere emnets tema muntlig til et faglig fellesskap

Innhold

Emnet bidrar med kritiske perspektiver på bruk av historiske referanser og kulturarv. Litteraturen og forelesningene presenterer og diskuterer kultur og kulturelle institusjoner som myndigheters verktøy og som politisk ressurs, og motsetninger i forhandlinger om identiteter og fellesskap. Bruk av kulturelle uttrykk, minner og historie i produksjon av kollektive identiteter og forskjeller er vektlagt. Motsetninger i verdisetting av naturmiljø blir berørt i relasjon til forvaltning, turisme og biologisk mangfold.
De vestlige kulturinstitusjonene vokste fram samtidig med nasjonsbygging og utvikling av nasjonalstater i det 19. og 20. århundret, basert på ideer om naturlig sammenfall mellom kulturelle og territorielle grenser, mellom land og folk. Med sin sentrale rolle i nasjonsbyggingen, har institusjonene representert enhetens og majoritetens politikk og dermed tilslørt og fornektet kulturelt mangfold og minoritetenes historier og rettigheter. Denne politikken har de siste 30-40 årene blitt utfordret blant annet av postkolonial teori og erfaring, og globalisering.
Teknologisk utvikling og media gjør nye relasjoner og fellesskap mulig, på tvers av tradisjonelle grenser. Dette merkes spesielt i folks opplevelse av historiske hendelser og konflikter, men også gjennom sosiale media i folks hverdagsliv. Sammen med migrasjon, har dette konsekvenser for meningsdanning, ytringer, uttrykk og handlinger som skapes på tvers av nasjonale, kulturelle og territorielle grenser. Emnet belyser disse aspektene ved kulturfeltet og kulturens dynamiske karakter i prosesser og praksiser som medfører inkludering og ekskludering. Kulturarv og klasse er også et viktig tema og spesielt knyttet til industrialisering, planlegging og globalisering. Begreper som tid og rom, universelle verdier, kulturell eiendom og kulturelle rettigheter står sentralt.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Muntlig høring1/130 minutterA - F
Individuell muntlig presentasjon om oppgitt emne (oppgaven legges ut dagen før) og påfølgende muntlig eksaminering. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsen av presentasjonen.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Grupperarbeid og gruppepresentasjon
Skriftlig gruppearbeid med 2 innleveringer og 1 presentasjon i seminar/workshop er obligatoriske aktiviteter som studentene må bestå for å kunne gå opp til individuell eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ragnhild Johanne Sjurseike

Arbeidsformer

Forelesninger/ workshop, gruppearbeid og seminar.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kultur mellom estetikk og politikk (BKS230_1) 10

Åpent for

Sosiologi - bachelorstudium
Statsvitenskap - bachelorstudium
Utveksling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem.

Litteratur

Harrison, Rodney (red) 2010: Understanding the politics of heritage. Manchester University Press. Manchester and New York. 336 sider.
Kompendium, ca 400 sider
Selvvalgt pensum, 50-70 sider


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.11.2019

Historikk