en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BRV220_1

Erstatningsrett

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I erstatningsretten behandles grunnvilkårene for erstatning (utenfor kontrakt) samt normene om hvordan erstatningen utmåles. Skadelidtes forhold behandles også. Enkelte tema forbundet med erstatningskravet berøres også.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten skal ha kunnskaper om:
  • sentrale erstatningsrettslige begrep.
  • erstatningsrettslig relevant skade.
  • ansvarsgrunnlag (som det alminnelige skyldansvaret, arbeidsgiveransvar, ulovfestet objektivt ansvar og bilansvar).
  • årsakssammenheng (faktisk årsakssammenheng og rettslig avgrensning av ansvaret).
  • skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning).
  • utmåling.
  • lemping.
  • solidaransvar og regress.
  • forholdet mellom erstatning og dekning ved trygd og forsikring.
  • erstatningskravets forfall og foreldelse.
  • erstatningsrettens internasjonalisering.

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten skal:
  • kunne gjøre rede for sentrale erstatningsrettslige begreper.
  • kunne gjøre rede for og anvende erstatningsrettslige regler og prinsipper på en juridisk presis og forsvarlig måte.
  • kunne gjennomføre teoretiske og praktiske analyser og drøftelser av erstatningsrettslige spørsmål, og gjennom slike analyser og drøftelser vise fullgode metodiske og materielle ferdigheter innen emnet.
  • kunne gjennomføre rettspolitiske analyser og vurderinger av erstatningsrettslige spørsmål.

Generell kompetanse
Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten skal:
  • kunne formidle erstatningsrettslig kunnskap og faglig forståelse på en rettslig presis, nyansert, saklig og selvstendig måte i muntlige og skriftlige fremstillinger.
  • kunne identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til teoretiske og praktiske erstatningsrettslige spørsmål med grunnlag i juridiske metode.
  • kunne resonnere rettspolitisk rundt erstatningsrettslige spørsmål.

Innhold

Gjennom erstatning kan en skade gjenopprettes økonomisk. Erstatningsretten handler om grunnvilkårene for erstatning, hvilke hensyn som begrunner at det økonomiske tapet flyttes fra den skadelidte til skadevolderen samt normene om hvordan erstatningen utmåles. Grunnvilkårene for erstatning - skade, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng - står helt sentralt i emnet.
For det første må det foreligge en erstatningsrettslig relevant skade. Skaden må ha rammet en interesse som nyter erstatningsrettslig vern. Ulike typer skader kan forekomme. Som integritetskrenkelser regnes person- og tingskade. Dersom integritetskrenkelsen også leder til et formuestap hos en annen part enn den som har blitt utsatt for person- eller tingskaden, er formuestapet et tredjepartstap. I tillegg kan rene formuestap - uten at det er tale om en person- eller tingskade - forekomme. Det rettslige rommet for erstatning for tredjepartstap og rene formuestap behandles også i emnet. Skadebegrepet er et økonomisk begrep. Som utgangspunkt må skaden ha ledet til eller i seg selv være et økonomisk tap. Det finnes likevel enkelte særskilte rettsgrunnlag som hjemler erstatning for ikke-økonomisk skade. Reglene om ménerstatning er et eksempel. Oppreisning for skade av ikke-økonomisk art er et annet eksempel. I emnet behandles skadebegrepet, og rammene rundt det erstatningsrettslige vernet trekkes. Forholdet mellom skadevilkåret og de øvrige vilkårene for erstatning behandles også.
For det annet må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Erstatningsretten kjenner flere ansvarsgrunnlag. Det ulovfestede skyldansvaret (det alminnelige culpaansvaret), arbeidsgiveransvaret og det ulovfestede objektive ansvaret er sentrale ansvarsgrunnlag i emnet. Mens det ulovfestede culpaansvaret er et skyldansvar, er det ulovfestede objektive ansvaret uavhengig av skyld. Etter arbeidsgiveransvaret, som er lovregulert i skadeserstatningsloven § 2-1, hefter en arbeidsgiver uavhengig av egen skyld for skade som har blitt voldt uaktsomt eller forsettlig under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren.Bilansvaret behandles også.
For det tredje må det foreligge årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forholdet og skaden. Utgangspunktet etter høyesterettspraksis er betingelseslæren, men fra læren gjøres det unntak i enkelte særlige typetilfeller. Etter betingelseslæren må den faktoren som det er aktuelt å knytte ansvar til, ha vært en nødvendig betingelse for skadens inntreden. Betingelseslæren gjelder også for samvirkende årsaker. Selv om det foreligger en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forholdet og skaden, kan det i noen tilfeller være aktuelt å avgrense ansvaret rettslig. Etter høyesterettspraksis knyttes ikke ansvar til en faktor som har vært uvesentlig i årsaksbildet (uvesentlighetslæren), og det kan avgrenses mot fjerne, avledede og upåregnelige skadefølger (adekvanslæren). Ulike avgrensningslærer finnes.
Normene om erstatningsutmåling behandles også i emnet. Sentrale bestemmelser om erstatning ved personskade finnes i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning («skadeserstatningsloven») kapittel 3, og bestemmelser om erstatning for tingskade og annen formuesskade finnes i skadeserstatningsloven kapittel 4. Kapittel 5 i skadeserstatningsloven inneholder enkelte alminnelige bestemmelser, herunder § 5-1 (om at den skadelidtes medvirkning kan føre til at erstatningen settes ned eller faller bort) og § 5-2 (om lemping av erstatningsansvaret). Enkelte tema forbundet med erstatningskravet - herunder reglene om solidaransvar, regress og kravets foreldelse - berøres også i emnet.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/14 timerA - FLovsamling og særtrykk av lover.
Ordbok.1)
1) Alminnelig rettskrivingsordbok på bokmål eller nynorsk og alminnelig ordbok på fremmedspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innleveringsoppgave, Innleveringsoppgave
Studentene må få godkjent obligatoriske innleveringsoppgaver for å få rett til å ta eksamen. Antall og leveringsfrist angis ved semesterstart. Informasjon om obligatorisk undervisningsaktivitet vil bli opplyst om på Canvas.

Fagperson(er)

Faglærer
Roger Stelander Magnussen , Kristoffer Svendsen
Emneansvarlig
Lana Bubalo , Roger Stelander Magnussen
Studieprogramleder
Lana Bubalo
Studiekoordinator
Ola Johan Settem

Arbeidsformer

Forelesninger, seminardeltakelse og obligatoriske innleveringsoppgaver.

Åpent for

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolen ved UiS evalueringssystem.

Litteratur


Lenke til pensumlitteratur


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.11.2019

Historikk