en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BRV200_1

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet handler om de viktige rettslige institusjoner nasjonalt, og enkelte viktige internasjonale rettslige institusjoner. Emnet gir kunnskap om sentrale rettsregler og prinsipper innenfor rettsområdene statsforfatningsrett, folkerett og EU/EØS-rett. Emnet gir kunnskap om hvordan regler på disse rettsområdene blir til og tolkes.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:
Kunnskaper
I statsrett skal kandidaten ha god kunnskap om:
  • rettskildene i statsretten og tolkning av grunnlovsregler
  • de konstitusjonelle hovedreglenes forhold ideologiske grunnkrav til statens styre
  • reglene om forfatningsendring
  • hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse
  • folkerettens stilling i norsk rett og konstitusjonelle regler om internasjonalt samarbeid

I folkerett skal kandidaten ha god kunnskap om:
  • hva som kjennetegner folkeretten som et rettssystem
  • rettskildene i folkeretten og folkerettslig metode
  • hvordan folkerettsregler blir til og endres
  • reglene om inngåelse og tolking av traktater
  • folkerettens subjekter
  • hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon
  • reglene om statlig maktbruk og intervensjon
  • sentrale folkerettslige aktører, med spesiell vekt på FN
  • de formål og prinsipper som FN bygger på, og kompetansen til Sikkerhetsrådet

I EU/EØS-rett skal kandidaten ha god kunnskap om:
  • EU-og EØS-rettslig metode
  • hovedtrekkene ved EØS-avtalen, og de sentrale EU- og EØS-institusjonenes oppgaver og kompetanse
  • hovedtrekkene i lovgivningsprosessen i EU, og reglene for nye rettsakter i EØS-retten
  • gjennomføring og betydning av nye rettsakter i nasjonal rett
  • hovedtrekkene ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene

Ferdigheter
På alle fagområdene skal kandidaten ha ferdigheter til å:
  • identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål med grunnlag i anerkjent rettslig metode
  • formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig samt
  • bidra i faglig samhandling med andre, og herunder kunne kommentere andre studenters skriftlige og muntlige arbeid

Generell kompetanse:
Kandidaten skal ha kompetanse til å:
  • benytte kunnskapene fra konstitusjonell og internasjonal rett til bedre å forstå juridisk metode samt øvrige juridiske fags grunnlag og grenser,
  • gjøre greie for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene, mellom nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner, mellom nasjonal og internasjonal rett, og for hvordan samspillet virker inn på utformingen av og tolkingen av retten
  • bruke forståelsen som er oppnådd i emnet til å drøfte konkrete rettsspørsmål, så vel som samspillet mellom makt, politikk og rett, på høyt teoretisk nivå med juss-studenter, jurister og andre personer eller institusjoner i allmennheten.

Innhold

Emnet handler om de viktige rettslige institusjoner nasjonalt, og enkelte viktige internasjonale rettslige institusjoner.
Det er flere forbindelser mellom fagområdene. I statsretten behandles de grunnleggende rettsregler om stats- og rettssystemet innad i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet. I folkeretten behandles forholdet mellom stater og rettsforholdene til internasjonale organisasjoner. Fagenes sammenheng skyldes blant annet at folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger fattet med grunnlag i den nasjonale konstitusjonen, og at forpliktelsene på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett. Enkelte temaer berøres i begge fagene, blant annet statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning samt nasjonale myndigheters jurisdiksjon i og utenfor territoriet.
Statsforfatningsretten og EØS-retten belyser hverandre på flere måter. Blant annet belyser grunnlovens regler om overnasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 93 og 112) grensen mellom folkerettslige avtaler, som EØS-avtalen, og overnasjonale rettsdannelser, som reiser større konstitusjonelle problemer. Et annet eksempel er trinnhøydeprinsippet, som står sentralt i den konstitusjonelle retten, og som er beslektet med de spesielle rangordninger som EØS-loven § 2 (og menneskerettighetsloven § 3) innfører.
Forbindelsen mellom folkerett og EØS-rett blir spesielt tett. EU-retten kan gjøres til folkerettslige forpliktelser for Norge gjennom vedtak i EØS-organene. EØS-retten er gjort til intern rett gjennom lovgivning.
Emnet har flere forbindelser også til flere andre fagområder. Den norske rettskildelæren (metodelæren) har sitt grunnlag i konstitusjonen, men må suppleres med den metode som har grunnlag i folkeretten og EØS-retten. Dette er tema som berøres både i NIRI og i kurset Juridisk metode II. Videre er forståelse for reglene i statsretten på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) forvaltningsretten inn i den rette faglige kontekst. Samtidig setter folkerett og EØS-rett på enkelte punkter rammer for forvaltningsretten.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Juridisk forprøve, juridisk metode I

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FLovdata
Ordbok.1)
Tillegg hjelpemidler til eksamen:
1. Norske lover og forskrifter: lovsamling eller særtrykk.
2. Møse: «Folkerettslige tekster» eller Buflod, Sannes og Aasebø: «Folkerettslig tekstsamling» eller Fauchald og Tuseth: «Global and Regional Treaties».
3. Inger Hamre og Fredrik Sejersted (red.): «EU- og EØS-relevante tekster».
4. Utskrift fra www.lovdata.no av gjeldende versjoner av: Grunnloven, Stortingets forretningsorden og Bevilgningsreglementet.
5. Alminnelig rettskrivningsordbok på bokmål eller nynorsk.
6. Alminnelig ordbok på fremmedspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.
Det er tillatt å ha fingermarkører i hjelpemiddelet. Med unntak for navn på lov/traktat (eller forkortelse for det) er stikkord og lignende ikke tillatt på fingermarkørene. Hjelpemidlene skal medbringes i trykt utgave eller kopi av trykt utgave med forsiden først. Med unntak for punkt 4 kan ingen hjelpemidler medbringes i form av utskrift fra Internett eller database
1) Alminnelig rettskrivingsordbok på bokmål eller nynorsk og alminnelig ordbok på fremmedspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppgave, Obligatorisk oppgave 2
Obligatoriske oppgaver: to innleveringsoppgaver må være godkjente for å få gå opp til eksamen. Frister angis i begynnelsen av semesteret. Informasjon om obligatorisk undervisningsaktivitet vil bli opplyst om på Canvas.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ola Johan Settem , Lana Bubalo
Faglærer
Eivind Furuseth

Arbeidsformer

Forelesninger, seminardeltakelse og to obligatoriske innleveringsoppgaver.

Åpent for

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolens evalueringssystem.

Litteratur

Hovedlitteratur:
  • Smith: Konstitusjonelt demokrati (siste utgave).
  • Tverberg, "Staten - herre i eget hus?" (www.grunnloven.lovdata.no).
  • Holmøyvik, "Grunnlova § 93 og læra om "lite inngripende" myndigheitsoverføring" (Lov og Rett 2011 s 447-471).
  • Morten Ruud og Geir Ulfstein, Innføring i folkerett, Universitetsforlaget, siste utgave. Kapittel 1,kapittel 3 til og med 9, kapittel 10 punkt 1, kapittel 11 og 12.
  • Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen, EØS-rett (siste utgave)

Tilleggslitteratur:
  • Fliflet/Andenæs: Statsforfatningen i Norge (Universitetsforlaget, 11. utgave 2017)
  • Per Stavang, Parlamentarisme og folkestyre, 4. utg. Fagbokforlaget 2002
  • NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet), kap. 5
  • Carl August Fleischer, Folkerett, 8. utg., Universitetsforlaget 2005
  • Abass: Internatioal law - text, cases and materials (Oxford University Press 2. utgave 2014)
  • Eirik Bjørge, Dynamisk tolkning i den generelle folkeretten, LoR nr. 2 2012 s 104-122,
  • Fredrik Sejersted m.fl.: EØS-rett, 3. utg. 2011, særlig kap. 1-9 og kap. 14,
  • Margot Horspool og Matthew Humphreys, European Union Law, 9. utgave, Oxford University Press 2016
  • Christian Franklin, Om innholdet i og rekkevidden av det EØS-rettslige prinsippet om direktivkonform fortolkning, JV 2012 vol. 47 s. 269-317 samt
  • NOU 2012:2, Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU.

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.11.2019

Historikk