en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BRV200_1

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.


Fokuset på emnet er på viktige nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner og på samspillet mellom disse. På denne måten gir emnet kunnskap om sentrale regler og prinsipper innenfor rettsområdene statsrett, folkerett og EU/EØS-rett. Hva er Stortingets viktigeste oppgaver? Hvordan blir EU-rett EØS rett? Kan stater som selv ikke har blitt angrepet gripe til våpen for å forsvare en annen stat? Dette er bare noen av mange interessante spørsmål som blir drøftet i dette emnet.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper og ferdigheter.
Kunnskaper:
I statsrett skal studenten ha god kunnskap om:
  • rettskildene i statsretten, tolkning av grunnlovsregler og de konstitusjonelle hovedreglenes forhold til ideologiske grunnkrav til statens styre
  • hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse
  • folkerettens stilling i norsk rett og konstitusjonelle regler om internasjonalt samarbeid

I folkerett skal kandidaten ha god kunnskap om:
  • hva som kjennetegner folkeretten som et rettssystem
  • rettskildene i folkeretten og folkerettslig metode, herunder tolkning av traktater
  • hvordan folkerettsregler blir til og endres, herunder reglene om traktatinngåelse
  • folkerettens subjekter
  • hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon
  • reglene om statlig maktbruk og intervensjon
  • sentrale folkerettslige aktører, med spesiell vekt på FN, de formål og prinsipper som FN bygger på, og kompetansen til Sikkerhetsrådet

I EU/EØS-rett skal kandidaten ha god kunnskap om:
  • EU-og EØS-rettslig metode
  • hovedtrekkene ved EØS-avtalen, og de sentrale EU- og EØS-institusjonenes oppgaver og kompetanse
  • hovedtrekkene i lovgivningsprosessen i EU, og reglene for nye rettsakter i EØS-retten
  • gjennomføring og betydning av nye rettsakter i nasjonal rett
  • hovedtrekkene ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene

Ferdigheter
På alle fagområdene skal kandidaten ha ferdigheter til å:
  • identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål med grunnlag i anerkjent juridisk metode
  • kunne analysere den rettslige argumentasjonen i rettsavgjørelser i lys av den anerkjente metoden på det aktuelle rettsområdet
  • formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig samt bidra i faglig samhandling med andre

Innhold

Emnet gjelder viktige temaer og problemstillinger innenfor statsretten, folkeretten og EU/EØS-retten, og løfter frem en rekke viktige forbindelseslinjer mellom disse rettsområdene.
I statsretten behandles de grunnleggende rettsregler om stats- og rettssystemet innad i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet. I folkeretten behandles forholdet mellom stater og rettsforholdene til internasjonale organisasjoner. Fagenes sammenheng skyldes blant annet at folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger fattet med grunnlag i den nasjonale konstitusjonen, og at forpliktelsene på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett.
Statsforfatningsretten og EØS-retten belyser hverandre på flere måter. Blant annet belyser grunnlovens regler om overnasjonalt samarbeid grensen mellom folkerettslige avtaler, som EØS-avtalen, og overnasjonale rettsdannelser, som reiser større konstitusjonelle problemer. Et annet eksempel er trinnhøydeprinsippet, som står sentralt i den konstitusjonelle retten, og som er beslektet med de spesielle rangordninger som EØS-loven § 2 (og menneskerettighetsloven § 3) innfører.
Forbindelsen mellom folkerett og EØS-rett blir spesielt tett. EU-retten kan gjøres til folkerettslige forpliktelser for Norge gjennom vedtak i EØS-organene. EØS-retten er gjort til intern rett gjennom lovgivning.
Emnet har flere forbindelser også til flere andre fagområder. Den norske rettskildelæren (metodelæren) har sitt grunnlag i konstitusjonen, men må suppleres med den metode som har grunnlag i folkeretten og EØS-retten. Dette er tema som berøres både i NIRI og i kurset Juridisk metode II. Videre er forståelse for reglene i statsretten på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) forvaltningsretten inn i den rette faglige kontekst. Samtidig setter folkerett og EØS-rett på enkelte punkter rammer for forvaltningsretten.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

BRV105 Forvaltningsrett I, BRV120 Juridisk metode I, SVEXFAC Juridisk forprøve

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FJuridisk og administrativ ordliste bokmål-nynorsk (Utgård)
Lovdata
Ordbok.1)
Se tekst under
Tillegg hjelpemidler til eksamen: 1. Norske lover og forskrifter: lovsamling eller særtrykk. 2. Møse: «Folkerettslige tekster» eller Buflod, Sannes og Aasebø: «Folkerettslig tekstsamling» eller Fauchald og Tuseth: «Global and Regional Treaties». 3. Inger Hamre og Fredrik Sejersted (red.): «EU- og EØS-relevante tekster». 4. Utskrift fra www.lovdata.no av gjeldende versjoner av: Grunnloven, Stortingets forretningsorden og Bevilgningsreglementet. 5. Alminnelig rettskrivningsordbok på bokmål eller nynorsk. 6. Alminnelig ordbok på fremmedspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.
1) Alminnelig rettskrivingsordbok på bokmål eller nynorsk og alminnelig ordbok på fremmedspråk med oversettelse til norsk eller engelsk.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppgave, Obligatorisk oppgave 2
Obligatoriske oppgaver: to innleveringsoppgaver må være godkjente for å få gå opp til eksamen. Den ene av de to oppgavene kan organiseres som en gruppeinnlevering. Ytterligere informasjon om oppgavene vil bli opplyst om på Canvas. Frister angis ved emnets oppstart.

Fagperson(er)

Faglærer
Eivind Furuseth
Emneansvarlig
Lana Bubalo

Arbeidsformer

Forelesninger, seminardeltakelse og to obligatoriske innleveringsoppgaver.
Nedenfor følger stipulert forventet arbeidsomfang, fordelt på aktivitetstypene. Det understrekes at dette kun er rettledende, og at det vil være individuelt hvor mange timer man vil bruke og hvordan man vil fordele disse mellom aktivitetene.
Samlet forventet arbeidsomfang: 415 timer fordelt som følger:
  • Forelesninger 50 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)
  • Seminarer 30 timer (inkludert forberedelse og etterarbeid)
  • Obligatoriske innleveringsoppgaver 30 timer (fordelt på to oppgaver)
  • Selvstudium 300 timer (litteraturgjennomgang, studere rettspraksis, studere tidligere eksamensoppgaver m.m.)
  • Diverse administrativt arbeid 10 timer (følge med på Canvas, m.m.)

Åpent for

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Emneevaluering

Studentene vil få gitt tilbakemelding på emnet gjennom tidligdialog og skriftlig sluttevaluering. 

Litteratur


Lenke til pensumlitteratur


Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.

Sist oppdatert: 11.08.2020

Historikk