en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BRL103_1

Opplevelsesproduksjon

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Dette faget fokuserer på opplevelsesproduksjon i reiselivet. Gjennom teori og praktiske eksempler vises produksjon av opplevelser for besøkende i ulike deler av reiselivssektoren. Studenter arbeider blant annet med et selvvalgt case gjennom gruppeoppgave. Ekskursjoner er også del av kursaktivitetene.

Læringsutbytte

Kunnskaper
  • Ha kunnskap om hvordan en kan skape opplevelser i reiselivet gjennom arrangerte begivenheter, events, styrte besøksattraksjoner og digitale plattform.
  • Ha innsikt i hvordan ulike presentasjonsformer kan brukes som virkemidler for å skape opplevelser
  • Ha kunnskap om tematisering som faglig tilnærming, som virkemiddel og som praksis innen opplevelsesdesign
  • Ha kunnskap om metoder som brukes i opplevelsesdesign, for eksempel blueprint, flowchart, kundereise
  • Ha forståelse for hvordan digitale opplevelser kan styrke reiselivsproduktet

Ferdigheter
  • Kan anvende teoretisk kunnskap i analyse og planlegging av besøksopplevelser
  • Kan planlegge og gjennomføre en systematisk og selvstendig analyse av en valgt opplevelsesprodusent
  • Kan lage en skriftlig og muntlig fremstilling av analysens resultater

Generell kompetanse
  • Ha en helhetlig forståelse av opplevelser som sentralt element i reiselivet særlig knyttet til destinasjoner
  • Kjenne til aktuelle utviklingstrekk innen opplevelsesdesign, digitale opplevelser, attraksjonsutvikling, tematisering, interpretasjon.
  • Kan formidle kunnskap om de sentrale elementene i utvikling av opplevelser gjennom styrte besøksattraksjoner og events.

Innhold

Dette faget fokuserer på skaping av opplevelser i reiselivet med spesiell vekt på forskjellige opplevelsesprodusenter: lokale aktivitetsarrangører, små og store turoperatører, festivaler og events, samt styrte besøksattraksjoner. Gjennom teori, praktiske eksempler og bedriftsbesøk gir faget innføring i hva som kjennetegner meningsfulle opplevelser, og hvordan de forskjellige aktørene i reiselivet jobber med strategi, planlegging, og produksjon av besøksopplevelser.
En viktig del av innholdet i faget er å vise hvordan ulike måter å designe opplevelser på og ulike presentasjonsformer kan bidra til å skape en helhetlig opplevelseskvalitet. Forståelse for overordnet styring av opplevelseskvalitet og forholdet til destinasjonen har her betydning. Studenter arbeider blant annet med et selvvalgt case gjennom gruppeoppgave. Ekskursjoner der klassen besøker forskjellige opplevelsesprodusenter er også del av kursaktivitetene.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Anbefalt gjennomført kurs i Innføring i reiseliv, reiselivstrender, og serviceledelse eller tilsvarende som inngår i Bachelor i reiselivsledelse.  

Eksamen/vurdering

Hjemmeeksamen i gruppe og skriftlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen i gruppe1/2 A - FAlle.
Skriftlig eksamen1/24 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske øvinger
Obligatorisk muntlig presentasjon gruppeoppgave: en obligatorisk gruppepresentasjon i plenum. Den må gjennomføres før innlevering av hjemmeeksamen i gruppe.
To obligatoriske bedriftsbesøk (ekskursjoner)

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Olga Gjerald
Faglærer
Øystein Jensen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, praktiske oppgaver, ekskursjoner og studentpresentasjoner

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Attraksjonsutvikling og opplevelser (BRL270_1) 10

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og SV-fakultetet.

Litteratur

Barlow, G. (1999). Managing supply and demand. In A. Leask & I. Yeoman (Eds.), Heritage visitor attractions. An operation management perspective. (pp. 157-167). London: Cassel.
Cooper, C., Fletcher, J., Fyall, A., Gilbert, D., & Wanhill, S. (2008). Tourism. Principles and practice. Financial times: Prentice Hall. Utdrag, ss. 355-382
East, D., Osborne, P., Kemp, S., & Woodfine, T. (2017). Combining GPS & survey data improves understanding of visitor behaviour. Tourism Management, 61, 307-320. doi:10.1016/j.tourman.2017.02.021
Edelheim, J. R. (2015). Tourist attractions. From object to narrative. Bristol: Channel view publications. Utdrag, ss.33-59.
Hertzman, E., Anderson, D., & Rowley, S. (2008). Edutainment heritage tourist attractions: a portrait of visitors' experiences at Storyeum. Museum Management and Curatorship, 23(2), 155-175. doi:10.1080/09647770802012227
Holly, F. M., Hallo, J. C., Baldwin, E. D., & Mainella, F. P. (2010). Incentives and Disincentives for Day Visitors to Park and Ride Public Transportation at Acadia National Park. Journal of Park & Recreation Administration, 28(2), 74-93.
Jensen, O. (2018). Some perspectives on visitor experiences at attractions. Paper in progress, 25 pages.
Jensen, O. (2001). Den styrte turistattraksjonen. In A. Viken (Ed.), Turisme: Tradisjoner og trender. (pp. 59-75). Oslo: Gyldendahl Akademisk.
Laws, E. (1999). Visitor satisfaction management at Leeds Castle, Kent. In A. Leask & I. Yeoman (Eds.), Heritage visitor attractions. An operation management perspective. (pp. 277-289). London: Cassel.
Lovelock, C. (2001). Service Theater: An analytical framework for services marketing, pp.83-92 and Service as a system, pp.59-64. In Service marketing. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall.
MacCannell, D. (1999). The tourist. Berkeley: University of California Press. Utdrag, ss. 39-56
Moscardo, G. (2003). Interpretation and sustainable tourism: Functions, examples and principles. The Journal of Tourism Studies, 14(1), 112-123.
Moscardo, G. (1999). Making visitors mindful: Principles for creating sustainable visitor experiences through effective communication. Champaign, Ill: Sagamore. Utdrag, ss.73-82, 83-94
Mossberg, L. (2008). Extraordinary Experiences through Storytelling. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 8(3), 195-210. doi:10.1080/15022250802532443
Mossberg, L. a. J., Erik N. (2008). Storytelling: Markedsføring i opplevelsesindutrien. Bergen: Fagbokforlaget. Utdrag, ss. 49-53, 132-141.
Pearce, P. L., & Wu, M. Y. (2015). Soft infrastructure at tourism sites: identifying key issues for Asian tourism from case studies. Tourism Recreation Research, 40(1), 120-132. doi:10.1080/02508281.2015.1010361
Pine, J., & Gilmore, J. (1999). The experience economy: Work is theatre and every business a stage. Boston, Massachussets: Harvard Business School Press. Utdrag, ss. 27-43, 101-118.
Prideaux, B. (2002). Building visitor attractions in peripheral areas - Can uniqueness overcome isolation to produce viability? International Journal of Tourism Research, 4(5), 379-389. doi:10.1002/jtr.387
Yim King Wan, P., & Man Cheng, E. I. (2011). Service quality of Macao's world heritage site. International Journal of Culture, Tourism and Hospitality Research, 5(1), 57-68. doi:10.1108/17506181111111762
Nettlenker til øvrige elektroniske artikler gjøres tilgjengelige ved kursets start.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.11.2019

Historikk