en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BPA201_1

Primærhelsetjeneste og legevaktmedisin

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten kan
  • gjøre rede for primærhelsetjenestens epidemiologi, helseprofesjoner og organisering.
  • beskrive spesifikke legevaktstilstander, alvorlighetsgrad og rett terskel for innleggelse, herunder identifisere riktig omsorgsnivå.
  • beskrive pasienter med økt risiko for sykdommer og skader, samt anvende kunnskap om forebygging.
  • gjøre rede for ulike diagnostiske verktøy i primærhelsetjenesten og legevakt.
  • forstå muligheter og plikter knyttet til samhandling med lege og andre helseprofesjoner i gitte situasjoner, herunder særlig fastlegekontor, legevakt og hjemmetjeneste.
  • gjøre rede for spesielle utfordringer knyttet til barn og eldre i en allmenn- og legevaktsmedisinsk kontekst.

Ferdigheter
Studenten kan
  • i samarbeid med personell i primærhelsetjenesten utføre målrettede og kompetente vurderinger knyttet til undersøkelse, behandling og prioritering av pasienter med akutte og kroniske, lette og alvorlige sykdommer og/eller skader.
  • innhente og anvende kunnskap om pasientens hverdag, livsvilkår og risiko for sykdom i problemløsning knyttet til kliniske problemstillinger, herunder identifisere behov for kommunal oppfølging.
  • vise til relevante diagnostiske ferdigheter og handlinger innen primærhelsetjenesten og legevakt.
  • klargjøre og rapportere problemstillinger i pasientens situasjon på en strukturert og effektiv måte for å fremme tverrprofesjonell samhandling til pasientens beste.
  • bidra til håndtering og forebygging av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom samarbeid med lokale aktører.

Generell kompetanse
Studenten kan
  • reflektere over begrensninger i egen kompetanse, men samtidig også muligheter til å komplementere andre yrkesgruppers kompetanse.
  • arbeide selvstendig og i gruppe, herunder samhandle med samarbeidspartnere i den kommunale helsetjenesten.
  • reflektere over forebygging, både på individnivå og i samfunnsperspektiv.
  • reflektere over viktigheten av og anvende tilbakemelding om egen prestasjon til videre kunnskapsinnhenting, ferdighetstrening og personlig utvikling.
  • sikre tilstrekkelig oppmerksomhet og respekt for pasientens ønsker og rett til medbestemmelse ved diagnostiske tester og behandlinger.

Innhold

Samhandlingsreformen stiller krav til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten er pålagt stadig flere oppgaver som tidligere var spesialisthelsetjenestens ansvar, og skal i større grad sørge for forebyggende helsearbeid og ivareta pasientene etter utskrivelse fra sykehus. Denne ansvarfordelingen stiller krav til de prehospitale tjenestene og deres evne til samarbeid med primærhelsetjenesten.
En stor andel av pasientene som møter paramedisinere utenfor sykehuset vil ha uavklarte problemstillinger som krever godt samarbeid mellom paramedisineren og kommunale helsetjenester for å finne best mulig og riktig tilbud til pasientene. Det er å forvente at fremtidens paramedisinere vil får en viktig rolle i å observere, vurdere, behandle og sortere disse pasientene i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det er derfor viktig at paramedisinere har tilstrekkelig breddekompetanse, herunder kunnskap og ferdigheter knyttet til allmenn- og legevaktsmedisin, og kunnskaper og ferdigheter som letter kommunikasjonen med samarbeidende tjenester.
Emnet forbereder studentene på samhandling med en rekke kommunale helseprofesjoner og gir en oversikt over kommunehelsetjenestens muligheter og begrensninger. Kunnskap, ferdigheter og metodikk tilpasses pasienter med problemstillinger av lavere eller moderat alvorlighet.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Praktisk skoleeksamen (OSCE) og skriftlig skoleeksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Praktisk skoleeksamen (OSCE)1/2 A - F
Skriftlig skoleeksamen1/25 timerA - F
Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt eksamen, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk undervisningsaktivitet
Minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeider.
Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom
studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er
mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel
skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må
studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor
stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Fagperson(er)

Studieprogramleder
Nina Vatland
Emneansvarlig
Stephen Johan Mikal Sollid

Arbeidsformer

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, studiegruppe, praktiske øvinger, selvstudier, simulerings- og ferdighetstrening.

Emneevaluering

Det vil gis anledning til kontinuerlig evaluering av kvaliteten på undervisningen, veiledning og læringsopplevelsen i henhold til retningslinjer ved UiS.

Litteratur

Under utarbeidelse


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk