en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

BBL201_2

Kunst, kultur og kreativitet

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet (KKK) bygger på fagene forming, musikk og drama.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført kunnskapsområdet skal studenten ha tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
  • ulike syn på estetikk og kreativitet
  • ledelse og didaktikk i estetisk arbeid
  • hvordan motivasjon og identitet kan knyttes til estetiske fag
  • barns musikalske og dramatiske utvikling
  • barns meningsskaping i arbeid med ulike formingsmedier
  • Barnekultur og kulturarv, og hvordan kulturmangfold påvirker barns ulike uttrykksformer

Ferdigheter
Studenten kan:
  • planlegge, gjennomføre og dokumentere skapende prosesser med og for barn
  • legge til rette for estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek
  • anvende ulike kunstfaglige medier og teknikker, analoge og digitale, som er relevante i samspill med barn

Generell kompetanse
Studenten kan:
  • samhandle med barn som kompetente deltakere i skapende prosesser, og gi rom for deres medvirkning på barnehagens kunst- og kulturarenaer
  • legge til rette for differensiert formidling av de praktisk-estetiske fagene
  • ta ansvar for barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk
  • være bevisst kjønnsnøytrale perspektiv ved tilrettelegging for skapende prosesser
  • åpne opp for flerkulturelle perspektiv innenfor de praktisk-estetiske fagene
  • forstå betydningen av utviklingsarbeid, forskning og formidling som forutsetninger for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen

Innhold

Gjennom estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til skapende arbeid med barn i møte med kunst- og kulturuttrykk.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell skriftlig eksamen med fagspesifikke oppgaver1/16 timerA - F
Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt(konte) eksamen: Dette innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.

Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Tverrfaglig prosjekt, Praktisk-metodisk arbeid i musikk m/refleksjon knyttet til undervisning, Praktisk-metodisk arbeid i forming m/refleksjon knyttet til undervisning, Praktisk-metodisk arbeid i drama m/ refleksjonknyttet til undervsining, Obligatorisk undervisning

Spesifisering av arbeidskrav:

Tverrfaglig prosjekt (1. studieår) med fremlegg på inntil 15 min.

Praktisk-metodisk arbeid i musikk m/refleksjon. Omfang: Inntil 15 min.

Praktisk-metodisk arbeid i forming m/refleksjon. Omfang: 500 ord (+/- 10 %).

Praktisk-metodisk arbeid i drama m/ refleksjon. Omfang: Inntil 15 min.

Obligatorisk oppmøte. Minimum 80 %.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Dagmar Anita Jakobsen , Anne Karin Fotland , Kirsten Halle
Faglærer
Beate Gilje Tumyr, Ine Larsen Måneby
Studieprogramleder
Anne Kristine Solberg Runestad
Praksiskoordinator
Bjørg Danielsen Jølbo , Lena Forus
Studiekoordinator
Karin Berner

Arbeidsformer

Undervisningen organiseres som gruppeundervisning, praktisk arbeid, veiledning, forelesninger, seminar, studentpresentasjoner og nettstøttet undervisning.
Observasjon, analyse, refleksjon og dokumentasjon knyttet til barns estetiske væremåter vektlegges. IKT brukes som verktøy i studentenes arbeid med dokumentasjon knyttet til undervisningsoppleggene.
Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se egen praksisplan.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kunst, kultur og kreativitet (BBL201_1) 30
Kunst, kultur og kreativitet (BBL200_1) 30
Kunst, kultur og kreativitet (BBL202_1) 25
Kunst, kultur og kreativitet (BBL202_1) 55

Åpent for

Barnehagelærer - bachelorstudium

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt ca.1800 sider + tilleggslitteratur

Felleslitteratur:

Bakke, K., Jenssen, C., Sæbø, A. B. & Jensen, C. (Red.). (2011). Kunst, kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagboklaget. 232 s.

Forming:

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. 178 s.

Artikler og bokkapitler (blir gjort tilgjengelig):

Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer – med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 221-236). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 16 s. (brukes også i BULL)

Evenstad, R. & Becher, A. A. (2012). Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet. I A. Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland & T. Moser, (Red.), Rom for barnehage, flerfaglige perspektiver (s. 94-113). Bergen: Fagbokforlaget. 17 s.

Furness, K. (2018). Å skape gjennom forming: Tema- og prosjektarbeid i barnehagen. (s. 21-187) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 166 s.

Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i ideutvikling. (s. 21-37) Oslo: Gyldendal akademisk. 16 s.

Nordtømme, S. (2012). Muligheter i mellomrom! I A. Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.), Rom for barnehage, flerfaglige perspektiver (s. 214-227). Bergen: Fagbokforlaget. 13 s.

Odegard, N. (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. ( s. 97-107, 109-131) Oslo: Pedagogisk Forum. 33 s.

Sørenstuen, J.-E. (2011). Levende spor: Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur. (s. 69-89 og 117-125). Bergen: Fagbokforlaget. 28 s.

Anbefalt litteratur:

Carlsen, K. & A. M. Samuelsen (1988). Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S. Lokalisert på http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef4d6b9938736ee44797a7e74d4fc25.nbdigital?lang=no#0

Musikk:

Musikk:
Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget. 190 s.
Artikler og bokkapitler (blir gjort tilgjengelig):

Balsnes, A. H. (2010). Sang og velvære: En kartlegging av eksisterende forskning om sangens effekter. Oslo: Norsk Visearkiv. 46 s.

Berre, Å. (2012). Mer musikk!: Med de minste. Oslo: Norsk Noteservice. Utdrag 20 s.

Bjørkvold, J.-R. (1999). Når øyeblikket synger. Norsk filminstitutt. DVD, lokalisert på: http://visions.no/produksjoner-2/nar-oyeblikket-synger-when-the-moment-sings-1995.html

Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag. (s. 29-37, 53-69 24 s.

Bonnàr, L. (2012). Mellom liv og drøm. Vuggesangens helsefilosofiske betydning. I K. Trondalen & G. Stenseth (Red.), Barn, musikk, helse. Oslo: NMH-publikasjoner. 2012:3 s. 69-99.

Kulset, N.B. (2018). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget. (s.21-36) 14 s.

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andre språk: Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 23-49). 26 s.

Ruud, E. (2005). Lydlandskap. Bergen:Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. (s. 67-92) 25 s.

Ruud, E. (s.a.). Musikk og identitet - fra tidsskriftet GRUS. Lokalisert på: https://www.hf.uio.no/imv/personer/vit/emeriti/evenru/even.../GRUS-identitet.pdf 28 s.

Schei, T. B. & Duus, A. L. (2016). Stemmfryd og stemmeskam. I Modig som Mitwa. Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen: Fagbokforlaget (s. 65-82) 16 s.

Sæther, M. (2014). Musisering og inkludering. I P. Sjøvik (Red.), En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg., s. 282-302). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s.

Torgersen, J. K. (2016). Musikk som kulturuttrykk i barnehagen. I H. Jæger & J. K. Torgersen (Red.), Barnekultur (s. 107-221). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 14 s.

Vist, T. (2002). Musikken: En kulturell navlestreng. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s. 72-81). Oslo: Samlaget. 9 s.

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden: Om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 85-101). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 16 s.

Nettforelesninger:

Barstad, E. (2014). Musikalsk utvikling og væremåte. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Lokalisert på http://mediasite.uis.no/Mediasite/Play/631ad8b7ab544fcbad3f7c867044ca1a1d

Vist, T. & Halle, K. (2012). Djembekurs. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Lokalisert på http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/MFLB/djembekurs/

Tilleggslitteratur:

Holen, A. (Red.). (2014). Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug. (Utvalg) 299 s.

Drama:

Sæbø, A. B. (2010). Drama i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 300 s.

Artikler og bokkapitler (blir gjort tilgjengelig):

Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! (s. 33-46). Oslo: Pedagogisk Forum. 14 s.

Bruce, B. M. (2013). Smått er godt! - Drama med de minste. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg. s. 146-162). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 19 s.

Byrkjeland, H. (2017). Song for veldig gamle og veldig unge – relasjonsbygging på tvers av generasjonar og institusjonar. I A. Berge & E. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forsking (s.135-150). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s.

Flensborg, K. & Thonsgaard, K. (2003). Tid til fortelling. Danmark: Forlaget Klim. (S. 231-251) 20 s.

Fotland, A. K. (2017). Hva skal teori være godt for i drama, når drama handler om personlige erfaringer gjort i praksis? I A. Berge & E. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forsking (s. 25-40). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s.

Fotland, A. K. (2008). Kom vi må skynde oss hjem!: Et dramapedagogisk arbeid med toddlere. I DRAMA Nordisk dramapedagogisk tidsskrift 2 -08. 2 s.

Hohr, H. (2013). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 85-101). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 17 s.

Jensen, M. & Osnes, H. (2009). Kroppen i lek og læring: Sirkus i barnehage og skole. Oslo: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (S. 73-100 og 190-195) 33 s.

Melberg, J. (2012). «Min Historie»: Det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 142-162). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 20 s.

Mykle, B. (1993). Dukkenes magi: Teaterdukker fra barnehager til frie grupper. Oslo: Pax Forlag A/S. (S.19-31) 13 s.

Sverdrup, T. & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 143-159). Bergen: Fagbokforlaget. 17 s.

Sæbø, A. B. (1998). Drama - et kunstfag. Tano – Aschehoug. (S. 400-418) 19 s.

Anbefalt litteratur:

Sæbø, A. B. (1998). Drama - et kunstfag. Tano – Aschehoug. (S. 359-399) 41 s.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 23.11.2019

Historikk