en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barnehagelærer - bachelorstudium

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de ulike arbeidsområdene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært pedagogisk arbeid med barn, men også kollegasamarbeid, og samarbeid med foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Studiet er krevende i sin allsidighet og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentens profesjonelle utvikling og etiske bevissthet, samt bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barns oppvekst, og det er en økende forventning til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov.

Barnehagelærerutdanningen er en deltidsutdanning på 180 studiepoeng som strekker seg over tre år. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar obligatorisk fordypning på 30 studiepoeng.

Barnehagelærerutdanningen bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012. I tillegg ligger sentrale dokumenter som Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2018) og Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (2017) til grunn for det stadig pågående arbeidet med å sikre at utdanningen er oppdatert og av høy kvalitet.

Fagplan

En utdanning i pedagogisk ledelse med en helhetlig profil
Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning(jf. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen, 2018, s. 6).

Faglig, pedagogisk og praksisrelatert kunnskap blir sett i sammenheng og bidrar til at utdanningen har en integrert og helhetlig profil. Praksisstudiet står sentralt som både indikator og drivkraft for progresjon i utdanningen. Dette innebærer at faglærere, praksislærere, barnehageledere og studenter deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.

For at studentene skal utvikle en helhetlig pedagogisk ledelseskompetanse, er pedagogisk ledelse tilstede gjennom hele studieforløpet som både teori og praksis, og studentene forventes å være aktive deltakere i møte med aktører på ulike læringsarenaer i studiet.

Gjennom utdanningen skal studenten opparbeide seg:

  • faglig kompetanse
  • didaktisk kompetanse
  • sosial kompetanse
  • yrkesetisk refleksjon
  • ledelses-, endrings- og utviklingskompetanse

Studenten skal også kunne forstå samspillet mellom disse kompetanseområdene.

Studenten skal få tverrfaglig innsikt gjennom barnehagelærerutdanningens flerfaglige struktur og de sentrale temaene som vektlegges gjennom studiet.

Temaer som ifølge Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen (UHR, 2018, s.6) skal vektlegges er:
  • Mangfold og likeverd
  • Urfolksperspektivet og samisk kultur
  • Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging
  • Barns livsmestring og helse
  • Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft
  • Bærekraft


Studiets kobling til forskning og utviklingsarbeid
Institutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø og er nært knyttet til relevante forskningssentre ved fakultetet. Studenten vil møte vitenskapelig ansatte som presenterer egne og andres forskningsresultater og utviklingsarbeid. I tredje studieår vil studenten få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentens selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

Regler og prosedyrer for studiet:
  1. Studenten følger den utdanningsplan som er satt for barnehagelærerutdanningen. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student.
  2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen i henhold til gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.
  3. Obligatorisk aktivitet og arbeidskrav må være fullført og godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.
  4. Studenter som får vurdering ikke bestått i praksis, kan ikke gå videre til neste studieår.
  5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått.

Se ellers hele Forskrift m studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-07-824?q=uis%20eksamen

Studiets arbeids- og undervisningsformer
I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten skal arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminar, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt- og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde.

Praksis
Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle tre studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager og skoler, er veiledet og har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og fordypning.

Praksisfeltet som læringsarena vil blant annet gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Praksis gir ikke studiepoeng. Praksis må være bestått for å få vitnemål som barnehagelærer. Etter Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger. Studenter som ikke består praksis eller av andre grunner ikke har gjennomført praksis, kan ikke gå videre til neste studieår.

For utfyllende lesing; se egen praksisplan.

Arbeidskrav og obligatorisk aktivitet
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium innebærer minimum 37,5 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk aktivitet, som tilstedeværelse og arbeidskrav i utdanningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

For at studenten skal kunne fremstille seg for prøving/eksamen stilles det krav om minimum 80 % tilstedeværelse og fullførte/godkjente arbeidskrav. Dersom kravene ikke er oppfylt trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i semesterplaner.

Studenten kan ha fravær på inntil 20 % i hvert emne som krever obligatorisk oppmøte uten å måtte melde fra om fraværet. Fravær på inntil 30 % kan ved søknad innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og gyldig dokumentasjon. Studentene oppfordres til å legge legetimer, tannlegetimer og andre avtaler utenom undervisningstid.

Studenter med langvarig sykdom eller annet fravær utover 30 % anbefales å søke permisjon fra emnet/studiet.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning
Der det inngår ekskursjoner eller forflyttet undervisning, vil emnebeskrivelsene for kunnskapsområdet angi kostnad og varighet. For studenter som ikke har anledning til å delta vil det gis et alternativt studieopplegg.

Vurdering og sensur
Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring, faglig utvikling og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving.

Prøving og vurdering bygger på læringsutbyttebeskrivelser under hvert av kunnskapsområdene og de prinsipper som fremgår av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten har selv ansvar for å melde seg opp til undervisning og eksamen, samt holde seg oppdatert på læringsplattformen CANVAS om eventuelle endringer på emner.

Dersom studenten ikke har bestått eksamen senest ved ny/utsatt (konte) eksamen, innebærer dette at studenten må ta ny ordinær eksamen i emnet sammen med etterfølgende kull. De deleksamener og obligatoriske arbeidskrav som allerede er bestått, må ikke tas på ny med mindre det er vesentlige endringer i emnet. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, § 2-9 pkt. 3).

Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått).
Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

Undervisningsspråk
Undervisningsspråket vil til vanlig være norsk, men studenten kan også møte andre nordiske språk og engelsk

Skriftlige innleveringer
Skriftlige innleveringer skal som hovedregel skrives etter APA6-malen.
Emnebeskrivelse og oppgavetekst oppgir oppgavens omfang og andre formaliteter.

Vilkår for fritak og endring/innpassing av emner
Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer/innpass i utdanningsplanen ( Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Studenter kan søke om å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår.

Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.06.2006 med vedtatte endringer i 01.07.2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 2:

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU, har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon og veiledning i forhold til dette. Tvil om en students skikkethet skal meldes skriftlig til institusjonsansvarlig for den aktuelle utdanningen.

Møter i universitetets styringsorganer eller enkelte verv
Studentene kan ha rett til fritak fra praksis eller undervisning innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. fakultetsstyre studieprogramutvalg, instituttråd, programråd og trinnråd). Møter i forbindelse med bestemte verv studenten har kan også godkjennes. Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Fritak for å delta på slike møter søkes i god tid.

Studentenes medvirkning
Studentene er representert i fagutvalg, trinnråd, programråd og instituttråd.

Det enkelte fagutvalg består av studentrepresentanter fra hver klasse og faglærere i det aktuelle faget eller kunnskapsområdet. Fagutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet.

Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor studenter, faglærere (en fra hvert fag), praksisrepresentanter og administrasjon møtes på det enkelte trinn/studie. Rådet har en sentral rolle i den fortløpende evalueringen av læringsmiljø, tilrettelegging av læreprosesser og organisering av studiet og er viktig for kvalitetssikringen av studieprogrammet.

I programrådet drøftes saker av faglig karakter som faller innunder studieprogramleders myndighet i forhold til ivaretakelse av universitetets kvalitetssystem og videreutvikling av studieprogrammene ved instituttet. Emnerevisjonen er en viktig del i dette arbeidet.

Studentene er videre medlemmer i instituttrådet. Rådet består av vitenskapelig og administrativt tilsatte, studenter og eksterne representanter. Studentorganisasjonen StOr utnevner studentrepresentanter til instituttrådet.

Det gjennomføres studentevaluering i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.

Lyd og bildeopptak i undervisning
Det er ikke anledning til å ta lydopptak eller filme i undervisningssammenheng. Dersom det av ulike grunner er behov for å ta opptak i undervisning, må dette godkjennes av faglærere og medstudenter i forkant. Det er ikke under noen omstendighet lov å publisere lydfiler, bilder eller filmer som ikke har skriftlig godkjenning fra de som er involvert.

Barn i undervisning
Av hensyn til læringsmiljø for studenter, arbeidsmiljø for ansatte, sikkerhetsregler og av hensyn til barns beste er det som hovedregel ikke ønskelig at studentene har med seg egne barn i undervisningstiden.

Tilrettelegging av læringsmiljø
Det vises til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 om læringsmiljø. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte emnet og i praksis.

Forbehold om endringer
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

Alle planer for de enkelte emner innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no

Hva kan du bli

Barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer i barnehage. Du kan også arbeide med barn i ulike institusjoner.

Fullført studium kvalifiserer blant annet til opptak til master i barnehagevitenskap, master i spesialpedagogikk og master i endringsledelse.

Kontaktinformasjon

Universitetet i Stavanger
4036 Stavanger
post@uis.no
tlf: 51 83 34 00