en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Geo- og energiressurser, bachelor i ingeniørfag

To av de viktigste utfordringene i det moderne samfunn er energi og miljø. Som student på bachelorprogrammet i geo- og energiressurser vil du bli introdusert for geologien og teknologien knyttet til energiressurser med utgangspunkt i undergrunnen, men også andre komponenter i jordsystemet (som hydro, vind og sol) som bidrar til energimiksen. Vi er inn i en tidsalder med et energiskifte, fra fossil energi til en energimiks med mer lavkarbonenergi. Dette innebærer bruk av både fornybar- og fossil energi for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Samtidig bidrar befolkningsvekst, økt levestandard og energietterspørselen til en utfordring i overgangen mot lavkarbonenergi. I studieprogrammet i geo- og energiressurser tar vi for oss disse utfordringene og vil øke studentens forståelse av ressursene for energimiksen, letingen og utviklingen av disse ressursene, rollene som hver av energitypene spiller, og om dekarbonisering av energiutslipp.
De fleste energiressurser kommer fra geologiske materialer og er et resultat av geologiske prosesser i jordsystemet. Undergrunnen er en av komponentene i jordsystemet som i dag bidrar til 80% av energimiksen og kan derfor være en viktig del i overgangen mot bærekraftig energiproduksjon. Dekarborisering kan utvikles ved å sekvestrere CO2 i undergrunnen og samtidig sikre at en bærekraftig utvikling av hydrokarbonreserver kan imøtekomme verdens økende energibehov. I tillegg utvikles geotermisk energi og gruvedrift (på land og offshore) som gir muligheter for energiproduksjon, og her er kunnskap om undergrunnen essensiell. Vann-, vind- og solenergi er relatert til overflate og atmosfære. Som student på bachelorprogrammet i geo- og energiressurser vil studenten få innsikt i sammenhengen mellom undergrunnen, atmosfæren og hydrosfæren.
Bachelorstudiet i geo- og energiressurser bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet.
Rammeplan for ingeniørutdanning har følgende sammensetning:
  • 30 studiepoeng fellesemner, som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
  • 50 studiepoeng programemner, som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
  • 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
  • 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende muntlige og skriftlige rapporter.
Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva.
Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:
  • Arbeids- og undervisningsformer
  • Pensumlitteratur
  • Evalueringsformer
  • Vurderingsformer

Det er lagt til rette for utveksling i 5. semester.
UiS legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.
Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning

Hva kan du bli

Etter fullført grad vil kandidaten være kvalifisert for arbeid innen både offentlig- og privat sektor. I dag er tradisjonelle oljeselskap utfordret til å ha mer fokus på energi gjennom fornybare energikilder, i tillegg til å bli mer effektive på petroleumsleting- og produksjon. Dette krever en ny generasjon av kandidater til arbeidsmarkedet som har en bredere forståelse av energiressurser, energimikser og teknologien som kreves for å få til denne utviklingen, og samtidig inneha en høy kompetanse innenfor undergrunnen.

En bachelorgrad i geo- og energiressurser åpner for flere muligheter innenfor mastergradsstudier avhengig av de valgte valgemner i bachelorgraden. Blant annet kan masterstudier i petroleumsgeologi, petroleumsteknologi, Computational Engineering og risikostyring og sikkerhet ved Universitetet i Stavanger være aktuelle.

Emneevaluering

Studieprogram og emner revideres årlig. Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Studentevaluering av emnene i studieprogrammet vil bli gjennomført i henhold til UiS sitt evalueringssystem.

Kontaktinformasjon

Studiekoordinator ved Institutt for energiressurser: Karina Sanni karina.sanni@uis.no / 51831145

Studieprogramleder: Nestor Cardozo nestor.cardozo@uis.no / 51832391