en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Sykepleie - bachelorstudium

Bachelor i sykepleie tilbys som fulltidsstudium over tre år og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som sykepleier. Graden Bachelor i sykepleie skal gi teoretisk og praktisk kompetanse til å utøve sykepleie. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som autorisert sykepleier i ulike deler av helse- og velferdstjenesten, og den fører frem til bachelorgrad som åpner veien for videre studier innen ulike spesialfelt, masterstudier og doktorgrad.
Sykepleierstudiet er underlagt Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning av 2019. Sykepleie som fag og tjeneste er basert på Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer og International Council of Nursings etiske kodeks, norske lover som regulerer sykepleietjenesten og sykepleierutdanningen, EU-direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og Universitetet i Stavanger sine interne forskrifter og reglement. Forskrift om skikkethetsvurdering av juni 2006 gjelder.
Utdanningens faglige profil
Sykepleie er et omsorgsyrke og en samfunnstjeneste som er grunnlagt på et humanistisk menneskesyn. Sentrale verdier er barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskets iboende verdighet. I sykepleie ytes omsorg til mennesker uavhengig av kjønn, alder, sosial status og etnisitet, og sykepleiere har sitt virkeområde innen alle deler av helsetjenesten. Sykepleie forholder seg til pasienten på en helhetlig måte ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie innebærer å lindre pasientens lidelse, understøtte opplevelsen av mening og livsvilje, hjelpe til å mestre livssituasjonen, samt ivareta grunnleggende behov i møte med pasienters helsesvikt og helsetrusler. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner og verdier.
Bachelor i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet vil styrke og fremme en ansvarlig og medmenneskelig sykepleie som er grunnlagt på omsorgsfilosofi, kulturforståelse, mellommenneskelig samspill og særtrekk ved sykepleierens særegne funksjon og ansvarsområde i samfunnet. Viktige «kunnskapssøyler» utgjøres av kunnskaper hentet fra sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.
Studiet vektlegger både utdanning og danning. Danning innebærer både en akademisk dannelse og en dannelse til en profesjon. Danning forstås som skapende og formende prosesser hvor menneskets iboende muligheter gis vekstvilkår. I studieprogrammet vektlegges også en akademisk tilnærming til sykepleiefaget. Dette innebærer en vitenskapelig skolering, utvikling av en vitenskapelig holdning både til kunnskap og til informasjonskompetanse.
Arbeids- og undervisningsformer
Sykepleiekompetanse utvikles i samspillet mellom teori og praksis. Studenten har ansvar for egen læring og for å delta i ulike læringsaktiviteter. Arbeids- og undervisningsformer vil være varierte, deriblant forelesninger, seminarer, digitale læringsverktøy, ferdighetstrening, simulering, gruppe-/kollokviearbeid, selvstudium, veiledete praksisstudier og skriftlige oppgaver.
Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr et variert læringsmiljø og utvikler stadig nye arenaer for læring og gode læringsverktøy. I sykepleielaboratoriene læres praktiske ferdigheter på en trygg måte. Ulike digitale læringsverktøy benyttes og avansert simuleringsverktøy anvendes i sykepleielaboratoriene og ved simuleringssenteret SAFER. Kliniske studier utgjør 50% av utdanningen, og modeller for praksisveiledning er under stadig utvikling. Å opprettholde og utvikle samarbeidsarenaer for å tilby studentene tilfredsstillende læresituasjoner er en naturlig del av læringsmiljøet.
Studiekrav og vurderingsformer
Studiet innebærer skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener, praktisk/muntlige eksamener og vurderte praksisstudier. Karakterskala fra A til F benyttes. Praktisk/muntlig eksamen og praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Studietiden i praksis organiseres over hele døgnet og alle ukedager. Studenten følger praksisfeltets arbeidstid og turnus. I store deler av utdanningen er det krav til obligatorisk tilstedeværelse.
Studiepoeng benyttes som veiledende uttrykk for omfang av studieinnsats.

Fagplan

Utdanningens faglige profil
Å pleie syke hører til det allmenne i livet og har vært praktisert i alle kulturer gjennom historien. Utviklingen av sykepleie i Norge har inngått i samfunnsprosesser fra midten av 1800-tallet, og grunnlaget for den moderne sykepleien må ses i lys av sosiale endringer og medisinsk utvikling frem til vår tid. Sykepleie som omsorgsyrke og fagutdanning ble sterkt inspirert av engelske Florence Nightingale (1829–1910) og den tyske protestantiske diakonissesykepleien som fikk fotfeste i Norge fra 1868. Fra ca. 1950 ble det økende oppmerksomhet omkring selvstendiggjøring av sykepleie som fag med fokus på arbeidsmetoder, kunnskapsgrunnlag og kunnskapsutvikling. Teoriutvikling, sykepleiemodeller og sykepleiefilosofi, samt fremming av sykepleieprosessen bidro sterkt til dette. I de senere år har forskning fått mer og mer plass i fagutviklingen.
Bachelor i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet vil styrke og fremme en ansvarlig og medmenneskelig sykepleie som er grunnlagt på omsorgsfilosofi, kulturforståelse, mellommenneskelig samspill og særtrekk ved sykepleierens særegne funksjon og ansvarsområde i samfunnet. Viktige «kunnskapssøyler» utgjøres av kunnskaper hentet fra sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.
Utdanningen henter inspirasjon fra den engelske sykepleiepioneren Florence Nightingale (1920– 1910), den amerikanske sykepleieteoretikeren Virginia Henderson (1897–1966), den amerikanske psykiatriske sykepleieren Joyce Travelbee (1926-1973), den norske sykepleieren og filosofen Kari Martinsen (f.1943) og den finske sykepleieren og teoretikeren Katie Eriksson (f. 1943).
Sentrale verdier, begreper og fenomener i sykepleie og sykepleierutdanning
Sykepleie
Sykepleie er et omsorgsyrke og en samfunnstjeneste som er grunnlagt på et humanistisk menneskesyn. Sentrale verdier er barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskets iboende verdighet. I sykepleie ytes omsorg til mennesker uavhengig av kjønn, alder, sosial status og etnisitet, og sykepleiere har sitt virkeområde innen alle deler av helsetjenesten. Sykepleie forholder seg til pasienten på en helhetlig måte ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie innebærer å lindre pasientens opplevelse av lidelse, understøtte opplevelsen av mening og livsvilje, og hjelp til å mestre livssituasjonen. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner og verdier.
Sykepleier
Sykepleieren anerkjenner menneskets sårbarhet når helsesvikt og sykdom oppstår, og erkjenner sitt særlige ansvar for å verne om verdiget og ivareta omsorg gjennom gode relasjoner, en moralsk og faglig forsvarlig praksis, og praktisk tilrettelagt sykepleie. Sykepleieren skal i møte med pasienten eller pasientgrupper ha fokus på å fremme og ivareta verdigheten til pasienten. Dette innebærer å støtte mennesket til selv å ivareta sin verdighet i møte med sykdom og lidelse. Sykepleieren skal imøtekomme sårbare gruppers særskilte behov for helse- og omsorgstjenester og bidrar til prioriteringer som tilgodeser pasienter med størst behov for sykepleie.

Omsorg
Omsorg er et grunnvilkår ved livet. Omsorg innebærer å sørge for den andres livsvilkår på en uegennyttig måte. Omsorg er relasjonell, moralsk og praktisk. Omsorg omfatter så vel vilkårene for omsorg som omsorgshandlinger. Sykepleie er ikke det samme som omsorg, men omsorg inngår i all sykepleie. Utøvelse av profesjonell omsorg fordrer således varhet og respekt for den andres grenser.

Verdighet
Verdighet er et sentralt menneskelig fenomen og menneskets iboende verdighet gjelder fra unnfangelse til død. Verdighet er både subjektivt og objektivt. Objektiv verdighet er en iboende verdighet vi har i kraft av å være menneske. Den subjektive verdigheten er den enkeltes opplevelse av sin verdighet. For å oppleve seg verdig må man bli behandlet med verdighet av andre, samtidig kan mennesket også selv ivareta sin egen verdighet. Pasientgrupper og enkeltpasienter kan erfare at deres verdighet krenkes i møte med sykdom og lidelse, og i møtet med helsevesenet.

Helse
Helse er mer enn fravær av sykdom og rommer fysisk, psykisk, åndelig og sosialt velbefinnende. Helse er både en menneskerett og en kvalitet ved livet som setter mennesket i stand til meningsgivende livsutfoldelse og til å takle dagliglivets utfordringer og påkjenninger. Et hvert individ står i fare for å miste sin helse og funksjonsevne når trussel om sykdom oppstår og når sykdom og lidelse rammer.

Sykdom
Sykdom oppstår når mennesket utsettes for indre og ytre påkjenninger, forstyrrelser og traumer som truer opprettholdelsen av individets normale funksjoner. Sykdom gir dermed opphav til ulike medisinske tilstander og til lidelse. Sykdom og lidelse innvirker på hele mennesket og påvirker dets samspill med omgivelsene. Sykdom defineres således ikke bare ut fra objektive tegn, men er også en subjektiv opplevelse og er kulturelt betinget.
Lidelse
Lidelse er en del av livets grunnvilkår. Lidelse kan erfares av den enkelte og av grupper av mennesker, både nasjonalt og globalt. Mennesket kan oppleve lidelse, men samtidig ha helse og glede. Lidelse har ulike ansikter og viser seg i ulike kontekster. Det kan handle om sykdomslidelse, pleielidelse og eksistensiell lidelse. Lidelse viser seg på ulike måter i spennet mellom velferd og fattigdom, barndom og alderdom, makt og avmakt, sårbarhet og styrke.

Kunnskaper i sykepleie
Faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag som fordrer en treårig bachelorutdanning. Sykepleie læres gjennom begrepslig forståelse og teoretisk kunnskapstilegnelse, relasjonell erfaring og praksis i et tett samspill. Læring skjer i sosiale relasjoner og studentens danning finner sted i møte med sykepleiefagets verdigrunnlag og gjennom erfaring og tilbakemelding fra veiledere, praksis og medstudenter.
Sluttkompetanse bachelorgrad sykepleie
Sykepleierutdanning skal gi sluttkompetanse i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning under følgende kompetanseområder:

  • Helse, sykdom og sykepleie
  • Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode
  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
  • Tjenesteutvikling og innovasjon
  • Teknologi og digital kompetanse

Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i kapittel to til syv i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.

Hva kan du bli

Etter fullført studiet har du flere spennende muligheter. Du kan arbeide som autorisert sykepleier innenfor offentlig og privat virksomhet

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for å søke ulike etter- og videreutdanninger, samt masterstudier. Fullført masterstudie kan gi mulighet for videre opptak til doktorgrad (PhD).

Emneevaluering

Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Universitetet i Stavanger sine retningslinjer for dette.

Kontaktinformasjon

Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Kjell Arholms hus, 4036 Stavanger. Epost: mailto:helsefag@uis.nohelsefag@uis.no, tlf: 51 83 41 00.