en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Rus- og psykisk helsearbeid, master, deltid


Innholdet i masterstudiet bygger på en samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og helsefaglig tradisjon. Målet er å bidra til ny kunnskap om forutsetninger for rusmiddelbruk, psykisk helse og uhelse, og hvordan velferdsstaten møter disse fenomenene. Rusmiddelbruk og rusproblemer, psykisk helse og psykisk uhelse vil bli forstått i relasjon til kontekst, dvs. at kjønn, kunnskapshegemoni, velferdspolitikk, verdier, rettslig regulering og tjenestetilbud påvirker og blir påvirket av hverandre i dynamiske prosesser med ulike maktforhold.

Gjennom å legge vekt på et bruker- og pårørendeperspektiv, er det en ambisjon at studiet skal bidra til å videreutvikle kunnskap om individuelle, relasjonelle, sosiale, kulturelle og historiske forutsetninger for utvikling og videreføring av rusvaner og psykisk helse. Dette handler også om kunnskap om forebyggende faktorer på befolkningsnivå og tiltak rettet mot mer avgrensete grupper og enkeltpersoner.

Bruker- og pårørendemedvirkning er et sentralt prinsipp i norsk helsetjeneste og reiser en rekke etiske dilemma og faglige problemstillinger. Studiet har som mål å øke kunnskapen om etiske, faglige og praktiske utfordringer for å realisere idealet om bruker- og pårørendemedvirkning som indikator for kvalitet i tjenestene.

Studiet tilbys som fulltidsstudium over 2 år og som deltidsstudium over 3 år. For studenter på deltidsstudiet er det mulig å avslutte studiet etter 2 år, med kompetanse tilsvarende tidligere videreutdanninger i rusproblematikk og psykisk helsearbeid. Studenter som velger en avkortet utdanning og som oppnår karakteren C eller bedre på sin avsluttende oppgave (prosjektplan), vil etter søknad kunne fullføre masterløpet på grunnlag av denne oppgaven. Søknad om dette må foreligge innen 5 år etter avsluttet 2-årig studium.

Fagplan


Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap blir vektlagt i studiet. Masterstudiet skal fremme evne til kritisk vurdering av helsefagenes vitenskapelige fundament og utvikling generelt, og spesielt når det gjelder fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Det selvstendige arbeidet med masteroppgaven er en sentral del i studiet.

Teoriemner tilsvarende 40 studiepoeng er obligatorisk og felles for flere masterstudier ved Institutt for helsefag: Vitenskapsfilosofi og etikk (MHV140), Forskningsmetode (MHV142), Etikk, menneskerettigheter og helserett (MHV145) og Anvendt forskningsmetode (MHV148). Spesialiseringen i studiet skjer gjennom obligatoriske emner knyttet til rus- og psykisk helsearbeid, masteroppgaven og et valgemne (10 studiepoeng). De obligatoriske emnene utgjør 30 studiepoeng: Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelse (MRP110), Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk (MRP120) og Kunnskapssyn i praksis (MRP130). Masteroppgaven (MRPMAS) utgjør 40 studiepoeng. Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven og får tildelt veileder innen utgangen av 2. semester. For å bidra til en god prosess er arbeidet med oppgaven i heltidsstudiet lagt over tre semester, med 10 studiepoeng i 2. og 3. semester og 20 studiepoeng i 4. semester.

Valgemnet utgjør 10 studiepoeng og ligger i tredje semester. Det tilbys alternative valgemner, rettet inn mot ulike praksisfelt, enten som ordinært undervisningsopplegg eller som lesekurs. Hvilke og hvor mange valgemner som tilbys hvert studieår vil kunne variere noe ut fra studenttilgang, ressurssituasjon og samarbeid med andre studieprogram.

I deltidsstudiet er det lagt opp til at studentene avlegger 20 studiepoeng pr. semester. All undervisning er felles for 2-årig og 3-årig studieløp. Arbeidet med masteroppgaven tar her til i 4. semester med 20 studiepoeng. For studenter som er tatt opp til avkortet løp vil dette utgjøre deres avsluttende fordypningsoppgave, som består i å lage en prosjektplan for et forskningsprosjekt. For studenter som gjennomfører en full 3-årig utdanning, fortsetter arbeidet med masteroppgaven i 5. og 6. semester, med 10 studiepoeng i hvert semester. De emnene som tas parallelt med oppgaven i disse semestrene er valgemnet (10 studiepoeng) i 5. semester og MHV148 Anvendt metode (10 studiepoeng) i 4. semester. Dette er emner som støtter opp under arbeidet med oppgaven.

Hva kan du bli


Fullført master kvalifiserer til å søke opptak på PhD-studier, og til stillinger på ulikt organisatorisk nivå innen fagfeltet, der det legges vekt på å initiere, lede og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetssikring.

Studiet kvalifiserer også til klinisk arbeid i sektoren. Dette gjelder også ved avkortet 3-årig deltidsstudium, etter 2 år.