en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Grunnskolelærer 1. -7. trinn, deltid


Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolens syv første trinn og fremme personlig vekst og danning hos studentene. Studiet er en profesjonsutdanning nært knyttet til praksisfeltet og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01. mars 2010, utgjør et forpliktende grunnlag for Universitetet i Stavanger både for tilsatte ved UiS, representanter fra praksisopplæringen og studenter. Emnebeskrivelser skal ta utgangspunkt i denne forskriften og i de nasjonale retningslinjene for fag i grunnskolelærerutdanningene.

Grunnskolelærerstudenter ved UiS kan også velge en 5-årig grunnskolelærerutdanning som gir en mastergrad innen spesialpedagogiske, pedagogiske eller fagdidaktiske emner.

Mål for studiet

Vårt mål er å utdanne lærere som lærer og lærere som leder.
  • Lærere utdannet ved UiS skal ha faglig grunnlag til å stille viktige spørsmål, tør å utforske og har ferdigheter og kunnskap til å følge opp spørsmål på systematiske måter.
  • Studenter som uteksamineres fra grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS skal ha de beste forutsetninger for å ta fatt på et krevende og komplekst arbeid som lærer i grunnskolen. Utdanningen vil fremme kunnskap og kompetanse for ledelse, undervisning, læring, og for samhandling med barn og voksne.
  • Utdanningen er tuftet på forskningsbasert kunnskap og nært samarbeid med grunnskoler i regionen. Våre studenter skal bli aktive deltakere i undervisning og læring og vil oppleve stimulerende læringsmiljøer på universitetet og i samarbeidende grunnskoler.

Fagplan


Norsk skole fokuserer i økende grad på tidlig innsats overfor elever med læringsutfordringer. Sterk faglig kompetanse er derfor like viktig for en lærer på småskolen som i videregående. Kompetansen som trengs er forskjellig, og derfor vil du få målrettet kunnskap og erfaring til arbeid med elever i denne gruppen. Utdanningen har et spennende og faglig sterkt undervisningsmiljø, og den vil bidra til at du får bred forskningsbasert kompetanse i å mestre de faglige og de pedagogiske situasjonene i skolen og i klasserommet. 1.-7. trinn omfatter minimum fire undervisningsfag.

Fagene matematikk, norsk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske. I deltidsløpet er det lagt opp til fordypning i norsk og 30 studiepoeng med engelsk valgfag. I tillegg kan du velge mellom heltidsstudentenes valgfag i siste året av utdanningen, som er kunst og håndverk, kroppsøving, naturfag, religion, livssyn og etikk (RLE), musikk, engelsk fordypning, mat og helse og drama. Det er mulig å begynne på en mastergrad etter fjerde studieår i deltidsløpet.

Du kan også studere ett eller to semester i utlandet. Fag- og praksisopplæring integreres gjennom hele studieløpet.

(Kort) introduksjon til søkere

Arbeidet som lærer i barneskolen er kreativt og variert, og de første skoleårene har stor betydning for barns videre utvikling og læring. I utdanningen for 1.-7. trinn er vi opptatt av læring hos barn i alderen 6 til 13 år, hvor begynneropplæringen og den sosiale læringen er spesielt viktig.

Karrieremuligheter

Lærer i grunnskolen fra 1. til 7. trinn. Mange får også andre jobber i tilknytning til barn og unge.

Kvalifikasjoner for videre studier

Hvis du ønsker å ta en mastergrad kan du allerede etter fire år i deltidsutdanningen begynne på en mastergrad. Dersom du har fulgt de 4 første årene av deltidsutdanningen har du mulighet til å velge master i utdanningsvitenskap innen spesialpedagogikk, pedagogikk eller norskdidaktikk.

Utenlandsstudier/studentutveksling

Ja, med mulighet 9. og 10. semester.



Kvalifisering til profesjonsutøvelse

Grunnskolelærerutdanning deltid ved UiS er en profesjonsutdanning som gjør det mulig å ta den 4-årige utdanningen over lenger tid. De tre første årene av utdanningen tar man over 4 år. Når de er fullført kan man enten gå over på en master på deltid eller heltid, eller ta de gjenstående 60 studiepoengene på heltid ved UiS eller evt. ved andre godkjente grunnskolelærerutdanninger.

Lærerprofesjonen er en krevende profesjon. Lærere må ha god faglig kunnskap, og denne kunnskapen må kunne anvendes med barns læring og utvikling som hovedmål. Derfor må lærere kunne mer enn selve faginnholdet. De må ha ulike former for fagkunnskap som gjør det mulig å legge til rette for og å lede elevers læring.

Lærerarbeidet forutsetter god kunnskap om elevers utvikling, forståelse av gruppers liv og læreplanutvikling for å lede læring. Utdanningen vil gi studentene et godt grunnlag til å ta fatt på og å videreutvikle elevers lese-, skrive- og matematikkopplæring. Studentene vil også få anledning til å utvikle egen digital kompetanse innen fagene på måter som er relevante for læreres arbeid i trinn 1.-7. Studentene vil arbeide med tema, arbeidsmåter og vurdering av arbeid som er relevant for aldersgruppen 6 til 13 år, og vil utvikle innsikt i det mangfoldet av muligheter ulike elever representerer.

God profesjonsutøvelse forutsetter at utøvere er i stand til å samhandle med barn og voksne på konstruktive måter innenfor ulike faglige og sosiale kontekster. Videre er det en forutsetning at lærere har kunnskap og innsikt i skolens samfunnsoppgave som dannende institusjon. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

Profesjonsforståelse handler også om å forstå grunnskoler som organisasjoner i en kommunal og statlig kontekst. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Studieprogrammet vektlegger derfor betydningen av nærmiljøet i skolens virksomhet, og gjennom utdanningen vil studentene bli kjent med andre instanser og læringsarenaer.

Alle som utdannes til lærere i Norge skal være kvalifisert til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Skoler er flerkulturelle og lærere skal ha forståelse for hva kultur, etnisitet og identitet innebærer både for egen og andres del.

Læringsledelse handler om at lærere er bevisst de ulike valgene de kan ta for å skape gode læringsmiljøer. Engasjement og konsentrasjon er nødvendige forutsetninger for læring. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS vil derfor fremme studenters kunnskap gjennom erfaring med ulike læreprosesser. Studenter vil bl.a. få innsikt og erfaring med estetiske læreprosesser og hvordan estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan realiseres. Frammøteplikt

Utdanning av grunnskolelærere for 1. til 7. trinn forutsetter at studentene er aktive deltakere i undervisningen. Profesjonskompetanse utvikles blant annet i dialog med studenter, elever og lærere, i utprøving av metoder og begreper, i rollespill, laboratorieøvelser, i framføringer, på ekskursjoner, i grundig arbeid med lærestoff og i systematiske studier av elevers arbeid, tenkning og læring. Slik virksomhet foregår kontinuerlig i utdanningen. Å bli lærer forutsetter aktivt engasjement over tid med medstudenter, faglærere, praksislærere og elever. Profesjonsutdanningen krever derfor at studentene er til stede på samlingene som arrangeres og deltar aktivt i de nettstøttede aktiviteter og fora. Det forutsettes at studentene har tilgang på tilstrekkelig bredbånd og tilstrekkelig datautstyr for å kunne delta. Dette ansvaret ligger på studenten.

Det forventes minimum 80 % tilstedeværelse på samlingene. Studenter må gjennomføre alle de obligatoriske arbeidskravene for å kunne ta eksamen i et fag. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for obligatorisk frammøte i grunnskolelærerutdanningene, som finnes på studentnettsiden til instituttet.

Alle 100 dager praksisopplæring pluss for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæring er obligatorisk.

Vurderingsformer

Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. For nærmere presisering av vurderingsformer, se emnebeskrivelser for det enkelte emnet.

Karakterskala: A - F (A = fremragende, F = ikke bestått). For enkelte emner vil studentene bli vurdert i forhold til bestått/ikke bestått.

Symbol Nivåplassering

A Fremragende

B Meget god

C God

D Brukbar

E Tilstrekkelig

F Ikke bestått

Vurderingsformene i utdanningen skal legges opp slik at studentene;

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene

- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag

- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet

- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen

- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Vurdering i praksisopplæringen

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Dersom praksisperioden er fordelt over to semester, vil studenten få en midtveisvurdering etter ett semester.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til.

For informasjon om prøver og eksamener, se www.uis.no og "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger".

Vitenskapsteori, metode og bacheloroppgave

Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til det fjerde året i deltidsløpet.

Undervisningen i vitenskapsteori og metode det fjerde året ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen.

Arbeidet med bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng. Studenten har ansvar for å utvikle problemstilling til oppgaven i samarbeid med faglærer/veileder. Praksisskolene vil samtidig bli oppfordret til å melde inn tema som kan være aktuelle. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring har en integrerende funksjon i utdanningene og skal utgjøre 100 dager totalt. I løpet av de tre første årene skal studentene ha fullført praksisopplæring tilsvarende 60 dager. Opplæringen vil foregå i skoler som UiS inngår/har inngått praksisskoleavtale med. Studenter som utdanner seg til å arbeide i barneskole skal ha praksisopplæring både i grunnskolens første trinn og de øverste trinnene i barneskolen.

Hvordan praksisopplæringen organiseres vil kunne variere fra det ene året i studiet til det andre. Både organisering og innhold skal støtte studentenes progresjon og utvikling som lærere.

Praksisopplæring tar utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer for praksisopplæring. Denne er utgangspunkt for å utvikle skolebaserte praksisplaner for den enkelte praksisperiode. Lokale planer utarbeides av skolene i samarbeid med UiS.

Internasjonalisering

Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter:

  • Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen.
  • Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet
  • Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Dette gjelder delstudier i utlandet. For kortere studie- eller praksisopphold i utlandet, se de enkelte emnebeskrivelser
  • Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter
  • Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter.
  • Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur.

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006. Kriterier ved vurderingen av mangel på skikkethet er at:

a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller trinn og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle.

g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

§ 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene

For mer informasjon, se www.uis.no under lover og forskrifter.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk.

Kvalifikasjoner

Grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn kvalifiserer for arbeid i disse trinnene i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag.

Etter endt utdanning venter spennende og utfordrende arbeid som lærer i skolen. Det norske samfunnet har stort behov for dyktige lærere. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

Studentenes medvirkning i utvikling av studiet

For å samordne studiet og sikre koordinering mellom fag og praksis, er det opprettet ulike fora for samarbeid:

Trinnutvalg

For hvert kull i grunnskolelærerutdanningene etableres et trinnutvalg. Der møtes representanter for faglærere på trinnet, praksislærer (hvis praktisk mulig), studenter og administrasjon. Hensikten er å ivareta samordning og samarbeid på trinnet, herunder felles læringsutbytter, arbeidsmåter, vurderingsformer, tverrgående tema, praksisperioder og andre aktiviteter på trinnet. Trinnutvalget skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i fagene blir drøftet og evaluert. Trinnutvalget møtes minst en gang per semester i tilknytning til en samling på UiS.

Fagutvalg

Fagutvalgene har en sentral rolle i evalueringen av det enkelte fag. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema, og det skrives referat fra møtet.

Programutvalg

En studentrepresentant og en faglærer møter i programutvalg for heltidsløpet for GLU 1. - 7. trinn hvis det er praktisk mulig. Ellers framlegges trinnutvalgenes referat til orientering i programutvalget.

Studentevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet omfatter studentevaluering av undervisning i form av tidligdialog tilpasset deltidsløpet, og formell sluttevaluering av minst ett emne i løpet av et studieår.
Oppbygging og organisering av utdanningen

Grunnskolelærerutdanning er en profesjonsutdanning på 240 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. I tillegg skal det integrert i studiet være tilsvarende 100 dagers veiledet praksisopplæring.

Utdanningens obligatoriske del består av 120 studiepoeng:

Pedagogikk og elevkunnskap, 60 stp

Matematikk, 30 stp

Norsk, 30 stp

Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene, 100 dager



Utdanningens valgbare del består av 120 studiepoeng:

Valg mellom valgfrie skolefag, skolerelevante fag, internasjonalt semester.
  • Minst ett fag, utover PEL, skal til sammen utgjøre 60 stp. I deltidsutdanningen er det lagt opp til fordypning i norsk, slik at alle tar 60 stp i norsk.
  • Alle som følger deltidsløpet vil også få 30 stp i engelsk. Dette faget kan de velge å fordype seg i når de skal velge fag i det siste studieåret
  • Avhengig av fagvalg og universitetets tilbud og opptaksreglement til masterstudiet, kan de siste 60 stp utgjøre første år i en toårig mastergrad. Studenter som vil ta en 5-årig mastergrad må sørge for at de har 60 stp i faget i løpet av deltidsløpet og at de har minimum karakteren C i faget. Det kan stilles særskilte opptakskrav utover dette i det enkelte program. Studenter som har fulgt deltidsløpet ved UiS på 1.-7. i 4 år vil kunne velge mellom master i norskdidaktikk, pedagogikk eller spesialpedagogikk.
  • Alle fag skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring.
  • Inntil 30 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen.

Regler for organisering av studieløp

Studenter i grunnskolelærerutdanningen skal følge det studieprogrammet universitetet setter opp for det studieløpet de har fått opptak til Ved UiS kan studenter, etter grunngitt søknad til dekan ved det humanistiske fakultet, få særskilt tilpasset studieløp (jfr. gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Vilkår for fritak og innpassing av studier

Studenter som har eksamener fra høgskoler eller universitet før de starter på grunnskolelærerutdanningen, kan søke om fritak dersom dette er et av de obligatoriske fagene. Videre kan det søkes om å få innpasse fag som er tatt tidligere. Det vil her gis innpass for fag som tilfredsstiller kravene til fag i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene.

Det skilles mellom skolefag og skolerelevant fag. Det er kun mulig å ha inntil 30 stp skolerelevant fag, det vil si fag som ikke inngår i grunnskolens læreplan, men som kan være relevante for lærere fordi de kan styrke lærerens arbeid (for eksempel drama eller IKT).