en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Statsvitenskap - bachelorstudium




Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser, men kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet.

Om studiet Du lærer om hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er politiske ideologier og demokrati, internasjonal politikk og forvaltningens organisering og virkemåte - lokalt, nasjonalt og globalt. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere masterprogram ved UiS, og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter. Studiet er inndelt i obligatoriske emner (140 studiepoeng) og valgfrie emner (40 studiepoeng).

Valgfrie emner gir en mulighet til å velge fag som interesserer deg spesielt. Valgemner sørger for at du kan gi din utdanningsplan en egen spesiell vinkling. Du kan velge blant flere valgfrie emner ved UiS, etter hvilken interesse du har. Du kan for eksempel velge emner som gir deg en fordypning innen personalledelse eller innen samfunnssikkerhet. Du kan også velge emner på tvers av disse områdene, men du må da selv påse at det ikke forekommer kollisjoner i undervisning og/eller på eksamen. Du kan også velge ulike kombinasjoner som inkluderer et emne som tilbyr studentene praksisopphold i en virksomhet. Praksisoppholdet skal bidra til at studentene bevisstgjøres studiets faglige relevans for arbeidslivet. Gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utøvelse skal studentene få mulighet til å bli mer bevisst på hvilke yrkesroller disiplinene kan gi og hvilke jobbmuligheter som finnes. På denne måten kan du selv lage en fordypning som interesserer deg. Denne valgfriheten gir deg mulighet til å skape din egen profil på din bachelor i statsvitenskap.

Hva lærer du? På statsvitenskap lærer du hvordan du kan bruke analyser, metoder og statistikk i det daglige arbeidet. Du lærer også hvordan du kan observere og analysere politiske prosesser og innholdet i politikken som føres av myndighetene, og se på konsekvensene av de politiske vedtakene. Som en del av studiet lærer du om hvordan Norges og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer. Når du er ferdig, vil du kunne bruke perspektivene og begrepene du har lært til å forstå samfunnet og det politiske systemet.

Fagplan


Obligatoriske emner

Examen Philosophicum År 1 / Semester 1

Emnet introduserer studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet gir videre en elementær innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål er å øke studentenes evne til å reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til respekt for andre fagområder enn deres eget.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Cato Wittusen



Offentlig politikk og administrasjon År 1 / Semester 1

Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Emnet legger hovedvekt på beskrivelse av regjeringen og den offentlige forvaltningen. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Ann Karin Tennås Holmen



Politisk teori År 1 / Semester 1

Emnet presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i politisk teori. Er den moderne stat en ønskelig institusjon? Hva kjennetegner en rettferdig stat? Hvordan bør grunnleggende politiske, rettslige og økonomiske samfunnsinstitusjoner utformes, og hvordan bør de fordele goder og byrder - dvs. rettigheter, plikter, muligheter og ressurser? Hvilke krav bør stilles til rettmessig utøvelse av statlig tvangsmakt? I hvilken grad har flertallet en rett til å styre over mindretallet i et demokrati? Hva bør utgjøre toleransens grenser? I politisk filosofi finner man ulike konkurrerende svar på disse spørsmålene, som vil presenteres og diskuteres under kurset.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Kristian Skagen Ekeli



Makt og politikk År 1 / Semester 2

Emnet presenterer ulike teoretiske perspektiver på makt og politikk. Det beskriver politiske skillelinjer, holdninger og verdier, og utviklingen av det norske partisystemet. Velgeratferd ved riks- og lokalvalg er sentrale temaer sammen med parlamentarisme, koalisjons- og regjeringsdannelse. Emnet gir også en innføring i Stortinget og regjeringens arbeid, de organiserte interessenes politiske påvirkning, og forholdet mellom medier og politikk.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Hilmar Rommetvedt



Forskningsteori og metode År 1 / Semester 2

Produksjon av kunnskap, i arbeid og fritid som i forskning, gjør seg nytte av særskilte tenkemåter og prosedyrer. Forskningsmetode er en felles betegnelse på fremgangsmåter vi nytter i arbeidet med å få kjennskap til det ukjente - og for å stille spørsmål ved etablert kunnskap. Emnet gir størst plass til metoderetninger som setter oss i stand til å skjønne mer av innholdet i og meningsdimensjonen ved sosiale hendelser og fenomener.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Erik Fossåskaret



Internasjonal politikk År 1 / Semester 2

Internasjonal politikk er den politikken som utspiller seg mellom stater og i internasjonale organisasjoner. Emnet presenterer grunnbegrepene i studiet av internasjonal politikk og gir en innføring i viktige kjennetegn ved dagens internasjonale situasjon. Et sentralt utviklingstrekk som utdypes er at statene påvirkes av en stadig mer globalisert økonomi. Samspillet mellom politikk og økonomi er derfor et viktig tema på kurset.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Arild Aurvåg Farsund



Miljø- og energipolitikk År 2 / Semester 3

Emnet tar utgangspunkt i miljøvernpolitikkens historie og sentrale miljøpolitiske teorier og diskurser nasjonalt og internasjonalt med hovedvekt på energi- og klimapolitikken. Miljøpolitikk er et relativt nytt og konfliktfylt politikkområde. Empirisk fokuserer emnet hovedsakelig på norsk miljøpolitikk, norsk energipolitikk, norsk miljøforvaltning og organisering, aktører og virkemidler i miljøpolitikken og ideologiske skillelinjer knyttet til ulike miljøpolitiske og miljøetiske posisjoner. I tillegg behandles noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Oluf Langhelle



Kvantitativ forskningsmetode År 2 / Semester 3

Emnet gir en innføring i grunnleggende kvantitative metoder som benyttes i sosiologi og statsvitenskap. Det vil sette studentene i stand til å lese forskningslitteratur som bruker kvantitative metoder og til selv å gjennomføre kvantitativ dataanalyse. Kurset omfatter opplæring i analyseprogrammet SPSS og en innføring i sentrale begreper og analysemetoder innenfor sosiologi og statsvitenskap.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Gunnar Thesen



Politikk og kultur År 3 / Semester 5

Hva har politikk med kulturarv å gjøre? Hva mener vi når vi diskuterer nasjonsbygging, nasjonal kultur og kulturelle forskjeller? Hva har det franske kjøkken og argentinsk tango til felles med et nedlagt smelteverk i Odda? Hvorfor blander vi kultur og identitet inn i debatter om kommunesammenslåing og samfunnsplanlegging? Hvilke konsekvenser har migrasjon og globalisering for forståelsen av kulturell endring og politisk praksis.

Emnet tematiserer hvordan politiske prosesser involverer kulturelle, materielle og estetiske uttrykk og bruker dem som referansepunkter og symboler for ideer, hendelser og kulturelle konflikter og fellesskap knyttet til fortid, nåtid og visjoner for framtiden.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Ragnhild Sjurseike



Demokratiteori År 3 / Semester 5

Emnet presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i demokratiteori. Hva kjennetegner et demokrati i forhold til andre politiske styreformer? Hva kjennetegner liberale demokratier? Hvordan kan demokratiske styreformer begrunnes? Hvilke verdier og standarder bør utgjøre grunnlaget for vurderinger av eksisterende demokratiske stater? Bør alle voksne borgere i et demokrati ha like politiske rettigheter uavhengig av deres politiske kompetanse og deres politiske mål? Hvordan bør politiske og rettslige institusjoner utformes og organiseres i liberale konstitusjonelle demokratier? Hvilke prosedyrer bør benyttes for å fatte kollektivt bindende beslutninger i et konstitusjonelt demokrati? Bør visse saker i et demokrati være unndratt flertallets umiddelbare kontroll? Hvor vanskelig bør det være å endre grunnlover som beskytter borgeres politiske og sivile rettigheter? Bør konstitusjonelle demokratier ha et system for domstolskontroll med lovgivning?

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Kristian Skagen Ekeli



Organisasjonsteori År 3 / Semester 5

Formålet med emnet er å gi studentene en innføring i ulike ideer om hva organisasjoner er, hvilken rolle de spiller i samfunnet, og hvordan vi kan forstå hvordan organisasjoner fungerer. Et underliggende spørsmål i emnet - og nært relatert til spørsmålet om hvilke rolle organisasjoner spiller i samfunnet - er hvilke verdier og hensyn formelle organisasjoner ivaretar og bør ivareta. Empirisk fokuserer emnet både på offentlige og private organisasjoner.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Bjørn-Tore Blindheim





Velferdsstat og -politikk År 3 / Semester 6

Emnet presenterer ulike perspektiver på velferdsstaten i Norge, og trekker inn velferdsmodeller fra andre land for å øke forståelsen av velferdsstaten som fenomen. Dagens velferdsstat er et produkt av en lang historisk prosess preget av ulike politiske ideer og interesser. Velferdsstaten gir innbyggerne trygghet, men den kan også oppfattes som et virkemiddel for å sikre økonomisk stabilitet i møte med et stadig mer globalisert næringsliv. Emnet gir en innføring i sentrale trekk i velferdspolitikkens utvikling, dagens status for velferdsstaten nasjonalt og internasjonalt, og fremtidige utfordringer.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Arild Aurvåg Farsund



Bacheloroppgave År 3 / Semester (5) / 6

Bacheloroppgaven er et større, faglig arbeid som avslutter det treårige bachelorstudiet. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene anledning til faglig fordypning innenfor et relevant tema som de velger selv. Det skal gjøres bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy fra studiet.

Studiepoeng: 20
Emneansvarlig: Ann Karin Tennås Holmen

Hva kan du bli

Statsvitere arbeider i lokal og statlig forvaltning, i organisasjoner, innen media, diplomati og internasjonale organisasjoner og i næringslivet

Emneevaluering

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Utenlandsopphold


Internasjonal utveksling er et prioritert satsingsområde for Universitetet i Stavanger. Hvis du velger å reise på utveksling skal du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i valgemner i utlandet. Utveksling er en mulighet du har til å velge fag du ikke kan ta i Norge, men oppholdet ved et utenlandsk lærested skal også gi deg språk- og kulturkompetanse. Målet er at du skal tilegne deg kunnskaper som er nyttige i en stadig mer internasjonal verden.



Internasjonalt kontor bistår studenten med veiledning gjennom søknadsprosessen.

Spørsmål om delstudium i utlandet kan sendes til utveksling@uis.no

Kontaktinformasjon

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie- og samfunnsfag, 51 83 15 00/ 1535, e-post: post@uis.no. Instituttleder er Zafer Özgen.