en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Automatisering og elektronikkdesign - bachelorstudium i ingeniørfag

Som utdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger har du en framtidsrettet utdanning. Å ta bachelor i automatisering og elektronikkdesign er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter og fjernstyrte oljeplattformer). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt.

Som elektroingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i digital og analog elektronikk, reguleringsteknikk (automatisering), robotteknikk og system- og prosessforståelse.

Bachelorstudium i ingeniørfag, automatisering og elektronikkdesign, er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet i automatisering og elektronikkdesign bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner. Disse er tekniske emner som innledningsvis gir en introduksjon til områder spesielt viktige for studiet.

Sentrale tekniske emner er digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse.

Undervisningen foregår ved forelesninger, oppgaveløsing, prosjekt og laboratoriearbeid.

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektro. Det er arbeidsrom/datarom spesielt reservert studentene på dette studiet, samt sosialrom sammen med bachelorstudentene i data.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan innpasses. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp).

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:
-
30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
-
50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle spesialiseringer i et studieprogram.
-
70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
-
30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.
En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.
Det er lagt til rette for et internasjonalt semester i 5. semester.

Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:
  • Arbeids- og undervisningsformer
  • Pensumlitteratur
  • Evalueringsformer
  • Vurderingsformer

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Rammeplan

"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriftene skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Url: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2011/rundskriv-f-02-11-rammeplan-for-ingenior.html?id=651375

Hva kan du bli

Ingeniører innen elektroteknikk er etterspurt i nesten alle bransjer. Noen eksempler på virksomheter der de finner beskjeftigelse er: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, flyselskap, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og det er elektro- og dataingeniører som virkeliggjør informasjonssamfunnet.

Emneevaluering

Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler.

Utenlandsopphold

Når du er tatt opp til et studieprogram ved UiS, anbefaler vi å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. UiS ser positivt på at studentene tar et studieopphold i utlandet ved ett av de universitetene som universitetet har avtale med. Du bør starte planleggingen i god tid. Søknadsfristen for utveksling til utlandet er 1. september for vårsemesteret og 1. februar for høstsemesteret.
Opplegg for utvekslingen
I 5 semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektrodesign er det satt opp 30 studiepoeng med valgemner. I dette semesteret kan du velge å ta et studieopphold i utlandet. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt. Faglig anbefalte læresteder
Norden:
Danmarks Tekniske Universitetet
Europa:
Newcastle University, UK
University of Twente, Nederland
Australia:
Queensland University of Technology
University of Adelaide, Australia
Asia:
The Hong Kong Polytechnic University, Hong Kong
Andre
University of Wisconsin, Platteville
University of New Haven,USA
Politecnico di Milano - Italia

Kontaktinformasjon

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf. 51 83 17 00, E-mail: post@uis.no