en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Automatisering og elektronikkdesign, y-vei, bachelor i ingeniørfag


Som utdannet elektroingeniør fra Universitetet i Stavanger har du en framtidsrettet utdanning.

Y-veiløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker m.fl.).



Å ta bachelor i automatisering og elektronikkdesign, y-vei er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter og fjernstyrte oljeplattformer). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt. Som elektroingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i digital og analog elektronikk, reguleringsteknikk (automatisering), robotteknikk og system- og prosessforståelse.



Bachelorstudium i ingeniørfag, automatisering og elektronikkdesign, y-vei er et tre-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester.



Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i automatisering og elektronikkdesign bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Studiet er krevende. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, dvs. emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging, for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent, og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og andre emner.



I første året vil en også ha emner sammen med studentene på det ordinære elektroprogrammet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen. Disse er tekniske emner som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.



Sentrale tekniske emner er digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse.



Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsing og prosjekt- og laboratoriearbeid. UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektro. Det er arbeidsrom/datarom spesielt reservert studentene på dette studiet, samt sosialrom sammen med bachelorstudentene i data.



Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp).






For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag, må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper:
  • 30 studiepoeng fellesemner, som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Teknisk kommunikasjon er her en viktig del. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
  • 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de etterfølgende realfaglige felles- og programemnene. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
  • 50 studiepoeng programemner, som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle spesialiseringer i et studieprogram.
  • 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner, som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
  • 10 studiepoeng valgfrie emner, som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og gi studentene en innføring i vitenskapsteori og metode.



Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:
  • Arbeids- og undervisningsformer
  • Pensumlitteratur
  • Evalueringsformer
  • Vurderingsformer

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Rammeplan


"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriftene skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.



Når det gjelder y-vei, sier rammeplan-forskriftene bl.a. følgende: `` Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor spesialiseringen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater.










Hva kan du bli

Ingeniører innen elektroteknikk er etterspurt i nesten alle bransjer. Noen eksempler på virksomheter der de finner beskjeftigelse er: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, flyselskap, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og det er elektro- og dataingeniører som virkeliggjør informasjonssamfunnet.

Emneevaluering

Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler.

Utenlandsopphold


Når du er tatt opp til et studieprogram ved UiS, anbefaler vi å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. UiS ser positivt på at studentene tar et studieopphold i utlandet ved ett av de universitetene som universitetet har avtale med.

Du bør starte planleggingen i god tid. Søknadsfristen for utveksling til utlandet er 1. september for vårsemesteret og 1. februar for høstsemesteret.

Opplegg for utvekslingen
I femte semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektrodesign y-vei er det satt opp 10 studiepoeng med valgemner. I dette semesteret kan du velge å ta et studieopphold i utlandet. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Kontaktinformasjon

Universitetet i Stavanger
4036 Stavanger
post@uis.no
tlf: 51 83 10 00 (sentralbord)