en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Flinke elever blir favorisert av gymlæreren

De flinke elevene får mest støtte av kroppsøvingslæreren. Det viser doktorgradsarbeidet til Aron Gauti Laxdal.

Elever i gymsal Undervisningen i kroppsøving favoriserer elevene med tidligere kunnskap i aktivitetene. (Illustrasjonsfoto)

Årsaken ser ut til å være måten kroppsøvingsfaget er bygd opp og organisert på - og lærernes bakgrunn.

I kroppsøving dominerer den såkalte multiaktivitetsmodellen. Den går ut på at elevene skal innom flere forskjellige idretter og aktiviteter i løpet av skoleåret.

Det blir brukt relativt liten tid på hver idrett. Hovedfokuset er å gjennomføre idretten eller aktiviteten, ikke å lære den.

– Det er en stor fordel for de som kan idretten eller aktiviteten fra før, men en ulempe for de som ikke kan den, påpeker  Aron Gauti Laxdal som har disputert for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Følger idrettens elitetenking

– Multiaktivitetsmodellen favoriserer de med tidligere kunnskap i aktivitetene. Lærerne, som ofte selv har bakgrunn fra idrett, har dessuten en tendens til å følge idrettens måte å tenke på, fremfor skolens mer pedagogiske tankesett, fastslår Laxdal som jobber som universitetslektor ved Universitetet i Agder (UiA).

Laxdal viser til at det i idretten er helt legitimt å gi de beste ekstra oppmerksomhet. Det er som regel de beste som viser mest interesse og det er de klubbene har lyst å få oppover i systemet.

I breddeidretten er det underforstått at frafall er uunngåelig. «Flest mulig, lengst mulig» er mantraet til norsk idrett, fordi man vet at ikke alle barn som driver med breddeidrett vil fortsette ut i voksen alder. De fleste kommer til å slutte i løpet av ungdomsskolen eller videregående.

Det kan virke derfor mot sin hensikt å bruke for mye tid og energi på de svakeste utøverne.

Men på skolen skal alle henge med. Oppmøte er obligatorisk, i hvert fall i barne- og ungdomsskolen, og det er generelt akseptert at de svakeste behøver ekstra mye hjelp og støtte.

Kroppsøving faller i popularitet

Laxdal undersøkte hvordan elever i videregående skole opplever støtte fra læreren i kroppsøving.

Lærernes holdninger øker sannsynligvis forskjellen det er fra før mellom de flinke og de mindre flinke i faget, tror Laxdal.

Han mener det kan være årsaken til at elevenes begeistring for kroppsøving faller med stigende alder.

Rent aktivitetsfag

I skolen skal elvene regulere egen læring. Det vil si at de skal forberede seg til timene og reflektere over det de har lært.

Men i kroppsøvingstimene gjør de ikke det. Elevene verken forbereder seg eller reflekterer i etterkant.

Laxdal viser til at slik kroppsøvingsfaget er bygd opp, brukes bare en begrenset del av tiden på læring av nye ferdigheter. Mesteparten av tiden går til å gjennomføre aktiviteter.

– Dermed trenger elevene bare møte opp og prestere. Ferdig med det. Ikke uten grunn har kroppsøving rykte som et aktivitetsfag der læring ofte nedprioriteres og rekreasjon ofte er hovedintensjonen, sier forskeren.

Lærerne gjør mye riktig

Laxdal og forskerkolleger fra UiS og UiA har utviklet et nytt instrument for å måle hvor mye lærerne støtter opp om læring i kroppsøvingsfaget.

Instrumentet måler blant annet lærernes evne til å få elevene til å sette seg mål, vise hvordan elevene kan jobbe for målet og hjelpe dem til å finne nye målsettinger når de oppnådd de gamle.

Kort sagt skal elevene finne svar på tre spørsmål som ledd i reguleringen av egen læring: «Hvor skal jeg?» «Hvordan kommer jeg meg dit?» og «Hva er neste destinasjon?».

I Laxdals studie rapporterer elevene at lærerne bruker strategier som i teorien burde føre til økt selvregulering for elevene, Likeen likevel rapporterer elevene liten grad av dette.

– Så selv om lærerne skåret relativt høyt her, ser det ut til å ha beskjeden praktisk betydning, Sannsynligvis fordi faget ikke anses som et læringsfag, men heller som et aktivitetsfag. For noen kan det ligne mer på et strukturert friminutt, et avbrekk fra de mer akademiske fagene, sier Aron Gauti Laxdal.

– Men det ligger mye læring skjult i leken. Den må tydeliggjøres for å snu denne trenden, legger han til.

Lærerens kjønn er uten betydning

I alt 1133 elever i videregående skole i Norge og Island deltok i undersøkelsen gjennom å svare på et spørreskjema.

Laxdal undersøkte også om elevenes opplevelser hang sammen med om læreren var mann eller kvinne, men fant ut at kjønn betydde lite.

– Betydningen av lærerens kjønn på elevenes opplevelse av kroppsøvingsfaget ser ut til å være overdrevet, sier Laxdal.

– Trenger en annen type undervisning

Laxdal mener lærerutdanningene må legge mer vekt på holdninger.

– Ikke minst må dagens kroppsøvingslærere slutte å favorisere idrettsflinke elever og begynne å ta hensyn til utfordringene til de mindre flinke elevene i faget, sier han.

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no

Referanse:

Aron Gauti Laxdal: The learning environment in upper secondary school physical education: the student perspective. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger, 2020. 

Aron Gauti Laxdal

Aron Gauti Laxdal