en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

LU 12.02.2019 Møtebok

Referat

Utvalg: Læringsmiljøutvalget (LU)

Møtested: Arne Rettedals hus, AR T-401 (styrerommet).

Dato: Tirsdag 12. februar 2019, kl. 13:30-16:00

Tilstedeværende utvalgsmedlemmer:

  • Cathrine Johanne Sønvisen (møteleder) 
  • Joachim Børlie
  • Marina Davidian (deler av møtet)
  • Dag Husebø
  • Karoline Høibo (vara for Lone Litlehamar)
  • Anne-Marie Lund
  • Brita Strand Rangnes (deler av møtet)
  • Jakob Ryen (deler av møtet)
  • Leslie Leith Symington

Faste observatører til stede:

  • Roar I Huseby
  • Gitte Kolstrup

LU 01/19 Innkalling, møtebok og eventuelt

Behandling: Leder åpnet møtet kl. 13:30 med sak LU 01/19. I kommentarrunden kom det fram innspill til justeringer av framlegget til vedtak. Leders framlegg til vedtak ble enstemmig vedtatt. Som eventueltsak ble det innmeldt orienteringssak for å orientere om studentenes syn på HUS-prosjektet. Utvalget bestemte at saken skulle inntas sist i møtets saksliste, som nytt punkt i utdanningsdirektørens orienteringssak. Saken ble ført på sakslisten som LU 12/19-7: Studentenes syn på HUS-prosjektet.

Vedtak: Innkalling til møte i LU 29. november 2018 godkjennes med kommentar om at sakens dokumenter bør være tilgjengelig i form av et samlet dokument i A4-format, idet den nettbaserte løsningen medfører mange klikk for å nå alle dokumentene. Møtebok fra LU-møtet 16. oktober 2018 godkjennes med kommentar om at møteinnkallingen bør inneholde lenke til møteboka som skal godkjennes.

Strategisk tema: Studiebarometeret 2018.

Leder overlot kl. 13:35 ordet til Marit Cecilie Farsund fra utdanningsavdelingen for presentasjon av møtets strategiske tema. Tema på møtet var resultatene fra Studiebarometeret 2018 som ble frigitt bare timer før møtet. Framlegget omfattet både presentasjonen som var utarbeidet for rektormøtet 28. januar samt et sett Tableau-rapporter som utdanningsavdelingen hadde utarbeidet til møtet. Tableau-rapportene omfattet hvor tilfredse alt i alt våre studenter er med studieprogrammet de går på, om de går på det studieprogrammet de helst vil gå på, hvilke studietilbud som var representert, om dette var studentenes første studieprogram i høyere utdanning, hvor tilfredse de var med tilbakemelding og veiledning på institusjonelt nivå, om de opplevde tilbakemeldingene som konstruktive. I tillegg ble alle nye indekser i årets Studiebarometer presentert.

nasjonalt nivå viser utviklingen over tid et nivå som er stabilt men på mange områder lavt. Tallene for UiS viser at vi ligger likt med det nasjonale nivået på tre av 12 hovedområder, litt lavere på seks hovedområder og en del lavere på tre hovedområder. Når vi sammenligner resultatene fra Studiebarometeret 2018 med hva vi oppnådde i 2017, finner vi en rekke endringer som sett under ett utgjør et nokså stabilt bilde.

På den positive siden er det også år i et område der vi fortsatt scorer litt høyere enn landsgjennomsnittet. Som tidligere år gjelder dette universitetsbiblioteket. Et annet positivt trekk er at vi ser forbedring på hovedområdet faglig veiledning/tilbakemelding, som er ett av våre satsingsområder. Dette er i seg selv gledelig, men siden vi fortsatt ligger en del lavere enn landsgjennomsnittet er det behov for å beholde dette som satsingsområde også framover.

Studiestart er et annet område vi er opptatt av, og som utgjør en av de nye indeksene i Studiebarometeret 2018. Det nye hovedområdet består av 6 spørsmål i studiebarometeret.

I den etterfølgende debatten framkom blant annet følgende:

  • Studiebarometeret gir oss stadig mer og stadig bedre informasjon. Hvordan vi tar dette inn i utviklingen av studietilbudene våre blir dermed et stadig viktigere spørsmål.
  • Dette gjelder ikke minst å trekke dette inn i det formative arbeidet med studietilbudene. Det er viktig å finne fram til hvordan informasjonen kan bidra til en bedre kunnskapsramme omkring selve utformingen, heller enn bare å bidra med fordeling av Aer og Ber og Cer i etterkant.
  • Det er definitivt på sin plass å ha tilbakemelding og veiledning som et satsingsområde framover.
  • Det er viktig å gjøre resultatene enklere tilgjengelig slik at det er lett å holde tak i disse spørsmålene og resultatene. På dette området er det klare forventninger til hva UiS Innsikt-prosjektet kan bidra med.

Rapportene fra Studiebarometeret 2018 vil bli en del av UiS Innsikt-området på intranettet. Rapportene er også tilgjengelige på studentsidene, og de kan også finnes på UiS sin rapportside på Unit sitt Tableau-område.

LU 02/19 Årsrapport 2018 og plan for utvalets arbeid i 2019.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 14:15, og utvalgssekretæren presenterte saksframlegget. I utvalgets behandling av saken framkom blant annet følgende:

  • Det rapporterte og planlagte arbeid for å tydeliggjøre koblingen mot læringsmiljøarbeidet på fakultetene og instituttene er viktig, og må følges tett av utvalget.
  • Sløyfene ut til fagmiljøene kan også knyttes tilbake fra fagmiljøene til læringsmiljøutvalget og tilsvarende organ på fakultetene.
  • Fakultetene og programmene beskriver læringsmiljøene og sine læringsmiljøfremmende tiltak bedre enn de gjorde tidligere. På flere fakultet gjøres dette nå helt systematisk. Det har vist seg vellykket å gi dette arbeidet seminarform. En interessant utvikling er å kombinere arbeidet opp i enda større grad mot strategiske midler på de ulike nivåene.

Vedtak: Utvalget godkjenner årsrapport for læringsmiljøutvalget for 2018 og plan for 2019 som framlagt, med de kommentarer som framkom i utvalgets behandling av saken.

LU 03/19 Utlysing av læringsmiljøprisen.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 14:20, og utvalgssekretæren presenterte saksframlegget. I utvalgets behandling av saken framkom blant annet følgende:

  • Enkelte studentmiljøer og foreninger faller utenfor Læringsmiljøprisens kriterier, men gir allikevel betydelige bidrag til Læringsmiljøprisen. Balansegangen mellom Læringsmiljøprisen og den årlige Begeistringsprisen må vurderes løpende, slik at de to prisene også framover vil utfylle hverandre, heller enn å ende opp med å konkurrere (og i verste fall utkonkurrere) hverandre.
  • Prisutdelingen bør følge samme opplegg som i fjor, siden opplegget fungerte meget godt.

Vedtak: Læringsmiljøutvalget lyser også i år ut Læringsmiljøprisen med de statutter styret har vedtatt. Utlysningen vil skje i februar.

LU 04/19 Utlysing av midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2019.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 14:25, og utvalgssekretæren presenterte saksframlegget. I utvalgets behandling av saken framkom blant annet følgende:

  • Det er viktig at ordningen må bidra til økt samarbeid og samhandling i campusutviklingen, heller enn at det utvikles en holdning av typen «nei, det var det de som fikk tildelt midler til, så det er det de som må gjøre». Årets tema for tildelingen gjør dette ekstra aktuelt.
  • En campusdag er et eksempel på et tiltak innenfor rammen av årets tema som man har hatt gode erfaringer med andre steder.
  • Et annet eksempel kan være å videreutvikle og utvide fadderordningen, slik at faddernes arbeidsoppgaver kan strekkes ut i tid og også omfatte campus- og læringsmiljø. Et godt utgangspunkt for en slik utvikling ville være å utvide kontakten mellom fakultetene/instituttene og fadderordningen.
  • I motsetning til Læringsmiljøprisen er midlene til læringsmiljøfremmende tiltak åpent for alle, også for linjeforeningene og deres bidrag til studenters livskvalitet, helse og trivsel.
  • En farbar vei kan være å utforme tiltak som setter sammen mange av de små tingene som vi vet har hatt god effekt, eksempelvis i forhold til problemet med ensomhet. Et eksempel kan være å sette sammen mange små elementer som til sammen har som virkning at det etableres og gjennomføres mange flere kollokviegrupper.
  • En annen vei kan være tiltak der vi lærer av andre på dette området – eksempelvis som ved ECIU-møtet i Aveiro der LU-medlemmer deltok.

Vedtak: Læringsmiljøutvalget lyser ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak som knyttes til studenters livskvalitet, helse og trivsel.

LU 05/19 Møteplan for utvalet 2019/20.

Behandling: Møteleiar opna saken kl. 14:35, og utvalssekretæren presenterte framlegget. I utvalet sin behandling av saken fikk ordninga som ble brukt for fellesseminaret i 2018 særs positiv omtale, og utvalet ga klar støtte til å gjere ordninga permanent.

Vedtak:

  • a) Utvalet vedtek møteplan for studieåret 2019/2020 i samsvar med framlegget og dei justeringar utvalet fant naudsynte.
  • b) Utvalet ber om at fellesseminaret leggjast i slutten av haustsemestret som ei permanent ordning.
  • c) Utvalet vedtek at møtet i mars 2020 berre avviklast i tilfelle der substansielle vedtakssakar er innmeld innan 1. mars 2020.

LU 06/19 Revisjon av handlingsplan for universell utforming ved UiS.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 14:40, og utvalgssekretæren presenterte saksframlegget. I sin presentasjon trakk utvalgssekretæren blant annet fram følgende momenter:

  • I tilknytning til arbeidet med universell utforming kan det være nyttig å ha med seg prodekanmedlemmets innspill under fellesseminaret om at også halvferdige saker bør finne veien til utvalget, heller enn bare ferdig utarbeidede saker.
  • I den pågående høringsrunden er det bare gjort nødvendige justeringer for å ta hensyn til lovendringene som har skjedd, slik at det ikke har vært nødvendig å involvere hele arbeidsgruppen i justeringene. Læringsmiljøutvalget får handlingsplanen til behandling når den er ferdigstilt etter høringsrunden.
  • Et punkt utvalget bør drøfte, er hvordan læringsmiljøutvalget kan bidra til universell utforming ved UiS.
  • Et annet drøftingspunkt er om en handlingsplan er rett metode for å oppnå de ønskede resultater.

Drøfting:

  • Utvalget verdsatte planens gjennomgående fokus på løpende oppfølging. Det ble trukket fram som positivt at utvalget får en offensiv plan som legger opp til en aktiv oppfølging i utvalget: «Når vi løpende følger med på hvordan vi ligger an så blir dette en plan vi jobber i». Dette som motsats til å ha den for det meste liggende på en hylle og så bruke den som huskeliste for rapportering i etterkant.
  • Utvalget verdsatte også at den løpende oppfølgingen forutsatte større grad av oppsøkende virksomhet, der utvalget i større grad går rundt og skaffer seg erfaring med de lokale forhold. I drøftingen kom det fram at det kunne være tjenlig med et tiltakssystem for slik oppfølging, slik det også har vært gjort tidligere.
  • Utvalget merket seg at planen har tilgjengelighet som fokusområde, og at den gir føringer for hva studentene bør/kan melde om. Men planen beskriver ikke hvilke meldingsveiene som er tilgjengelige. Den viser eksempelvis ikke til meldingssystemet «Si ifra!» som en tilgjengelig meldingsvei. Planen bør angi hvem henvendelser angående universell utforming skal rettes til, og hvilke kanaler som er tilgjengelige for å gjøre slike henvendelser.
  • Planens tiltak om informasjonsfilm om universell utforming ble trukket fram som et godt tiltak, og samtidig ett som i seg sjøl kunne utgjøre et godt eksempel på universell utforming.
  • I drøftingen av alternativer til handlingsplan kom det fram at et løpende prosjekt kunne være en alternativ organisering. Dersom prosjektbeskrivelsen er god nok og samtidig konkret nok på arbeidet som skal gjøres, kan utvalget kontinuerlig følge opp det løpende universell utformingsprosjektet. Dette ville i så fall forutsette bruk av en dynamisk og aktiv prosjektform. Smidige prosjekter ble påpekt som en form som hadde slike egenskaper.

LU 07/19 Digitalt læringsmiljø - utvalgets innspill til NSO.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 14:50. Utvalgssekretæren og møtelederen presenterte saksframlegget. De oppsummerte hvordan læringsmiljøutvalget ved UiS har arbeidet med digitalt læringsmiljø fra universitetet ble til og fram til i dag, og presenterte de fire områdene NSO ønsket innspill i forhold til.

Drøfting:

  • Sett fra et teknologisk ståstedet er det vanskelig for IT å tilby infrastruktur for et enhetlig digitalt læringsmiljø dersom det er for stor variasjon i de digitale løsningene som skal formidle læringsinnholdet. Større grad av standardisert utstyr gjør dette enklere å få til, mens eksempelvis det å tilrettelegge for BYOD (Bring Your Own Device) gjør det vanskeligere å oppnå et enhetlig digitalt læringsmiljø.
  • Det er stor forskjell på fakultetenes og instituttenes lokale behov for digitale læringselementer, og dermed også på mulighetene studieprogrammene har for å tilpasse læringsinnholdet og de digitale elementene til standardiserte plattformer og løsninger.
  • Det er ikke god bruk av ressursene om vi digitaliserer bare for å digitalisere, når det verken gir bedre læring og læringsmiljø eller bedre læringsutbytte. Ressursene må brukes til å digitalisere der det gir god virkning.
  • Det må samtidig legges til rette for at både studenter og ansatte hver for seg og sammen kan prøve ut og gjøre seg kjent med nye teknologier og nye muligheter, slik at vi raskere får erfaring med hvilke av mulighetene som faktisk har god virkning på læring og læringsmiljø.
  • Mens noen har positive erfaringer med de digitale plattformene vi hittil har tatt i bruk, er det andre som har negative erfaringer – og dette gjelder slett ikke bare eksamen.
  • Behovet for økt kompetanse i bruk av digitale verktøy ser vi eksempler på både blant studentene og blant de ansatte.
  • Institusjonene (og ikke minst læringsmiljøutvalgene) må se sitt ansvar for å ta større eierskap til begrepet ‘digitalt læringsmiljø’. Dette må omfatte større bevissthet på (og klarhet i) hva det er på UiS som faller inn under dette begrepet sett opp mot de fire andre hovedområdene av læringsmiljøet.
  • En utfordring er at vi hittil har knyttet det digitale læringsmiljøet til de didaktiske og pedagogiske områdene i større grad enn til selve den digitale forståelsen i selve det enkelte fag. Vi trenger å legge større vekt på hvordan digitaliseringen endrer selve forståelsen av faget og av den betydning dette har for faginnholdets omgivelser.
  • Dette er knyttet til opplagte elementer hvor det er enkelt å se den studie- og læringsmiljømessige nytteverdien. Streaming av forelesninger er ett slikt eksempel, og bedre timeplanlegging et annet.
  • Universitetsbibliotekets nye dataverksted (jmf sakspunkt LU 12/19-3 i dette møtet) ble trukket fram som eksempel på tiltak som retter seg mot å oppnå en dypere forståelse av hvordan samspill mellom det fysiske og det digitale læringsmiljøet kan ses opp mot endringer i selve fagene og deres omgivelser.

LU 08/19 Revidert kvalitetssystem.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 15:05. Utvalgssekretæren orienterte om saken i tråd med saksframlegget. I den påfølgende kommentarrunde framkom blant annet følgende:

  • NOKUT startet i fjor første prosjektrunde av tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Den første runden skjer i 2018 og 2019. UiS er en av de fire institusjonene i andre prosjektrunde, som skjer i 2019 og 2020.
  • Vi ser for oss at NOKUT vil ha oppmerksomhet på i hvilken grad de ulike er kjent med hvordan det skal arbeides systematisk med kvalitet, på hvordan det faktisk arbeides systematisk med kvalitet, og på hvordan det følges opp at arbeidet har de ønskede kvalitetsforbedringene som resultat. Enhetene har frist til 1. mars for å gi innspill til beskrivelsen av vårt kvalitetssystem for utdanning som nå er på høring, og planen er å legge den ferdige beskrivelsen fram for utvalgene allerede i april.
  • Den stramme tidsplanen kan bidra til usikkerhet angående høringsinnspillene fra enhetene. Blir innspillene tatt vel imot og verdsatt. Kan enhetene være trygge på at innspillene får den gode og grundige behandling de fortjener?
  • Systemet må beskrive standardisering (evne og vilje til å beholde ting slik de er) og fleksibilisering (endringsevne og endringsvilje) samtidig, og det er en stor utfordring. Vi må ha et kvalitetssystem som både standardiserer på områder hvor stabilitet og ensartethet er en definerte kvaliteter, og som fleksibiliserer på områder hvor endring, utvikling og egenart er en definerte kvaliteter.
  • Emneevalueringene må både rette seg mot kvalitetsegenskaper som alle våre emner har felles (rammevilkår) og mot det enkelte emnets særpregende eller faglige kvalitetsegenskaper (egenart). Kunstfaglige emner ble trukket fram som eksempel på emner som har et særlig behov for det siste, og vi må ha en systembeskrivelse som ivaretar begge disse aspektene.
  • Kvalitetssystemet må vektlegge at arbeidet med kvalitet som gjennomføres både kan uttrykkes (artikuleres) og beskrives (dokumenteres). «Først da eksisterer kvalitetsarbeidet».
  • Angående læringsmiljøet er det viktig at kvalitetssystemet vektlegger at studentene engasjeres i tiltak underveis mens studentene er aktive i emnet, siden det er underveis i emnet (heller enn etterpå) at læringsmiljøet kan bidra til læringsutbyttet som oppnås.

LU 09/19 Forsinket sensur ved UiS, ordinær eksamen høst 2018.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 15:15. Utvalgssekretæren orienterte i tråd med saksframlegget. I den påfølgende kommentarrunde framkom blant annet følgende:

  • Forsinket sensur påvirker læringsmiljøet negativt og svekker kvaliteten i studiet. En ting utvalget er minst like interessert i er hvilke tiltak som utløses når en sensur blir forsinket, og hvordan tiltaksgjennomføringen og resultatet av tiltaket følges opp av organisasjonen (jmf. også sak LU 08/19).
  • Det er ikke minst skadelig for studiets kvalitet når forsinkelsene skjer gang på gang i samme emne. I tilfeller der dette skjer bør det framheves i rapporten og følges spesielt tett opp.
  • Instituttleder kan eksempelvis følge opp dette med den emneansvarlige på medarbeidersamtalen.
  • For studentene er det viktig at det informeres godt om hvordan problemet følges opp i de emnene som ikke overholder sensurfristen.

LU 10/19 StOr orienterer.

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 15:20. StOr-leder orienterte i tråd med saksframlegget. I den påfølgende kommentarrunde framkom blant annet følgende:

  • Angående tillitsvalgtordningen så benytter beskrivelsen av kvalitetssystemet både ‘emnetillitsvalgt’ og ‘studenttillitsvalgt’, men i arbeidsgruppen er også ‘kulltillitsvalgt’ et aktuelt begrep.
  • Det er viktig å se tillitsvalgtordningen i sammenheng med kvalitetssystemet. Siden et sentralt spørsmål begge steder er hvem som skal gjøre hva, er det viktig at begge bruker de riktige begrepene og på rett måte, og begrenser sine beskrivelser til det som fastsettes i det aktuelle dokument (og heller viser til det andre dokumentet for de tingene som hører hjemme der).
  • Angående miljøsertifiseringen er status at SV og TN og ‘hovedkontoret’ er miljøsertifisert, men i trinn 1 er det ikke avklart hvorvidt universitetets læringsmiljø er en del av universitetets samlede miljø, og heller ikke hva som blir læringsmiljøutvalgets rolle i miljøarbeidet dersom læringsmiljøet skulle vise seg å være en del av universitetets samlede miljø. Dette kommer i trinn 2.
  • Studentparlamentets møte 16. februar vil blir avholdt med et organisasjonsseminar direkte i forkant av parlamentsmøtet. Det er denne gang et helt nytt studentparlament med ny kontrollkomité og nye medlemmer i valgkomitéen.
  • Tappetårnet har vist seg som et populært lokale ikke minst til alkoholfrie arrangement, der musikkbingo er et av eksemplene på dette. Driftsavdelingen ser at de mest prekære punktene i tiltaksrapporten for Tappetårnet kan utbedres, og StOr registrerer at lokalene blir mye brukt til tross for at de er mørke og også har andre mangler (jmf tilstandsrapporten).

LU 11/19 Studentombudet orienterer

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 15:30. Idet studentombudet hadde meldt sykdomsforfall til møtet var det utvalgsleder som orienterte kort i tråd med saksframlegget.

LU 12/19 Utdanningsdirektøren orienterer

Behandling: Møteleder åpnet saken kl. 15:30. Utvalgsleder orienterte i tråd med saksframlegget, med vekt på punktene LU 12/19-2 Universitets- og høgskolerådet (UHR) sitt forslag til endring av regelverk for finansiering av etter- og videreutdanning, og LU 12/19-3 Dataverkstedet, som er universitetsbibliotekets nye storsatsing for å integrere kreativitet og innovasjon med digitalisering og databehandling i et inspirerende fysisk og digitalt studie- og læringsmiljø. I den påfølgende kommentarrunde framkom blant annet følgende:

  • Angående UHR sitt endringsforslag for finansiering av etter- og videreutdanning er det ønske/planer om et arbeidsseminar omkring teksten som har vært ute til høring. Feltet er preget av at det for tiden er flere prosesser i flukt samtidig og som ikke har landet enda, både nasjonalt og i en videre sammenheng. Etter- og videreutdanning er rett og slett et mangehodet troll der flere av enementene som i øyeblikket er i flukt kan slå hardt inn når de lander. Hos oss er det planer om å ta opp området på styrets møte i mai.
  • Angående Dataverkstedet har læringsmiljøutvalgsmedlemmer og -observatører vært sentrale i arbeidet, og ser fram til åpningen med store forventninger. Åpningsfesten mandag 18.02 kl 12:00 vil inneholde velkomsttale ved biblioteksdirektøren (som også er fast observatør til læringsmiljøutvalget), snorklipping ved StOr-leder (som også er leder av læringsmiljøutvalget) og matservering. Åpningsuka er fylt med spennende foredrag, workshops og kurs, og ikke minst bør heldagsseminaret «The importance of learning environment for creativity, innovation and health» som læringsmiljøutvalget holder på tirsdag 19.02, med sine tunge faglige bidragsytere og høyst relevante temaer, være interessant for alle utvalgsmedlemmer.

Behandling: Sak LU 12/19-7: Studentenes syn på HUS-prosjektet ble satt opp som møteinnmeldt eventueltpunkt i under utvalgets behandling av sak LU 01/19. Møteleder åpnet sakspunktet kl. 15:40. StOr-leder presenterte hvilket inntrykk StOr har fått angående studentenes syn på HUS-prosjektet (jmf læringsmiljøutvalgets strategiske tema på utvalgets møte 16.10.2018 og også fellesseminaret 2018). I den påfølgende kommentarrunde framkom blant annet følgende:

  • StOr har registrert stor variasjon i studentenes tro på prosjektet, og anbefaler prosjektet å ta kontakt med linjeforeningene.
  • Flere av medlemmene kommenterer på at det vil være gunstig dersom prosjektet kan trekke studentene med i høy grad.
  • Parallelt med dette ble det i fjor satt ned en arbeidsgruppe knyttet til det psykiske arbeidsmiljøet i organisasjonen, med målsetting om avrapportering i løpet av sommeren i år.
  • Et mulig tiltak for å motvirke ensomhet kunne være en permanent støtterolle som var tilgjengelig hver dag fram til 16:00 (bemannet av ansatte og/eller studenter).

Møteleder hevet møtet kl. 15:50

Referatet er ikke av læringsmiljøutvalget 23. april 2019.