en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 - 7, femårig masterprogram

Fagplan


Målgruppe

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en mastergradsutdanning som skal kvalifisere for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen. Studiet er aktuelt for alle som ønsker å undervise i skolen, og retter seg særskilt mot undervisning av barn i aldersgruppen 6 - 13 år.



Opptakskrav

Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng, et gjennomsnitt på karakter 3 eller bedre i norsk, samt et gjennomsnitt på karakter 4 i matematikk (224 t/P2). Man dekker karakterkravet i matematikk hvis man har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.



Innhold i studiet

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 er en femårig profesjonsutdanning som kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill mellom profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.

Utdanningen gir internasjonale perspektiver, setter lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidrar til kunnskap om, kritisk refleksjon og forståelse for det komplekse og utfordrende læreryrket. I tillegg gir utdanningen et profesjonsetisk grunnlag som ruster for kontinuerlig profesjonell videreutvikling, og som etter endt studium kvalifiserer til at man som lærer kan bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Universitetet i Stavanger kjennetegnes av høyt kvalifiserte faglærere, et godt læringsmiljø, et fagtilbud som drar nytte av de to nasjonale kompetansesentrene ved UiS og et bredt valgtilbud der studentene kan få velge undervisningsfag de har interesse for og som skolene har behov for, og skolerelevante fag som gir viktig kunnskap for skolens virksomhet.

Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 er den eneste måten å kvalifisere seg for å være lærer i barneskolen for 1. - 4. trinn. Studiet gjennomføres i et nært samspill mellom universitetet, profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Det legges særskilt vekt på begynneropplæring i alle fag.

Master i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 - 7 kvalifiserer også for videre studier på ph.d.-nivå (gitt at man oppfyller opptakskrav til phd).



Oppbygging av studiet/fagene i programmet

Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner.



De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:

  • Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
  • Matematikk, 30 sp
  • Norsk, 30 sp
  • 5 dager observasjonspraksis
  • 80 dager praksis, veiledet og vurdert



De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:
  • Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
  • 30 dager praksis, veiledet og vurdert



De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene
  • Engelsk, 30 eller 60 sp
  • Kroppsøving, 30 eller 60 sp
  • Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
  • Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
  • Naturfag, 30 eller 60 sp
  • Mat og helse, 30 sp
  • Musikk, 30 sp
  • KRLE, 30 sp



I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:
  • Spesialpedagogikk/pedagogikk, 30 sp
  • Drama/estetiske læreprosesser, 30 sp



Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag (opptaksgrunnlag 60 sp fra år 1-3)
  • Matematikkdidaktikk
  • Norskdidaktikk
  • Kroppsøving
  • Engelsk
  • Historiedidaktikk/samfunnsfag



UiS tilbyr også masterfag som profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk (fag 1) (opptaksgrunnlag 30 sp PEL og 30 sp pedagogikk/spesialpedagogikk fra år 1-3)
  • Pedagogikk
  • Spesialpedagogikk



De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.



Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:
  • Fag 1 (masterfag), 60 sp
  • Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
  • Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
  • Fag 4 (valgfritt; nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp



Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:
  • Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl MA-oppgave), 90 sp

Eller
  • Fag 1 (pedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag inkl MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.



Det totale valgtilbudet framgår av strukturen i tabellen nedenfor.

Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så studentene må sette seg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. God informasjon vil bli gitt tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.





Struktur/studiemodell



På bakgrunn av alle overnevnte momenter blir modellstrukturen slik:

Tabell 1:

år

Høst

Høst og vår

Vår

5

Valgfag 15 sp

Valgfag/MA-oppg 15 sp



. forts. valgfag/ MA-oppg 30 sp

4

PEL 15 sp

Valgfag 15 sp

15 dager praksis

3

Valgfag 30 sp

Internasjonalt semester

15 dager praksis

2

Norsk 15 sp

Matematikk 15 sp

15 dager praksis

1

PEL 15 sp

Norsk 15 sp

Oppstartsuke

5 dager observasjonspraksis

Tverrfaglige spor og profesjonsuker

PEL 15 sp

Valgfag 15 sp

15 dager praksis

Valgfag 30 sp

15 dager praksis



Valgfag 30 sp

15 dager praksis



PEL 15 sp

Matematikk 15 sp

20 dager praksis



Mer om innhold:
  1. Profesjonsarbeid og profesjonsutvikling

I nasjonale forskrifter for femårig glu 1-7 og 5-10 pekes det på en rekke elementer som må beskrives i programplanen, og det pekes på at temaer som er tverrfaglige må innarbeides og ivaretas i programplanen (§4, 3. ledd). Dette gjelder blant annet arbeid med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det er understreket i nasjonale retningslinjer at programplanen også skal ivareta tverrfaglige tema om psykososialt læringsmiljø, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser «som skal sikres for alle studenter (s. 9). Disse temaene skal belyses på ulike måter i ulike fag, og det vil framgå av emnebeskrivelsene hvordan dette vil bli håndtert. I tillegg vil vi ved UiS også ha noen tverrfaglige strukturer i studieprogrammet for å klare å ivareta tverrgående element og profesjonsretting.
  1. Tverrfaglige elementer i alle fag betyr at man i alle undervisningsfag vil ha et særskilt fokus på begynneropplæring, altså undervisning rettet mot de lavere trinnene på barneskolen, å undersøke hva vurdering for læring og tilpasset opplæring innebærer, samt å jobbe med grunnleggende ferdigheter hos elevene, som er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digital kompetanse. Dette vil skje både i undervisningen på campus og i praksis.
  2. Temauker: En uke hvert av de tre første studieårene reserveres til å arbeide grundigere med tverrfaglige tema. Her vil den vanlige timeplanen løses opp, og studentene følger en egen timeplan satt opp for temaukene. Ukene er obligatoriske, og hver uke vil ha felles litteratur samt et arbeidskrav som skal godkjennes. Det vil være variasjon i arbeidsmåter og tilnærminger, og temaukene vil, der det passer, også være knyttet til praksis, dvs at tema vil bli arbeidet med også i praksisopplæringen.
  3. Tverrfaglige spor: Andre elementer vil bli behandlet i ulike tverrfaglige kurs som fordeles over de tre første årene i studiet. Disse organiseres slik at de går jevnt 2 fastsatte timer per uke i hele eller deler av semesteret (ikke i praksisperioder).
  4. Profesjonsdager: I forkant av en praksisperiode møtes studenter, praksislærere og faglærere til en felles dag med foredrag og arbeid rundt et tema som er viktig for opplæringen både i praksis og ved universitetet, og for å planlegge den forestående praksisperioden. Der det passer kan profesjonsdag inngå som del av temauke.

En skjematisk oversikt over de tverrfaglige elementene i utdanningen er her:



Tabell 2:



Studieår

1

2

3

4

5

Tverr-faglige elementer i alle fag

Begynneropplæring

Grunnleggende ferdigheter

Vurdering for læring

Tilpasset opplæring













Tverr-faglige spor

Høst: Akademisk skriving og lesing 1

Vår: Kommunikasjon - skriftlig og muntlig for 1-7



Høst: Estetiske læreprosesser

Vår: Vitenskapsteori og metode og etikk

Høst: Digitale ferdigheter

Vår: Akademisk skriving og lesing 2





Fokusom-råder i praksis

Skolen, eleven og læring, lærerrollen og lærerarbeidet



Elevmangfoldet og elevenes læring

Begynner-

opplæring

Kontaktlærer-

rollen

Psykososialt læringsmiljø

Skolen som organisasjon



Forsknings- og utviklings-arbeid i praksis



Temauker

Oppstartsuke (høst)

Psykososialt læringsmiljø (vår)

Medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet (vår)

Bærekraftig utvikling og folkehelse (høst)





Profesjons-

dager med praksisfeltet



Klasseledelse

Begynner-

opplæring



Vurdering for læring

Forsknings-

basert yrkesutøvelse



FoU-utvikling

Se egen figur om FoU nedenfor




  1. Progresjon i vitenskapelig tenkning og arbeidsmetodikk/FoU



Som student skal man helt fra starten av studiet dyktiggjøres i akademisk skriving og tenkning, for å kunne utarbeide gode FoU-oppgaver, skrive en god masteroppgave og ende opp som en profesjonell og dyktig barneskolelærer.

Gjennom studiet skal studentene derfor tilegne seg vitenskapelige tenkemåter og metoder. FoU-aktiviteter vil knyttes både til fag, til praksis og til studentenes selvstendige arbeider, med progresjon i løpet av studiet.

Til utdanningen er det forskriftsfestet (§3, 6. ledd) at studentene skal skrive en forsknings- og utviklingsoppgave (FoU) i 3. studieår. Denne oppgaven skal skrives i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. FoU-oppgaven er en av eksamensformene/vurderingskriteriene i 3. studieår. Oppgaven skal fortrinnsvis skrives i tilknytning til ønsket masterfag. Alle studenter vil få veiledning i arbeidet med FoU-oppgaven etter nærmere angitt omfang, og den vil bli gitt gradert karakter. FoU-oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

I femte studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet masteroppgave innen undervisningsfag, spesialpedagogikk eller pedagogikk. Ved UiS vil masteroppgaven ha et omfang på 45 studiepoeng. Skjematisk vil progresjonen i forsknings- og utviklingselementene i utdanningen se slik ut:



Tabell 3:

Årstrinn ¿ progresjon forsknings- og utviklingsarbeid

1

2

3 FOU-oppgave

4

5 Masteroppgave













Forskningsetikk





Profesjonsetikk







Didaktiske eksempler







Vurdering for læring - tilbakemeldinger og veiledning







Vitenskapsteori





Forskningsmetoder

























































Akademisk skriving og lesing

























































































Tabellen gir en skjematisk fremstilling av FoU-aktiviteter og progresjon gjennom studiet. Innhold og arbeidsmåter for de ulike områdene vil bli konkretisert for fag og praksis pr årstrinn.



Arbeids- og undervisningsformer

I løpet av studiet vil studentene møte varierte arbeidsmåter som alle har det til felles at de skal trene studentene opp i kritisk tenkning og anvendelse av anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Videre skal arbeidsmåtene utfordre studentene til å reflektere over egne praksiserfaringer. Studiet vil legge opp til at studentene arbeider både i- og utenfor forelesningene, både på - og utenfor campus, både individuelt og i grupper.

Progresjon og variasjon er nøkkelbegreper i studiet, og studentene vil oppleve progresjon og variasjon både i arbeidsmåter og i vurderingen.



For å gå opp til eksamen i et emne må alle arbeidskrav som er knyttet til emnet være godkjent, og studenten må ha tilstrekkelig frammøte i emnet. Hva som er tilstrekkelig vil variere etter hvilke pedagogiske prinsipper frammøtet er grunngitt i. De fleste emner vil ha krav om frammøte på 70 eller 80 prosent, mens enkelte laboratorieøvelser vil kunne ha obligatorisk tilstedeværelseskrav. Det vil framgå av den enkelte emnebeskrivelse hva som er gjeldende for det enkelte emne.

Se ellers gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, av 10.3.16.

Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for progresjonskrav for utdanningen som helhet, disse er bekjentgjort på student.uis.no og på Canvas.



Emnebeskrivelsene for de ulike emnene i utdanningen er utformet slik at vurderingsformene ses samlet og i en helhet. Det er lagt opp til variasjon i vurderingsformene i løpet av et studieår, på tvers av fag, og i løpet av hele utdanningen. Variasjonen i eksamensordninger og vurderingsformer legger vekt på både å vurdere kunnskap i fag, pedagogisk, didaktisk og etisk kompetanse. Studentene skal kunne formidle og kommunisere om faglige problemstillinger og ulike tema både muntlig og skriftlig, på nynorsk og bokmål, ved hjelp av digitale verktøy og andre virkemidler og i samarbeid med andre. Vurderingsformene vil også bidra til at studentene utvikler metodisk kompetanse og at de kan analysere og vurdere relevante problemstillinger. Det er lagt opp til progresjon i dette i løpet av utdanningen, se omtale av FoU under innhold i utdanningen.



Master i grunnskolelærerutdanning trinn 1 - 7 er et heltidsstudium, der man skal ta 30 sp hvert semester. Dette tilsvarer ca 850 arbeidstimer per semester, dvs. 28,3 arbeidstimer per studiepoeng. Dette inkluderer praksisperioder og arbeid med tverrgående kurs og andre felles elementer som inngår i utdanningen. Man må påregne å arbeide gjennomsnittlig 35 - 40 timer med studiet hver uke.



Praksis i studiet

Praksisstudiet er en integrert del av alle fag i utdanningen. Det består av 110 dager veiledet , vurdert og variert praksis. Av disse dagene skal fem dager vektlegge overgangen barnehage-skole og kan legges til barnehage. Praksis er fordelt over fire år med 80 dager i løpet av de tre første årene og 30 dager i løpet av de siste to årene. I tillegg kommer fem dager tilrettelagt observasjon i første semester. Praksisskolene utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan.

I praksis skal studentene få bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet og skolen som organisasjon.

Praksis skal være et integrerende element mellom undervisning i fag på campus og i praksisopplæringen. Ulike fokusområder vil bli vektlagt for å skape en helhetlig og profesjonsrettet utvikling, jfr tabell 2.



Organisering av praksis

Universitetet i Stavanger har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Praksisskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med denne programplanen. Praksisstudiet organiseres gjennom formelle avtaler mellom UiS, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer rundt praksisstudiet, etter nærmere angitte retningslinjer nedfelt i avtalen. Praksisskolen utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan basert på programplaner fra UiS, gjeldende forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for faget praksis, emneplaner for praksis og emneplaner for fag.

115 dager praksis i løpet av utdanningen er ved UiS fordelt på følgende måte:



Tabell 4:

Semester nr.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10

5 d observasjon

20 d

15 d

15 d

15 d

15 d

15 d

15 d

0 d

0 d



Observasjonspraksis

Observasjonsdagene vil være fem dager i løpet av en arbeidsuke i løpet av 1. semester og gjennomføres i utgangspunktet på samme skole som studenten skal gjennomføre praksis i vårsemesteret. Studentene vil bringe med seg observasjonsoppgaver som er knyttet til undervisningen på campus i 1. semester.

Praksis i barnehage for GLU 1-7 knyttes til en av barnehagene som praksisskolene samarbeider med om overgangen barnehage- skole.



Arbeidsformer i praksis

Det vil være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet, og man bruker redskapet «læringssamtaler mellom faglærere på UiS, studenter og praksislærere» når faglærere møter studenter på praksisskolene. Av og til vil studentene ha obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksis, som enten er knyttet til emneplan for praksis, eller er knyttet til emneplanen for faget man tar.



Vurderingsformer i praksis

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til.



Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859



Internasjonalisering

Utdanningen er satt sammen av mange valgbare emner, og siden den også består av emneovergripende temaer og elementer som må være på plass for å oppfylle de overordnede læringsutbyttene, er det i utgangspunktet mulighet for å ta 30 sp ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon (som UiS har utvekslingsavtale med) i 5. semester. Man vil da kunne velge skolerelevante emner tilsvarende 30 sp dersom man ikke har skolerelevant fag fra før, eller man kan velge emner som tilsvarer et undervisningsfag på 30 sp.

Det vil være et knippe studiesteder som anbefales, og det henvises til egne nettsider på student.uis.no for full oversikt. Er det ikke mulig å få gjennomført praksis i tilknytning til utvekslingen, vil UiS legge til rette for dette i etterkant. I tillegg vil det være mulig å ta praksis ved en norsk skole i utlandet eller ved en utenlandsk skole som UiS har avtale med. Dette vil også være mulig i 5. semester. Studentene vil bli orientert om mulighetene for utveksling og praksisopphold i utlandet på informasjonsmøte i sitt 3. semester. Man vil også kunne dra utenlands i forbindelse med datainnsamling og eventuelt feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven.

Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen også på andre måter: Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen, og flere av valgfagene tilbyr ekskursjoner og studieturer til utlandet, eksempelvis
  • KRLE valgfag reiser til Midtøsten: Israel og Palestina, eventuelt Egypt
  • Engelsk valgfag reiser til norsk studiesenter ved York, England
  • Drama valgfag har studietur til Danmark
  • Kunst og håndverk har med jevne mellomrom reiser til Sentral-Europa.

For mer informasjon om kortere studieopphold i utlandet, se emnebeskrivelser for de ulike valgfagene.

Studentene oppfordres i tillegg til å følge med på muligheter for deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter, og det forventes at studenter skal lese engelskspråklig faglitteratur.



Undervisningsspråk

Undervisningsspråk vil i hovedsak være norsk. Enkelte undervisningsøkter vil likevel kunne skje på engelsk. I valgfaget engelsk er undervisningsspråket engelsk.

Praksis foregår i hovedsak i norske skoler og alle studenter blir forventet å beherske norsk muntlig og skriftlig godt. Ved praksisopphold i utlandet må studenten beherske det lokale språket.





Kvalitetssikring og evalueringer av studiet

I studieprogrammet vil det bli jobbet på ulike måter med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling:
  1. Elektronisk tidligdialog på alle emner og sluttevaluering på et utvalg av emner hvert semester (men i et system slik at alle emner har hatt sluttevaluering i løpet av en treårs periode). Evalueringene drøftes på trinnmøter og i programutvalg, og vektlegges i videre utvikling av programmet og emnene/fagene.
  2. Tidligdialog og sluttevaluering foregår etter hver praksisperiode.
  3. Programutvalg: Et rådgivende organ for faglig leder, med hensikt å ivareta helheten i studieprogrammet. Programutvalget er representert av vitenskapelig ansatte, praksislærere, studenter og administrative. Programutvalget skal bidra til at utdanningen drives i tråd med forskrifter og regelverk, skal bidra til kvalitetsheving og kvalitetssikring, og gi råd til faglig leder om faglig utvikling og praktisk gjennomføring. Programutvalget er overordnet trinnmøtet.
  4. Trinnmøter: For hvert kull gjennomføres trinnmøter (1 - 2 ganger per semester) der representanter for faglærere på trinnet, 1 - 2 praksislærere, 2 studenter og administrasjon møtes. Hensikten er å ivareta samordning og samarbeid på trinnet, herunder felles læringsutbytte, arbeidsmåter, vurderingsformer, tverrgående tema, praksisperioder og andre aktiviteter på det aktuelle trinnet.
  5. Fagutvalg: Hvert fag har sitt fagutvalg som består av minst én faglærer og 2-3 studentrepresentanter. De møtes 1 - 2 ganger per semester og skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering og kvalitetsutvikling av det enkelte fag.

Praksisstudiets innhold og rammebetingelser evalueres for øvrig jevnlig. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisstudiet er innarbeidet i utdanningsinstitusjonenes kvalitetssystem. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte en slik opplæring.