en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 - 7, femårig master, deltid

Fagplan

Målgruppe

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en mastergradsutdanning som skal kvalifisere for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen. Studiet er aktuelt for alle som ønsker å undervise i skolen, og retter seg særskilt mot undervisning av barn i aldersgruppen 6 - 13 år.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng, et gjennomsnitt på karakter 3 eller bedre i norsk, samt et gjennomsnitt på karakter 4 i matematikk (224 t/P2). Man dekker karakterkravet i matematikk hvis man har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Innhold i studiet

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 deltidsløp er en profesjonsutdanning som er bygd opp som en kombinasjon av et deltids- og heltidsløp. De fire første årene tar man 180 sp, dvs 45 sp hvert år. Deretter må man gå over til et heltidsløp, der man tar 60 sp hvert studieår.

Studiet kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill mellom profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.

Utdanningen gir internasjonale perspektiver, setter lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidrar til kunnskap om, kritisk refleksjon og forståelse for det komplekse og utfordrende læreryrket. I tillegg gir utdanningen et profesjonsetisk grunnlag som ruster for kontinuerlig profesjonell videreutvikling, og som etter endt studium kvalifiserer til at man som lærer kan bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Universitetet i Stavanger kjennetegnes av høyt kvalifiserte faglærere, et godt læringsmiljø, et fagtilbud som drar nytte av de to nasjonale kompetansesentrene ved UiS og et bredt valgtilbud der studentene kan få velge undervisningsfag de har interesse for og som skolene har behov for, og skolerelevante fag som gir viktig kunnskap for skolens virksomhet.

Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 er den eneste måten å kvalifisere seg for å være lærer i barneskolen for 1. - 4. trinn. Studiet gjennomføres i et nært samspill mellom universitetet, profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Det legges særskilt vekt på begynneropplæring i alle fag.

Master i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1 - 7 kvalifiserer også for videre studier på ph.d.-nivå (gitt at man oppfyller opptakskrav til phd).

Oppbygging av studiet/fagene i programmet

Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner. I deltidsløpet har man færre valgmuligheter enn i et heltidsløp.

De obligatoriske fagene i 1. - 4. studieår i deltidsløpet ved UiS er følgende:

  • Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
  • Matematikk, 30 sp
  • Norsk, 60 sp
  • Engelsk, 30 sp
  • Naturfag, 30 sp
  • 5 dager observasjonspraksis
  • 80 dager praksis, veiledet og vurdert

De obligatoriske emnene i 5. - 6. studieår er følgende:

  • Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
  • 30 dager praksis, veiledet og vurdert

Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag (opptaksgrunnlag 60 sp fra år 1-3)

  • Norskdidaktikk 

UiS tilbyr også masterfag som profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk (fag 1) (opptaksgrunnlag 30 sp PEL og 30 sp pedagogikk/spesialpedagogikk fra år 1-3)

  • Pedagogikk
  • Spesialpedagogikk

Struktur/studiemodell

På bakgrunn av alle overnevnte momenter blir strukturen slik:

Tabell 1:

år

Høst

Høst og vår

Vår

5 og 6

Overgang til GLU 1 - 7 heltid

4

Norsk 2 15 sp

Naturfag 7,5 sp

 

3

Engelsk 15 sp

Naturfag 7,5 sp

 

2

PEL 7,5 sp

Matematikk 15 sp

 

1

PEL 7,5 sp

Norsk 15 sp

5 dager observasjonspraksis

Tverrfag-lige spor

Norsk 2 15 sp

Naturfag 7,5 sp

20 dager praksis

Engelsk 15 sp

Naturfag 7,5 sp

20 dager praksis

PEL 7,5 sp

Matematikk 15 sp

20 dager praksis

PEL 7,5 sp

Norsk 15 sp

20 dager praksis

 

Mer om innhold:

  1. Profesjonsarbeid og profesjonsutvikling

Det er en rekke temaer som er tverrfaglige og som skal ivaretas i studieprogrammet (§4, 3. ledd), som tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspekter, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Tverrfaglige tema om psykososialt læringsmiljø, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet skal også sikres. Disse temaene vil bli belyst på ulike måter i ulike fag, og det vil framgå av emnebeskrivelsene hvordan dette vil bli håndtert.

De tverrfaglige strukturene vil bli ivaretatt på samlingene. Dette inkluderer også profesjonsdager, som betyr at studenter, praksislærere og faglærere møtes i forkant av en praksisperiode til en felles dag med arbeid rundt et tema som er viktig for opplæringen både i praksis og ved universitetet, og for å planlegge den forestående praksisperioden.

 

  1. Progresjon i vitenskapelig tenkning og arbeidsmetodikk/FoU

 

Som student skal man helt fra starten av studiet dyktiggjøres i akademisk skriving og tenkning, for å kunne utarbeide gode FoU-oppgaver, skrive en god masteroppgave og ende opp som en profesjonell og dyktig barneskolelærer.

Gjennom studiet skal studentene derfor tilegne seg vitenskapelige tenkemåter og metoder. FoU-aktiviteter vil knyttes både til fag, til praksis og til studentenes selvstendige arbeider, med progresjon i løpet av studiet.

Til utdanningen er det forskriftsfestet (§3, 6. ledd) at studentene skal skrive en forsknings- og utviklingsoppgave (FoU). Denne oppgaven skal skrives i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. FoU-oppgaven er en av vurderingskriteriene i 4. studieår. Oppgaven skal fortrinnsvis skrives i tilknytning til masterfaget. Alle studenter vil få veiledning i arbeidet med FoU-oppgaven etter nærmere angitt omfang, og den vil bli gitt gradert karakter. FoU-oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

Studentene skal skrive en profesjonsrettet masteroppgave innen et undervisningsfag (norsk), spesialpedagogikk eller pedagogikk. Ved UiS vil masteroppgaven ha et omfang på 45 studiepoeng. Skjematisk vil progresjonen i forsknings- og utviklingselementene i utdanningen se slik ut:

Tabell 3:

Årstrinn - progresjon forsknings- og utviklingsarbeid

1

2

3

4

FoU-oppgave

6 Masteroppgave

 

 

 

 

 

 

Forskningsetikk

 

 

Profesjonsetikk

 

 

 

Didaktiske eksempler

 

 

 

Vurdering for læring - tilbakemeldinger og veiledning

 

 

 

Vitenskapsteori

 

 

Forskningsmetoder

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Akademisk skriving og lesing

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabellen gir en skjematisk fremstilling av FoU-aktiviteter og progresjon gjennom studiet. Innhold og arbeidsmåter for de ulike områdene vil bli konkretisert for fag og praksis pr årstrinn.

 

Arbeids- og undervisningsformer

De fire årene i deltidsløpet er nettstøttet og samlingsbaserte. Man vil ha 7 - 8 samlinger per studieår. Hver samling er normalt 3 dager. Mellom samlingene vil man arbeide nettstøttet alene og i grupper (digitale eller fysiske møter). Ved overgang til heltidsløpet må studentene være forberedt på å møte regelmessig til undervisning på campus. I løpet av studiet vil studentene møte varierte arbeidsmåter som alle har det til felles at de skal trene studentene opp i kritisk tenkning og anvendelse av anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Videre skal arbeidsmåtene utfordre studentene til å reflektere over egne praksiserfaringer. Studiet vil legge opp til at studentene arbeider både i- og utenfor forelesningene, både på ¿ og utenfor campus, både individuelt og i grupper.

Progresjon og variasjon er nøkkelbegreper i studiet, og studentene vil oppleve progresjon og variasjon både i arbeidsmåter og i vurderingen.

For å gå opp til eksamen i et emne må alle arbeidskrav som er knyttet til emnet være godkjent, og studenten må ha tilstrekkelig frammøte i emnet. Hva som er tilstrekkelig vil variere etter hvilke pedagogiske prinsipper frammøtet er grunngitt i. De fleste emner vil ha krav om frammøte på 70 eller 80 prosent, mens enkelte laboratorieøvelser vil kunne ha obligatorisk tilstedeværelseskrav. Det vil framgå av den enkelte emnebeskrivelse hva som er gjeldende for det enkelte emne.

Se ellers gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, av 10.3.16.

Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for progresjonskrav for utdanningen som helhet, disse er bekjentgjort på student.uis.no og på its learning.

 

Emnebeskrivelsene for de ulike emnene i utdanningen er utformet slik at vurderingsformene ses samlet og i en helhet. Det er lagt opp til variasjon i vurderingsformene i løpet av et studieår, på tvers av fag, og i løpet av hele utdanningen. Variasjonen i eksamensordninger og vurderingsformer legger vekt på både å vurdere kunnskap i fag, pedagogisk, didaktisk og etisk kompetanse. Studentene skal kunne formidle og kommunisere om faglige problemstillinger og ulike tema både muntlig og skriftlig, på nynorsk og bokmål, ved hjelp av digitale verktøy og andre virkemidler og i samarbeid med andre. Vurderingsformene vil også bidra til at studentene utvikler metodisk kompetanse og at de kan analysere og vurdere relevante problemstillinger. Det er lagt opp til progresjon i dette i løpet av utdanningen, se omtale av FoU under innhold i utdanningen.

 

Master i grunnskolelærerutdanning trinn 1 - 7 deltid er en kombinasjon av et heltids- og et heltidsstudium. De 4 første årene skal man ta 45 studiepoeng i løpet av et studieår, inkludert praksisperiodene. Dette tilsvarer ca. 640 arbeidstimer per semester, dvs. 28,3 arbeidstimer per studiepoeng. I 5. og 6. år har man full studieprogresjon og tar 30 studiepoeng hvert semester. Dette tilsvarer ca. 850 arbeidstimer per semester. Alle praksisperioder foregår på full tid.

Man må påregne å arbeide gjennomsnittlig 30 t per uke med studiet når man tar det på deltid, og 35 ¿ 40 timer med studiet hver uke når man har gått over til heltidsløpet.

 

 

Praksis i studiet

Praksisstudiet er en integrert del av alle fag i utdanningen. Det består av 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse vil inntil fem dager vektlegge overgangen barnehage-skole og kan legges til barnehage. Praksis er fordelt over fire år med fire uker (20 dager) i begynnelsen av vårsemesteret hvert år. Praksis tas uten unntak på full tid. I tillegg kommer fem dager tilrettelagt observasjon i første semester. De 30 siste praksisdagene tas på ordinært vis i heltidsløpet.

I praksis skal studentene få bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet og skolen som organisasjon.

Praksis skal være et integrerende element mellom undervisning i fag på campus og i praksisopplæringen. Ulike fokusområder vil bli vektlagt for å skape en helhetlig og profesjonsrettet utvikling, jfr tabell 2.

 

Organisering av praksis

Universitetet i Stavanger har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Praksisskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med denne programplanen. Praksisstudiet organiseres gjennom formelle avtaler mellom UiS, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer rundt praksisstudiet, etter nærmere angitte retningslinjer nedfelt i avtalen. Praksisskolen utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan basert på programplaner fra UiS, gjeldende forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for faget praksis, emneplaner for praksis og emneplaner for fag.

115 dager praksis i løpet av utdanningen er ved UiS fordelt på følgende måte:

 

Tabell 4:

Semester nr.

1.

2.

 

4.

 

6.

 

8.

5 d observasjon

20 d

 

20 d

 

20 d

 

20 d

Overgang til heltidsløpet

 

Observasjonsdagene vil fortrinnsvis være spredd i løpet av 1. semester og gjennomføres i utgangspunktet på ulike skoler. Studentene vil bringe med seg observasjonsoppgaver som er knyttet til undervisningen på campus i 1. semester.

Praksis i barnehage for GLU 1-7 knyttes til en av barnehagene som praksisskolene samarbeider med om overgangen barnehage- skole.

 

Arbeidsformer i praksis

Det vil være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet, og man bruker redskapet «læringssamtaler mellom faglærere på UiS, studenter og praksislærere» når faglærere møter studenter på praksisskolene. Av og til vil studentene ha obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksis, som enten er knyttet til emneplan for praksis, eller er knyttet til emneplanen for faget man tar.

 

Vurderingsformer i praksis

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til.

 

Skikkethetsvurdering

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

 

Internasjonalisering

Utdanningen er satt sammen av mange valgbare emner, og siden den også består av emneovergripende temaer og elementer som må være på plass for å oppfylle de overordnede læringsutbyttene, er det i utgangspunktet mulighet for å ta 30 sp ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon (som UiS har utvekslingsavtale med) i 3. år. Man vil da kunne velge skolerelevante emner tilsvarende 30 sp dersom man ikke har skolerelevant fag fra før, eller man kan velge emner som tilsvarer engelsk 1 eller naturfag 1. Et utenlandsopphold er ikke særskilt tilpasset et samlingsbasert deltidsstudium.

Studentene vil bli orientert om mulighetene for utveksling og praksisopphold i utlandet på informasjonsmøte i sitt 2. år.

Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen også på andre måter: Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen, og valgfag engelsk tilbyr studietur til norsk studiesenter ved York, England. Man vil også kunne dra utenlands i forbindelse med datainnsamling og eventuelt feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven.

Studentene oppfordres i tillegg til å følge med på muligheter for deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter, og det forventes at studenter skal lese engelskspråklig faglitteratur.

 

Undervisningsspråk

Undervisningsspråk vil i hovedsak være norsk. Enkelte undervisningsøkter vil likevel kunne skje på engelsk. I valgfaget engelsk er undervisningsspråket engelsk.

Praksis foregår i hovedsak i norske skoler og alle studenter blir forventet å beherske norsk muntlig og skriftlig godt. Ved praksisopphold i utlandet må studenten beherske det lokale språket.

 

 

Kvalitetssikring og evalueringer av studiet

I studieprogrammet vil det bli jobbet på ulike måter med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling:

  1. Elektronisk tidligdialog på alle emner og sluttevaluering på et utvalg av emner hvert semester (men i et system slik at alle emner har hatt sluttevaluering i løpet av en treårs periode).  Evalueringene drøftes på trinnmøter og i programutvalg, og vektlegges i videre utvikling av programmet og emnene/fagene.
  2. Tidligdialog og sluttevaluering foregår etter hver praksisperiode.
  3. Trinnmøter: For hvert kull gjennomføres trinnmøter (1 - 2 ganger per semester) der representanter for faglærere på trinnet, 1 - 2 praksislærere, 2 studenter og administrasjon møtes. Hensikten er å ivareta samordning og samarbeid på trinnet, herunder felles læringsutbytte, arbeidsmåter, vurderingsformer, tverrgående tema, praksisperioder og andre aktiviteter på det aktuelle trinnet.
  4. Fagutvalg: Hvert fag har sitt fagutvalg som består av minst én faglærer og 2-3 studentrepresentanter. De møtes 1 - 2 ganger per semester og skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering og kvalitetsutvikling av det enkelte fag.

Praksisstudiets innhold og rammebetingelser evalueres for øvrig jevnlig. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisstudiet er innarbeidet i utdanningsinstitusjonenes kvalitetssystem. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte en slik opplæring.