en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Statsvitenskap - bachelorstudium


Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser, men kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet

Om studiet Du studerer hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er politiske ideologier og demokrati, internasjonal politikk og forvaltningens organisering og virkemåte - lokalt, nasjonalt og globalt. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterstudiene i endringsledelse og samfunnssikkerhet ved UiS, og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter. På det andre året i studiet kan du velge spesialisering innen Personalledelse, Samfunnssikkerhet eller valgfrie emner/utveksling.

Spesialiseringen i Personalledelse gir en yrkesrettet kompetanse og er orientert mot deg som ønsker å jobbe med forvaltning og utvikling av menneskelige ressurser. I det andre og tredje året vil du lære mer om hovedemnene Personalledelse (Human Resources HR), Helse-, Miljø- og Sikkerhetsledelse (HMS), Organisasjonsendring og Arbeidsrett.

Spesialisering i Samfunnssikkerhet er delt inn i fire hovedemner: Politikk og risiko, Sårbarhet og teknologisk utvikling, Kriser og samfunnssikkerhet og Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Velger du Samfunnssikkerhet som spesialisering, kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng ved Professionshøjskolen Metropol i København

Valgfrie emner/utveksling gir en mulighet til å velge et bredt spekter fag som interesserer deg. Du kan sette sammen din egen spesialisering blant 17 valgfrie emner ved UiS. Alternativt kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i valgemner i utlandet. Faglig anbefalte læresteder er blant annet University of Lower Silesia i Polen, Newcastle University i Storbritannia, University of California Berkeley i USA og Aalborg Universitet i Danmark.

Hva lærer du? På statsvitenskap lærer du hvordan du kan bruke analyser, metoder og statistikk i det daglige arbeidet. Du lærer også hvordan du kan observere og analysere politiske prosesser og innholdet i politikken som føres av myndighetene og se på konsekvensene av de politiske vedtakene. Som en del av studiet lærer du om hvordan Norges og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer. Når du er ferdig vil du kunne bruke perspektivene og begrepene du har lært til å forstå samfunnet og det politiske systemet. Med spesialisering i Personalledelse får du innsikt i kjernen i HR-arbeidet som består i å tiltrekke seg, utvikle og beholde medarbeidere som organisasjoner trenger for å nå sine mål. Med spesialisering i Samfunnssikkerhet får du innsikt i hvordan risikohåndtering og sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas.

Fagplan


Obligatoriske emner

Makt og politikk År 1 / Semester 1

Emnet gir en innføring i maktforhold, politiske institusjoner og prosesser.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Hilmar Rommetvedt



Politisk teori År 1 / Semester 1

Emnet gir ei innføring i aktuelle ideologiar eller det vi i statsvitskapen kallar politisk teori. Det vert lagt mest vekt på ny politisk teori.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Kristian Skagen Ekeli



Examen Philosophicum - IMKS År 1 / Semester 1

Emnet introduserer studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet gir videre en elementær innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål er å øke studentenes evne til å reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til respekt for andre fagområder enn deres eget.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Cato Wittusen



Forskningsteori og metode År 1 / Semester 2

Produksjon av kunnskap, i arbeid og fritid, som i forsking, gjer seg nytte av særskilte tenkemåtar og prosedyrar. Forskingsmetode er ei fellesnemning for framgangsmåtar vi nyttar i arbeidet med å få kjennskap til det ukjente - og for å stille spørsmål ved etablert kunnskap. Emnet gir størst plass til metoderetningar som set oss i stand til å skjøne meir av innhaldet i og meininga ved sosiale hendingar og fenomen.

Studiepoeng: 10
Emneansvarleg: Erik Fossåskaret



Offentlig politikk og administrasjon År 1 / Semester 2

Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Emnet legger hovedvekt på beskrivelse av regjeringen og den offentlige forvaltningen. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Arne Endresen



Internasjonal politikk År 1 / Semester 2

Internasjonal politikk er den politikken som utspiller seg mellom stater og i internasjonale organisasjoner. Emnet presenterer grunnbegrepene i studiet av internasjonal politikk og gir en innføring i viktige kjennetegn ved dagens internasjonale situasjon. Et sentralt utviklingstrekk som utdypes er at statene påvirkes av en stadig mer globalisert økonomi. Samspillet mellom politikk og økonomi er derfor et viktig tema på kurset.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Arild Aurvåg Farsund



Miljø- og energipolitikk År 2 / Semester 3

Emnet tar utgangspunkt i miljøvernpolitikkens historie og sentrale miljøpolitiske teorier og diskurser nasjonalt og internasjonalt med hovedvekt på energi- og klimapolitikken. Miljøpolitikk er et relativt nytt og konfliktfylt politikkområde. Empirisk fokuserer emnet hovedsakelig på norsk miljøpolitikk, norsk energipolitikk, norsk miljøforvaltning og organisering, aktører og virkemidler i miljøpolitikken og ideologiske skillelinjer knyttet til ulike miljøpolitiske og miljøetiske posisjoner. I tillegg behandles noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner.

Studiepoeng: 10
Faglærer: Oluf Langhelle



Kvantitativ forskningsmetode År 2 / Semester 3

Emnet gir en innføring i grunnleggende kvantitative metoder som benyttes i sosiologi og statsvitenskap. Det vil sette studentene i stand til å lese forskningslitteratur som bruker kvantitative metoder og til selv å gjennomføre kvantitativ dataanalyse. Kurset omfatter opplæring i analyseprogrammet SPSS og en innføring i sentrale begreper og analysemetoder innenfor sosiologi og statsvitenskap.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Kathrine Skoland



Politikk og kultur År 3 / Semester 5

Hva har politikk med kulturarv å gjøre? Hva mener vi når vi diskuterer nasjonsbygging, nasjonal kultur og kulturelle forskjeller? Hva har det franske kjøkken og argentinsk tango til felles med et nedlagt smelteverk i Odda? Hvorfor blander vi kultur og identitet inn i debatter om kommunesammenslåing og samfunnsplanlegging? Hvilke konsekvenser har migrasjon og globalisering for forståelsen av kulturell endring og politisk praksis.

Emnet tematiserer hvordan politiske prosesser involverer kulturelle, materielle og estetiske uttrykk og bruker dem som referansepunkter og symboler for ideer, hendelser og kulturelle konflikter og fellesskap knyttet til fortid, nåtid og visjoner for framtiden.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Ragnhild Sjurseike



Demokratiteori År 3 / Semester 5

Kurset presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i demokratiteori. Hva kjennetegner et demokrati i forhold til andre politiske styreformer? Hva kjennetegner liberale demokratier? Hvordan kan demokratiske styreformer begrunnes? Hvilke verdier og standarder bør utgjøre grunnlaget for vurderinger av eksisterende demokratiske stater? Bør alle voksne borgere i et demokrati ha like politiske rettigheter uavhengig av deres politiske kompetanse og deres politiske mål? Hvordan bør politiske og rettslige institusjoner utformes og organiseres i liberale konstitusjonelle demokratier? Hvilke prosedyrer bør benyttes for å fatte kollektivt bindende beslutninger i et konstitusjonelt demokrati? Bør visse saker i et demokrati være unndratt flertallets umiddelbare kontroll? Hvor vanskelig bør det være å endre grunnlover som beskytter borgeres politiske og sivile rettigheter? Bør konstitusjonelle demokratier ha et system for domstolskontroll med lovgivning?

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Kristian Skagen Ekeli



Organisasjonsteori År 3 / Semester 5

Formålet med emnet er å gi studentene en innføring i ulike ideer om hva organisasjoner er, hvilken rolle de spiller i samfunnet, og hvordan vi kan forstå hvordan organisasjoner fungerer.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Bjørn-Tore Blindheim





Bacheloroppgave År 3 / Semester (5) / 6

Bacheloroppgaven er et større, faglig arbeid som avslutter det treårige bachelorstudiet. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene anledning til faglig fordypning innenfor et relevant tema som de velger selv. Det skal gjøres bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy fra studiet.

Studiepoeng: 20
Emneansvarlig: Arild Aurvåg Farsund



Velferdsstat og -politikk År 3 / Semester 6

Emnet presenterer ulike perspektiver på velferdsstaten i Norge, og trekker inn velferdsmodeller fra andre land for å øke forståelsen av velferdsstaten som fenomen. Dagens velferdsstat er et produkt av en lang historisk prosess preget av ulike politiske ideer og interesser. Velferdsstaten gir innbyggerne trygghet, men den kan også oppfattes som et virkemiddel for å sikre økonomisk stabilitet i møte med et stadig mer globalisert næringsliv. Emnet gir en innføring i sentrale trekk i velferdspolitikkens utvikling, dagens status for velferdsstaten nasjonalt og internasjonalt og fremtidige utfordringer.

Studiepoeng: 10
Emneansvarlig: Arild Aurvåg Farsund

Hva kan du bli


Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master i statsvitenskapelige fag ved andre universiteter.

Statsvitere arbeider i lokal og statlig forvaltning, i organisasjoner, innen media, diplomati og internasjonale organisasjoner og i næringslivet

Emneevaluering

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Utenlandsopphold


Studenter kan søke om utveksling til en av UIS mange partnerinstitusjoner. Studieoppholdet i utlandet blir en integrert del av bachelorgraden og skal erstatte de emner studenten skulle tatt ved UIS. På bachelorprogrammet i statsvitenskap anbefales det at studenter reiser på utveksling i 4. semester.

Dersom man ønsker å studere ved et europeisk universitet, vil det lønne seg å reise ut gjennom det europeiske Erasmus- eller det nordiske Nordplus-programmet. UiS har også samarbeid med en rekke høgskoler og universiteter utenfor Europa. Liste over aktuelle partnerinstitusjoner og praktisk informasjon om søknadsprosessen er tilgjengelig på http://student.uis.no/utveksling

Internasjonalt kontor bistår studenten med veiledning gjennom søknadsprosessen.

Spørsmål om delstudium i utlandet kan sendes til utveksling@uis.no

Kontaktinformasjon