en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Barnehagelærer - bachelorstudium

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de mange sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært det direkte pedagogiske arbeidet med barn, men også personalsamarbeid, foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser. Studiet er krevende i sin allsidighet og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentenes kontinuerlige profesjonelle utvikling og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barnas oppvekst og det er en økende forventning til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov.

Barnehagelærerutdanningen er en treårig heltids utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar obligatorisk fordypning på 30 studiepoeng.

Barnehagelærerutdanningen ved UiS bygger på Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012.

Fagplan

Studiets innhold og oppbygging,
Studiemodell

Utdanningen skal fremstå integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert med høy faglig kvalitet. Det legges til rette for et forpliktende og nært samspill med praksisfeltet.

Barnehagelærerutdanningen er strukturert i seks kunnskapsområder, en valgbar fordypning og en bacheloroppgave.

Hvert kunnskapsområde er bygd opp av flere lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk og pedagogiske tema integreres i undervisningen for å styrke profesjonsperspektivet og praksistilknytningen. Pedagogikk vil være sentralt og sammenbindende, samt inngå i alle kunnskapsområdene.

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på pedagogikk.

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på fysisk fostring, naturfag og pedagogikk.

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRE) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag, RLE og pedagogikk.

Språk, tekst og matematikk (STM) 20 studiepoeng, bygger i hovedsak på norsk, matematikk og pedagogikk.

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30 studiepoeng, bygger i hovedsak på musikk, drama, forming og pedagogikk.

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 studiepoeng, bygger i hovedsak på samfunnsfag og pedagogikk.

Valgbar fordypning 30 studiepoeng.

Bacheloroppgave 15 studiepoeng.

Kort om praksis

Praksisopplæring, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager, den er veiledet og den har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. Studenten vil møte progresjon i praksis fra å være observatør til å ha lederansvar. Praksisfeltet som læringsarena vil gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Studenter som ikke består praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår (for utfyllende lesning om praksis, se info under kapittel om Praksis).

Gjennomgående tema

Gjennomgående tema i utdanningen er barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Utdanningen vil videre vektlegge barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Vilkår for fritak og innpassing av studier

Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen (gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til Det humanistiske fakultet. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår.

Studiets arbeids- og undervisningsformer

I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde.

Generell progresjon i studiet vil gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving og refleksjon, til å legge til rette for selvstendiggjøring av studentene. Det betyr både at studentene blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av læring og kunnskaper.

Krav til studentinnsats

Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium forutsetter 40 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Der det er obligatorisk deltakelse stilles det krav om 80% tilstedeværelse for at studenten skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i beskrivelsen av kunnskapsområdene og tilhørende semesterplaner. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. Instituttleder vil kunne vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning

Der det inngår ekskursjoner eller forflyttet undervisning vil emnebeskrivelsene for kunnskapsområdet angi kostnad og varighet. For studenter som ikke har anledning til å delta vil det gis et alternativt studieopplegg.

Skriftlige innleveringer

Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal:

APA 6.

Skrifttype Times New Roman 12. pkt.

Linjeavstand 1.5.

Marg 2.5 cm.

Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger.

Eksamensordninger og andre vurderingsformer

Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving.

15 studiepoeng er minste studiepoenggivende enhet.

Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått).

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått, med en avsluttende vurdering i hvert studieår.

Prøving og vurdering bygger på områder og de prinsipper som går frem av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Studiets kobling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

Institutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø, hvor en stor del av faglærerne er deltakende. Dette gjelder både teoretiske og kunstfaglige områder. Studentene vil derfor møte faglærere som presenterer egne forskningsresultater og utviklingsarbeid som del av sin undervisning og ellers annen forskning. I tredje studieår vil studentene få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.06.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd (lenke til forskrift under vedlegg).

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig.

Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet

Studentene er representert i kunnskapsområdeutvalg, trinnråd og instituttstyre.

Det enkelte kunnskapsområdeutvalget består av 2 studentrepresentanter fra hver seminargruppe og aktuelle faglærere. Kunnskapsområdeutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet og vil blant annet drøfte tidligdialog og sluttevaluering. Utvalget skal i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Referatene sendes instituttleder med kopi til studiekoordinator.

Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor instituttledelse, faglærere og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet. Studentene er representert med en studenttillitsvalgt fra hver seminargruppe.

Studentene er også representert i instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt tilsatte, studentrepresentanter og en ekstern representant. Studentorganisasjonen STOR utnevner studentrepresentanter til instituttstyret.

Det gjennomføres studentevaluering i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet.

Universell utforming

Det vises til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 om læringsmiljø. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.htmlhttp://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Forbehold om endringer

Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på http://www.uis.nowww.uis.no

Praksis

Formelle retningslinjer for praksis

Innledning

«Praksis skal sikre heilskap og samanheng mellom studia til studentane på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom dei ulike læringsarenaene.

Forskrifta slår fast at praksis skal vere integrert i alle kunnskapsområda og i fordjupinga.

I programplanane skal læringsutbytteformuleringane styre mål, innhald og arbeidsmåtar i praksis. Institusjonen skal syte for at studentane sine erfaringar og problemstillingar frå barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglege perspektiv i dei einskilde kunnskapsområda. Dette skal bidra til å gje studentane både eit erfarings- og eit forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga. Heilskap og samanheng i utdanninga føreset at faglærarar, pedagogikklærarar, praksislærarar, barnehageleiarar og studentar deltek i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis» (Nasjonal retningslinjer for rammeplan for barnehagelærerutdanning, s. 8).

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket, og gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Retningslinjer

Praksisbarnehager

Praksis gjennomføres vanligvis i praksisbarnehager tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS).

Det inngås samarbeidsavtale mellom UiS og den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Det vil bli satt krav om 15 studiepoeng veilederkurs for praksislærer.

Praksis i utlandet

Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.

Erklæring om taushetsplikt

I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for barnehagelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist.

Politiattest

I henholdt til Midlertidig forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning,fastsatt 20.03.2014, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Dersom studenten ikke har trukket seg fra praksis innen trekkfristen, vil studentene bli registrert med et praksisforsøk. Ny Praksis gjennomføres ved neste ordinære praksisperiode.

Politiattesten leveres i ekspedisjonen i 2. etasje, A-fløyen i Hagbart Line-huset. Politiattest er gyldig i 3 år.

Reiseutgifter

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra UiS.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS.

Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator.

Praksisplass

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Studentene får tildelt praksisplass ut fra geografiske forhold, så langt det lar seg gjøre. Bare unntaksvis og etter søknad, kan studentene få innvilget praksisplass ut fra særskilte behov. Søknad sendes praksiskoordinator seinest 4 uker før praksisperioden starter.

 

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:

  • der de selv har jobbet eller jobber
  • der de har egne barn
  • der nære slektninger/venner er tilsatt

Regler og prosedyrer

All informasjon og skjemaer vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it's learning i «Praksisnettverk».

«Praksisnettverk» er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studenter som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet.

I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.

I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minimum 4 uker før praksis begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studentene ikke melder seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Dette vil få konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før første praksisdag. Søknaden leveres til praksiskoordinator. Trekk etter trekkfrist eller under praksis regnes som et forsøk.

Etter Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger |kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger. Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som barnehagelærer ved UiS.

 

Arbeidstid

Studentenes arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studentene skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studentene skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studentene kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studentene de fridager Universitetet i Stavanger setter opp.

Studenters fravær eller permisjon i praksis

Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. Alt fravær fra praksis være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.

 

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fravær innenfor denne grensen regnes som "gyldig", har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

Er studentens dokumenterte fravær høyere enn 20 prosent skal praksislærer gi melding til Institutt for barnehagelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 prosent i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den bestått. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og IBU, og bygger på en helhetlig vurdering.

Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode og maksimum for tre sammenhengende dager (man kan ikke dele egenmeldingen opp over tre separate dager). Fravær ved sykdom utover maksimum tre sammenhengende dager dokumentert ved egenmelding, må dokumenteres med legeerklæring. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.

Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil ikke praksisperioden bli bestått, og studenten bli registrert med et praksis/prøvingsforsøk.

I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator.

Avspasering

Dersom studentene deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, for eksempel personalmøter, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studentene og/eller praksislærerne kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag.

Møter i universitetets styringsorganer

Studentene har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. instituttstyret og trinnråd). Eventuelt møter i forbindelse med spesielle verv studenten har. Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader.

Praksislæreres fravær eller permisjon i praksis

Dersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt.

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk.

Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøte, praksisforberedelser og praksisetterarbeid. Studenter som overskrider krav om obligatorisk tilstedeværelse, må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Praksiskoordinator kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, praksisforberedelser eller praksisetterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for barnehagelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning.

 

Skriftlige oppgaver knyttet til praksis

Oppgaver i tilknytning til kunnskapsområdene

Studentene vil som hovedregel ha med oppgaver ut i praksis der de skal innhente informasjon og/eller praktiske erfaringer i barnehagen. Det er i all hovedsak faglærere som har ansvar for å veilede studentene i forhold til disse oppgavene, men praksislærer må legge til rette for at studentene får gjennomføre nødvendige observasjoner og aktiviteter.

Studenter som får ikke godkjent på oppgaver knyttet til praksis, vil få mulighet til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk per oppgave. Hvis oppgaven ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for oppgaven.

Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått bestått tidligere praksis, skal få alternative/erstattende oppgaver. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.

Informasjon til personalet og foresatte i praksisbarnehagen

Studentene har ansvar for å informere personalet og barnas foresatte om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres av praksiskoordinator til studentene og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal blant annet inneholde et bilde av studenten.

Møter i forbindelse med praksisperiodene

Forarbeidsmøter/Praksislærerdag ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere.

Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Samarbeid og dialog mellom praksisfeltet og universitetet er en av hovedmålsettingene ved disse møtene.

Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.

Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på Canvas i «Praksisnettverket».

Drøftingsforum gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studentene i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.

Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

Praksisbesøk finner sted i barnehagene og er et møte mellom faglærer, praksislærer(e) og student(er). Faglæreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer faglærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Faglæreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.

Et oppsett for hva praksisbesøket bør inneholde er som følger:

  • Studenten sender et veiledningsdokument til faglærer i forkant av praksisbesøket, slik at faglærer er forberedt på hva studenten ønsker skal være i fokus når faglærer kommer på besøk. Faglærer kan også etterspørre et spesifikt tema/en plan for en aktivitet som faglærer ønsker å observere når de kommer til barnehagen.
  • Besøket bør vare minst 1 time.
  • Faglærer snakker først med student og praksislærer sammen, så med studenten alene, så med praksislærer alene, dersom dette er nødvendig.
  • Innholdet i disse praksisbesøkene skal være et samarbeid mellom student, praksislærer og faglærer. Det er viktig at alle er aktive under besøket og at alle bidrar til en konstruktiv samtale og felles refleksjon.

Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksisopplæringen ved Institutt for barnehagelærerutdanningen.

Trinnråd består av representanter fra faglærere, studenter, praksisfeltet og administrasjon ved UiS. Det avholdes et møte per trinn per semester. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor studiekoordinator, praksiskoordinator, faglærere, praksisrepresentanter og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet.

Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordeling

IBU og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet, veiledning og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Praksisbarnehager, praksislærere, faglærere og studentene må sette seg inn i informasjon gitt av IBU før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studentene og praksislærerne via «Praksisnettverk» på it's learning ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.

Praksisbarnehagens ansvar v/styrer

  • legge til rette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som gjelder i følge samarbeidsavtale med UiS
  • koordinere praksisaktiviteten i barnehagen
  • informere barnehagens ansatte om studentenes praksis
  • finne vikar ved praksislærers sykdom og fravær
  • sende refusjonsregning
  • organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen
  • informere studentene om styrers rolle og barnehagen som organisasjon
  • delta på praksislærerdag
  • sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert på praksislærerdagene og andre møter
  • støtte praksislærer i veiledning og vurdering av studenter

Praksislærers ansvar

  • legge til rette for at avdelingen blir en god læringsarena for studentene
  • være en god rollemodell for studentene
  • skrive veiledningskontrakt med studentene
  • veilede studentene i det daglige og i formelle ukentlige samtaler
  • ivareta den formelle ledelsen også når studentene leder oppgaver
  • se til at studentenes arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen
  • delta i drøftingsforum
  • vurdere studentene, foreta sluttevaluering ved gradering bestått/ikke bestått
  • samarbeide med faglærere og studenter om å planlegge og bearbeide studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
  • delta under praksisbesøk fra UiS
  • delta på praksislærerdag

Faglærers ansvar

  • samarbeide om studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
  • vurdere skriftlige oppgaver
  • avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehagene/studentene
  • gjennomføre praksisbesøk, ved behov skrive rapport fra praksisbesøkene
  • delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum

Studentenes ansvar

  • samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i praksisperioden
  • være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne læringsprosesser
  • sette seg inn i regler, rutiner og barnehagens årsplan
  • overholde taushetsplikt
  • skrive kontrakt med praksisbarnehagen
  • holde seg orientert vedrørende informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis
  • ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven
  • samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen
  • sette seg inn i rammer og vilkår for praksis
  • levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av hver veiledningssamtale
  • skrive refleksjonsnotat etter lederdager til bruk i veiledning med praksislærer

Praksisadministrasjonens ansvar

  • ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden
  • fordele praksisplasser
  • svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale
  • svare på prinsipielle spørsmål angående praksis
  • være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og praksisbarnehage
  • innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativt studieprogram for praksis
  • gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne
  • sørge for behandling av refusjonskostnader i forbindelse med praksis
  • samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til registrering

Veiledning i praksisperioden

Veiledning

Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærere ved IBU, praksislærere og barnehageledere. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av studentens forståelse av praksis og teori sett som helhet. Praksislærer bistår studentene i å utvikle økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Praksislærer skal bidra til at studentene får et overordnet blikk over barnehagens innhold og hverdagsorganisering. Veiledningen skal gi refleksjoner som stimulerer til at studentene kan se seg selv som en ansvarsbevisst barnehagelærer.

Studentenes utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentenes egne erfaringer, undring og kritisk refleksjon.

Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer per uke per student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om veiledningstiden er tilstrekkelig og vurderer hvordan veiledningstiden skal disponeres. Selv om behovet for veiledning blir større, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.

Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag

Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning.

Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.

UiS anbefaler at Den didaktiske relasjonsmodellen brukes aktivt i veiledningen. Alle studenter skal kjenne til denne modellen, og den er et godt verktøy til didaktisk planlegging.

Veiledningen skal inneholde følgende elementer

  •  
    • veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke
    • ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag
    • studenten presenterer sine mål for videre utvikling
    • vurdering av studentens arbeid i praksisperioden

Vurdering av praksis

Praksislærer har hovedansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Studentene skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studentene skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studentene.

Løpende tilbakemelding/vurdering

Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studentene en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.

Midtveisvurdering

Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studentene. Midtveisvurdering skrives etter at studentene har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.

Oppnår studentene vurderingen bestått, arkiveres midtveisvurderingen i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studentene vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

Sluttvurdering

Sluttvurdering foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studentene har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

  1. Vurdering av studentens praksis.
  2. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studentene legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode.

I forbindelse med neste praksisperioden skal studentene presentere sine mål for videre utvikling. Studentene skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering /råd fra forrige praksisperiode og studentenes egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig hvor det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument. Dokumentet kan ikke brukes som en bekreftelse på studentenes erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksis

Studentene får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden??. Praksislærer vurderer studentenes gjennomføring av praksis etter den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.

Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis

Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Dersom studenten får vurdering ikke bestått i praksis, skal dette formidles skriftlig til studenten i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.

Selv om studenten ved midtveisvurdering virker egnet for barnehagelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes.

Aktuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.

Studenter som får ikke bestått etter endt praksis, blir innkalt til samtale med praksiskoordinator og studiekoordinator.

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis

Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i programplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår må, som en hovedregel, praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis og fordypningspraksis () kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

Ved søknad om permisjon fra praksis, kan man få innvilget endret rekkefølge på praksisperiodene i studiet, dersom man har særskilt god begrunnelse for dette. Det er imidlertid kun mulig å få utsatt/endret løp for en praksisperiode.

Det er praksislærer som gir den endelige vurderingen bestått/ ikke bestått i praksis. Studenter som får vurderingen ikke bestått i praksis, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Vanligvis vil dette innebære at studenten har et års opphold fra studiene. Man tar opp igjen praksisperioden innenfor det året man har opphold i studiene, og starter opp igjen på studiene neste studieår, når ny praksis er ferdig gjennomført og bestått. ?

Klagerett og klagefrist

Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriftene finnes på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-07-336https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-07-336

Vurderingskriterier

Studentenes arbeid i praksis skal vurderes med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser knyttet til hvert trinn samt de fem kompetanseområder som beskrives under. Det vil framgå på forarbeidsmøtene hvor lagt studentene har kommet i undervisningen i hvert kunnskapsområde.?? Det vektlegges kritisk refleksjon, progresjon og kontinuerlig profesjonell utvikling av studentenes profesjonsforståelse. Studentene skal vise tydelig ledelse av barnegruppen, ansatte og foresatte.

Helhet i praksis og utdanningen for øvrig er beskrevet i Rammeplan for Barnehagelærerutdanningen. De fem kompetanseområdene; Faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings-og utviklingskompetanse skal være overordnet gjennom hele studiet

Samtidig vektlegges særlig arbeid med å ivareta barn med særskilte behov, språkutvikling, flerspråklighet, samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser, og barns danning.

Faglig kompetanse

Denne kompetansen krever at studentene har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt tilknyttet barnehagelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til de ulike kunnskapsområdene. Studentenes arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.

Didaktisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studentene kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske aktiviteter i samsvar med barnehagens planverk. Studentene skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.

Sosial kompetanse

En barnehagelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med sin egen sosiale kompetanse, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.

Studentene skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.

Yrkesetisk kompetanse

Denne kompetansen innebærer at studentene må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foresatte og ansatte i praksisbarnehagen. Studentene skal vise evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket.

Endrings- og utviklingskompetanse

Denne kompetansen innebærer studentenes evne til å se barnehagehverdagens kompleksitet. Studentene skal være åpen for endring og nytenkning omkring det pedagogiske arbeid i barnehagen. Studentene skal få innblikk i styrers arbeid, barnehagen som virksomhet og barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid.

Studentenes arbeid i praksis

Praksis - profesjonsutøvelse

Begrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene.

Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. Det er viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik aldre, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.

Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.

Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må gi erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.

Foresatte- og personalsamarbeid er viktig del av praksis.

Studentene må, så fremt det er mulig, være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell veiledning og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Studentene må også få være til stede på foresatte-samtaler, dersom dette er mulig.

Mye av arbeidet må knyttes direkte til arbeid med barn, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.

Studentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.

Lederdager

Studentene må i løpet av studiet gjennomføre minst 18 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barn i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Lederdagene skal gjennomføres individuelt.

Studentene skal skrive refleksjonsnotat etter lederdagene til bruk i veiledning med praksislærer.

Oppgaver/arbeidskrav fra universitetet

Hovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen.

UiS gir studentene oppgaver innenfor ulike kunnskapsområder, som er knyttet til de ulike trinnene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene.

Menn i barnehagen og i barnehagelærerutdanningen

Høyskolene må skaffe mannlige øvingslærere til mannlige studenter

Mannlige studenter kan også påpeke dette selv overfor praksisenheten på høyskolen. Heller ikke alle her er seg bevisste at det kan være avgjørende for en mannlig student å komme ut i en barnehage der øvingslæreren er mann. Da får han en mannlig rollemodell, han ser hvordan han kan utøve dette yrket i en tradisjonell, feminin arena, og han kan få mot til å gå videre i utdanningen. Vi vet at det er stort frafall blant mannlige studenter, og ofte rett før eller etter første praksisperiode.

(Pia Friis, 2006, 38 Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Kunnskapsdepartementet)

I Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger har vi mannlige praksislærere i flere av våre praksisbarnehager. Vi oppfordrer mannlige studenter til å etterspørre hvilke barnehager dette gjelder og at de søker om å få minst en av sine praksisperioder gjennomført hos en mannlig praksislærer.

Lenker

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=684087

Forskrift om eksamen/prøving ved UiS:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110609-0698.html

Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet (finnes på it's learning under HF)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2006/0014/ddd/pdfv/286757-rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdf

Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf

Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

Lov om barnehager : http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html

Hva kan du bli

Utdanningen tar utgangspunkt i arbeidsområdene til barnehagelæreren og til gjeldende lovverk og planverk. Utdanningen skal bidra til at den fremtidige barnehagelæreren kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn.

Utdanningen kvalifserer til jobb som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer i barnehage. Arbeid med barn i ulike sosiale eller medisinske institusjoner, offentlig administrasjon og lignende.

Fullført bachelorgrad danner grunnlag for studier på høyere grads nivå. Ved UiS kvalifiserer utdanningen til master i barnehagevitenskap, master i utdanningsvitenskap fagprofil spesialpedagogikk og master i endringsledelse.

Utenlandsopphold

Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene ved Institutt for barnehagelærerutdanning kan ta 6.semester ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner fra et bachelorprogram rettet mot barn i barnehagealder, inkludert minimum 2 ukers praksis.

Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet.

Retningslinjer ved UiS for å søke om delstudium i utlandet:

  • studenter må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet
  • studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høyskole
  • studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av Institutt for barnehagelærerutdanning
  • utenlandsoppholdet skal ikke gå på bekostning av godkjent utdanningsplan

Kontaktinformasjon

Universitetet i Stavanger
4036 Stavanger
post@uis.no
tlf: 51 83 34 00