en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Introduksjon

Med en mastergrad i konstruksjoner og materialer får du en kompetanse innen konstruksjonsteknikk og materialteknologi som vi er avhengige av for å få industri-Norge til å gå rundt. Kompetansen gjør deg etterspurt i arbeidslivet, både innen landbasert virksomhet og innen offshorevirksomhet. I det to-årige masterstudiet kan du fordype deg innen maskinkonstruksjoner og maskintekniske systemer eller innen byggkonstruksjoner og offshore konstruksjoner.

 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet baserer seg på en 3+2 modell. De tre første årene følger studentene studieplanen for treårig bachelor i ingeniørfag innen maskin eller innen bygg, studieretning konstruksjonsteknikk.

 

I de to siste årene kan studentene velge en av følgende fordypninger: Byggkonstruksjoner, Maskinkonstruksjoner eller Offshore konstruksjoner. I studiets to siste år, med omfang på totalt 120 sp, utgjør 20 sp grunnleggende metodeemner (G) som skal utdype og videreføre det matematisk-naturvitenskaplige grunnlaget fra bachelorstudiet. Videre består studiet av 25 sp obligatoriske kjernefag (K), 45 sp fordypingsemner (S) og en avsluttende masteroppgave på 30 sp (M). Masteroppgaven er et større selvstendig prosjekt som utføres i siste semester, og kan skje i nært samarbeid med en industribedrift. For å få tildelt masteroppgave stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon (viser til Regler for masteroppgave).

 

Undervisningsformene er en kombinasjon av forelesninger, prosjektoppgaver, obligatoriske og frivillige øvinger og laboratoriearbeid. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

  • Arbeids- og undervisningsformer
  • Pensumlitteratur
  • Evalueringsformer
  • Vurderingsformer

 

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

 

Læringsutbytte

Se læringsutbyttebeskrivelsene for

  • Bachelor i ingeniørfag - Maskin (treårig) eller
  • Bachelor i ingeniørfag - Bygg, studieretning konstruksjonsteknikk (treårig)
  • Master i teknologi / sivilingeniør - Konstruksjoner og materialer (toårig)

RETNINGSLINJER FOR OVERGANG TIL HØYERE NIVÅ FOR STUDENTER MED OPPTAK PÅ 5-ÅRIGE MASTERPROGRAM VED DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

  1. Krav til faglig innhold og gjennomføring for å oppnå graden sivilingeniør for de som er tatt opp direkte til det 5-årige løpet tilsvarer de krav som gjelder for 3+2 modellen
  2. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves at studenten har gjennomført minst 90% av de tre første studieårene slik disse er definert i godkjent utdanningsplan. Overgang innvilges av de respektive instituttledere.
  3. Inkludert i de 90% som må være fullført jf pkt 2, må følgende være bestått:
    1. Matematikk og statistikk tilsvarende krav i § 3 i "Utfyllende regler til lokalt opptak" til den masterutdanningen studenten skal ha overgang til.
    2. Bacheloroppgaven.
  4. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves oppnådd en laveste gjennomsnittskarakter på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Dekanen kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Utregning av snittkarakter følger samme utregningsmetode som spesifisert i "Utfyllende regler til lokalt opptak til master i teknologi / sivilingeniør ved Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet" § 5.
  5. Det gis automatisk adgang til eventuelle masteremner dersom disse inngår i godkjent utdanningsplan på lavere nivå.

Rammeplan

De tre første årene er studieplanen utarbeidet iht. "Rammeplan for ingeniørutdanning", som skal sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Hva kan du bli

Studiet kvalifiserer for et bredt næringsliv. Kompetansen som studentene får gjennom de ulike fordypninger er like relevant for landbasert virksomhet som offshore. Eksempel på landbaserte næringer er bygg- og anleggsvirksomhet, metallurgisk industri, prosessindustri og et allsidig spekter av mekanisk virksomhet. Også offentlige virksomheter har stor etterspørsel etter denne type kompetanse. Studiet kvalifiserer for et næringsliv som det alltid vil være behov for - bygg, veier, materialer, maskiner, produksjonsprosesser - og studentene vil derfor være attraktive også på et internasjonalt arbeidsmarked. Fullført mastergrad kan gi grunnlag for opptak til PhD-studiet (doktorgrad) i offshoreteknologi ved UiS.

Emneevaluering

Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer.

Utenlandsopphold

Utenlandsopphold

Se Bachelor i ingeniørfag - Maskin, eller Bachelor i ingeniørfag - Bygg, studieretning konstruksjonsteknikk for de tre første årene. Se Master i teknologi / sivilingeniør - Konstruksjoner og materialer for de to siste årene.

Kontaktinformasjon

Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, tlf. 51 83 17 47, E-mail: tn-ikm@uis.no