en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år


Det femårige masterstudiet i teknologi / sivilingeniørstudiet i informasjonsteknologi er et høyere grads studium med et omfang på 300 studiepoeng.



Med en mastergrad i informasjonsteknologi står mulighetene åpne for de mest krevende og de mest interessante arbeidsoppgavene innen fagfeltet. Studiet gir en bred faglig plattform i data- og elektroteknikk, med mulighet for tre ulike spesialiseringer:
  • Datateknologi (Computer Science)
  • Datavitenskap (Data Science)
  • Kybernetikk og robotteknologi


Mastergradsutdanningen i teknologi ved universitetet er organisert under Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk. Målgruppen er studenter som har generell studiekompetanse med fordypning i fysikk tilsvarende 2FY/Fysikk 1 og matematikk tilsvarende 3MX/R1+R2. Studiet baserer seg på en 3+2 modell. De tre første årene følger studentene studieplanen for treårig bachelor i ingeniørfag innen relevant fagområde. Studenter tatt opp på 5-årig master i informasjonsteknologi kan velge å fullføre bachelorutdanningen innen enten datateknologi eller automatisering og elektronikkdesign, avhengig av hvilken spesialisering en ønsker å fortsette på i de to siste årene.



Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets to siste år, med omfang på totalt 120 studiepoeng, inneholder metodeemner som skal utdype og videreføre det matematisk-naturvitenskaplige grunnlaget fra bachelor-studiet, tekniske spesialiseringsemner, valgemner og masteroppgaven. Masteroppgaven er et større selvstendig prosjekt som utføres i siste semester. Den kan gjerne utføres i samarbeid med en bedrift, dersom det faglige nivået på oppgaven er tilfredsstillende.



De som blir tatt opp til 5-årig master i informasjonsteknologi følger en 3+2 modell har valgt en av disse spesialiseringene:


Datateknologi (Computer Science):

De tre første årene er likt bachelorstudiet i datateknologi, der undervisningen i hovedsak foregår på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Pålitelige og sikre systemer (Reliable and secure systems) på masterstudiet i datateknologi, der undervisningen foregår på engelsk. Denne retningen gir for jobber innen utvikling og planlegging av kommersielle datasystemer for ulike formål. IKT sikkerhet er sentralt.



Datavitenskap (Data Science):

De tre første årene er likt bachelorstudiet i datateknologi, der undervisningen i hovedsak foregår på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Datavitenskap (Data Science) på masterstudiet i datateknologi, der undervisningen foregår på engelsk. Denne spesialiseringen gir grunnlag for arbeid innen analyse av store datasett.



Kybernetikk og robotteknologi:

De tre første årene er likt bachelorstudiet i automatisering og elektronikkdesign. Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Robotteknologi og signalbehandling på masterstudiet i datateknologi, der undervisningen foregår delvis på norsk og delvis på engelsk. Denne retningen formidler innsikt i reguleringsteknikk som har anvendelser i f.eks. robotstyring, fartøynavigasjon og industriell prosesstyring. Signal- og bildebehandling skal gi innsikt i hvordan digitale signaler, blant annet digitale bilder og lyd, behandles.



Det tas et generelt forbehold om endringer i emnetilbudet over tid, på grunn av den generelle utviklingen i fagfeltet, teknologisk utvikling og endringer i samfunnet forøvrig.



Opptakskrav



Generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk (FYS1) eller Matematikk og Fysikk fra forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning.



Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller fagkravene for opptak uten hensyn til generelle og spesielle opptakskrav.



Søkere med 2-årig teknisk fagskole fyller opptakskravene uten hensyn til krav om generell studiekompetanse.



Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998-1999 og tidligere studieordninger, må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk (R2) eller Matematikk fra forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning.



Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk (R1 + R2) og Fysikk (FYS1) eller Matematikk og Fysikk fra forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning.



RETNINGSLINJER FOR OVERGANG TIL HØYERE NIVÅ FOR STUDENTER MED OPPTAK PÅ 5-ÅRIGE MASTERPROGRAM VED DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET


  1. Krav til faglig innhold og gjennomføring for å oppnå graden sivilingeniør for de som er tatt opp direkte til det 5-årige løpet tilsvarer de krav som gjelder for 3+2 modellen
  2. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves at studenten har gjennomført minst 90% av de tre første studieårene slik disse er definert i godkjent utdanningsplan. Overgang innvilges av de respektive instituttledere.
  3. Inkludert i de 90% som må være fullført jf pkt 2, må følgende være bestått:Matematikk og statistikk tilsvarende krav i § 3 i "Utfyllende regler til lokalt opptak" til den masterutdanningen studenten skal ha overgang til.
  4. Bacheloroppgaven.
  • For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves oppnådd en nedre karaktergrense på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Utregning av snittkarakter følger samme utregningsmetode som spesifisert i "Utfyllende regler til lokalt opptak til master i teknologi / sivilingeniør ved Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet" § 5.
  • Det gis automatisk adgang til eventuelle masteremner dersom disse inngår i godkjent utdanningsplan på lavere nivå.



  • Opptaksinformasjon

    Søknad sendes via Samordna Opptak.

    Rammeplan


    De tre første årene er studieplanen utarbeidet i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning, som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. Rammeplanen skal også sikre at norsk grunnutdanning i ingeniørfag er på høyt internasjonalt nivå.


    Hva kan du bli


    Sivilingeniører i informasjonsteknologi er etterspurt i nesten alle bransjer. Noen eksempler på virksomheter der de finner beskjeftigelse er: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og sivilingeniører i informasjonsteknologi er helt sentrale i å virkeliggjøre informasjonssamfunnet.



    Fullført mastergrad i informasjonsteknologi kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium innen samme fagfelt. Universitetet i Stavanger tilbyr denne muligheten.

    Emneevaluering

    Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler