en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Helsevitenskap - Masterstudium


Helse- og omsorgssektoren blir stadig stilt overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle arbeids- og organiseringsmåter som er i tråd med endrete behov i samfunnet. Krav om effektivitet og samhandling øker, samtidig som kvalitet i tjenestene og respekten for det enkelte individs integritet og rett til å leve et verdig liv skal ivaretas. Hensynet til brukeren / pasienten og pårørende blir i stadig sterkere grad vektlagt i offentlige dokumenter om utforming av helsetjenesten. Rett til å medvirke i beslutninger som gjelder spørsmål om egen eller nære pårørendes helse og helsehjelp er lovfestet i Pasient- og brukerrettighetsloven (1999).

Master i helsevitenskap er et fulltidsstudium over 2 år, som fokuserer på helse som fenomen og som forskningsfelt og på arenaer for utøvelse av profesjonelt helse- og omsorgsarbeid. Dette omfatter også en innføring i hvordan ulike vitenskaper og deres forsknings- og arbeidsmetoder har bidratt, og bidrar til å definere, påvirke og evaluere helse og/eller helse- og omsorgstjenester både på mikro- (individnært) og makronivå (systemnært).

Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap blir vektlagt. Masterstudiet skal fremme evne til kritisk vurdering av helsefagenes vitenskapelige fundament og utvikling. Det selvstendige arbeidet med masteroppgaven er en sentral del i studiet.

Fagplan


Masterstudiet er et heltidsstudium over 2 år og består av felles obligatoriske teoriemner tilsvarende 60 studiepoeng, et valg emne (10 studiepoeng) og et selvstendig skriftlig arbeid, masteroppgaven, som utgjør 50 studiepoeng.



Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven og får tildelt veileder innen utgangen av 2. semester. Minimum tre av de obligatoriske emnene i første studieår (30 sp) må være gjennomført og bestått før studenten får godkjent endelig prosjektplan for oppgaven. Alle teoriemner må være gjennomført og bestått før oppgaven kan leveres inn.

Arbeidsformer
Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som kan bygge opp under de sentrale målsettinger i studiet, dvs. arbeidsformer som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og/eller analytisk tenkning, refleksjon og selvstendighet. Det blir derfor lagt opp til varierte pedagogiske arbeidsmåter, men med stor vekt på studentaktiv metodikk. Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet.

Hva kan du bli


Studiet kvalifiserer for å søke opptak til Ph.D.-studier. Studentens fagbakgrunn før opptak til masterstudiet og valg av fordypning vil kunne være bestemmende for hvilke Ph.D.program det er relevant å søke seg inn på. UiS tilbyr bl.a. Ph.D.-studier i samfunnsvitenskap, med spesialisering i helse og medisin.

Studiet kvalifiserer også for stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og omsorgssektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling.

Emneevaluering


Emnene i programmet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.




Utenlandsopphold


Studenter kan få godkjent emne fra utenlandsk universitet, under forutsetning av at dette er i samsvar med masterstudiet med hensyn til omfang, innhold og nivå. Arbeidet med masteroppgaven kan også foregå i utlandet.

Det arbeides med å utvikle faste avtaler for internasjonal studentutveksling.

Kontaktinformasjon

Institutt for helsefag
tlf. 51 83 41 00
helsefag@uis.no

Studiekoordinator: Helene Hanssen

 

Universitetet i Stavanger

4036 Stavanger

post@uis.no

tlf: 51 83 10 00 (sentralbord)

 

Det samfunnsvitenskapelige fakultet
tlf. 51 83 15 00/35