en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ny master i helsesøsterfag

Den nye masteren skal ikke bare utdanne flinke helsesøstre til skoler og helsestasjoner, men også sikre mer forskning på barn og unges helse.

Helsesøster vaksinerer liten gutt Helsesøsterstudiet er veldig populært og studentene får ofte jobb i løpet av studietiden. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Helsesøsterutdanningen i Norge fyller 70 år i år. Bakgrunnen for etableringen var blant annet å følge barn fra tidligst mulig alder, være helsemisjonær inn i hjemmet og sørge for gode vaner og kunnskap om fysisk og mental helse.

Da utdanningen startet opp i 1947 hadde helsedirektør, lege og folkeopplyser Karl Evang som mål at hver kommune skulle ha en fullstendig utbygd helsesøstertjeneste innen 1955. Mange kommuner sliter fortsatt med å nå målet.

– Behov for helsesøstre er stort. Derfor er vi veldig fornøyde med at vi endelig kan tilby master i helsesøsterfaget, sier Marit Alstveit, som er helsesøster, førsteamanuensis og studiekoordinator ved helsesøsterutdanningen ved UiS.

Balanse mellom utdanning og forskning

UiS har tilbudt utdanning i helsesøsterfag siden 1990, som et deltidsstudium over to år. Fra høsten 2017 blir det altså også mulig å ta master i helsesøsterfag, også dette et deltidsstudium, over tre år.

– Man trenger ikke skrive masteroppgave for å bli en dyktig helsesøster. Men for å sikre en kunnskapsbasert praksis som gjør bruk av forskning på feltet og sørge for kompetente lærere til utdanningen, er det svært viktig at vi kan tilby en akademisk grad, sier Alstveit.

Forberede på livets utfordringer

Veie barn, måle dem og sette vaksiner er fortsatt en viktig del av helsesøsters oppgaver. Samtidig som det å styrke barn og unge til å møte utfordringer livet byr på, og forebygge helseplager og oppdage psykiske lidelser på et tidlig tidspunkt, er blitt stadig viktigere.

– Vi har flere utfordringer i samfunnet nå enn tidligere. Folk flytter mer, liggetiden på barsel er kortere, overvekt er en stor utfordring, og innvandring og integrering setter større krav til helsesøsters jobb, sier Christina Furskog Risa, som er helsesøster, jordmor og universitetslektor på Institutt for helsefag.

Unik rolle

Den norske helsesøsteren er unik i internasjonal sammenheng. Hun eller han (det finnes fem mannlige helsesøstre i Norge i dag, ifølge Khronos artikkel om helsesøstre gjennom 70 år) er spesialist på barn og unges helse. De jobber med å fremme helse og forebygge sykdom blant friske barn, unge og deres foreldre.

– Vi vet hva som er normalt og er rustet til å se hva som ikke er normalt. Da henviser vi videre til spesialister på det aktuelle feltet, sier Risa.

Den norske helsesøsterens særegne rolle viste seg å by på utfordring når masterstudiet skulle utarbeides og kravet til internasjonalt samarbeid oppfylles. Det finnes varianter av den norske helsesøsteren i andre land, som Sverige, Danmark og England.

Svenske partnere kom raskt på plass, og Sahlgrenska Akademin ved Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet i Kalmar skal ta imot UiS-studenter på praksisopphold. Målet er at flere land kommer til etter hvert.

Populært studie

Helsesøsterutdanningen er et svært populært studie, med opptak hvert annet år. Ved sist opptak i 2015 var det 14 søkere per studieplass ved UiS, altså 370 søkere til 25 plasser. Stort påtrykk fra praksisfeltet gjorde at 30 studenter ble tatt opp.

Søkerne må være utdannet sykepleier og ha minst ett års relevant praksis etter studiet. De er topp motiverte, og flere har mye tilleggsutdannelse.

De fleste studentene er i jobb som sykepleiere mens de studerer. Av årets 30 andreårsstudenter er det bare fire som ikke allerede har en helsesøsterstilling som venter på dem etter avsluttede studier.

Tekst: Benedicte Pentz

Marit Alstveit

UiS tilbyr fra høsten 2017 både avkortet løp, som gir kompetanse som helsesøster, og en fullverdige master innen helsesøsterfag. Det er studiekoordinator Marit Alstveit fornøyd med.