en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kollektivreisende er også fotgjengere

Det hjelper lite med verdens beste kollektivtilbud, hvis folk ikke gidder å gå til holdeplassen. Attraktive urbane områder gir flere lyst til å gå lengre for å ta buss, tog eller trikk, viser forskning fra Universitetet i Stavanger.

I mange byer jobbes det aktivt for å redusere biltrafikken, og et attraktivt kollektivtilbud er en mulighet for å nå målet. Ingen kan tvinges til å ta buss, men en fersk doktoravhandling fra Universitetet i Stavanger viser hvordan flere kan lokkes. Helge Hillnhütter har forsket på folk som spaserer, slentrer, småløper og spurter til og fra holdeplasser. Hans arbeid viser at kollektivtransportbransjen må innse at kundene også er fotgjengere.

Gåmiljøet påvirker bruk av kollektivtransport
Når vi reiser kollektivt, er vi i snitt like lenge fotgjenger, som vi er passasjer på buss, trikk eller bane. Siden mer enn ni av ti kollektivreiser i byene inkluderer gåing, har tilrettelegging for gående et stort potensial for å øke bruken av dyr infrastruktur.

- At forholdene for fotgjengere er lite diskutert ved investeringer i kollektivtrafikken er overaskende, mener Hillnhütter.

Forskningen hans bygger på intervjuer med 600 trikkereisende og observasjoner av rundt 1400 gående. Hillnhütter var spesielt interessert i hvordan den enkeltes opplevelse av tiden til fots påvirket opplevelsen av kollektivreisen.
- Jeg ville undersøke den subjektive opplevelsen av gåturen med bakgrunn i psykologien. Metodevalget er viktig da fotgjengere opplever ikke lenger bevisst hvordan omgivelsene påvirker deres inntrykk av en gåtur, forklarer han.

Resultatene viser at når vi går langs interessante fasader med butikker, samt tre og grøntareal og sosial aktivitet, virker distansen kortere. Når vi må vente for å krysse veien, i forurenset luft blant store kjedelige bygninger, oppleves distansen lengre.  Hillnhütter finner at akseptert gådistanse til en holdeplass kan variere med 70 prosent.

- Når folk er villige til å gå lengre  i attraktive urbane områder, betyr det at kundegrunnlaget mer enn dobles, uten at man endrer kollektivinfrastrukturen, sier han.

Har telt hodebevegelser og stimulering
Basert på godkjente og testede psykologiske modeller kan Hillnhütter vise i tall hvordan urbane omgivelser påvirker emosjonene våre mens vi går. Forskningen viser at det fysiske byrommet er ikke en «myk faktor» som påvirker gåing, men at det har en målbart effekt.

Psykologisk forskning viser at stimuleringer påvirker følelser og hvordan vi opplever tid. Hillnhütter utviklet en metode for å måle fotgjengerens stimulansnivå ved å registrere hodebevegelser.

- På en attraktiv plass i byen er fotgjengerens stimulansnivået 90 prosent høyere enn for eksempel i en kjedelig fotgjengerundergang, sier han.

Skrittfrekvens
Trikkpassasjerer som deltok i studien ble intervjuet om gåturen mens de hadde den ferskt i minnet. De ble bedt om å beskrive gåturen, og til slutt vurderte de hvor behagelig turen hadde vært. Undersøkelsen viser at de fysiske omgivelsen betyr mye for hvor behagelig det var å gå til holdeplassen. Mer overraskende var at usikkerhet rundt biltrafikk og lengden av gåturene hadde litt mindre effekt.

For å undersøke hvordan fysiske omgivelser påvirker fotgjengerens adferd utviklet Hillnhütter en metode, hvor han målte skrittfrekvenser med hjelp av en taktmåler. Slik kunne han måle om folk opplevede tidspress mens de gikk til holdeplasser, samt reaksjoner på de urbane omgivelsene og individuelle forhold.

Vinn-vinn-vinn når flere går
Gåing er som kjent noe de aller fleste kan gjøre hvor og når som helst, uten kostnad eller hjelpemidler.  I tillegg er det miljøvennlig, og omfattende internasjonale undersøkelser viser at økt gåing i det daglige har positive effekt på folkehelsen.

- Fotgjengere øker den sosiale aktiviteten i byen som gjør gater og plasser tryggere og mer attraktive for mennesker. Alle disse positive effektene er bakgrunn for Stortingets vedtak for å løfte mobilitet til fots gjennom den nasjonale gåstrategien fra 2012, sier han.

Siden gåing er en sentral del av vår hverdag, mener han det må tas mer hensyn til fotgjengere ved utviklingen av byer.

- Jeg er overasket at kollektivtransportbransjen er lite interessert i gåing siden kundene er  fotgjengere. Ved å kombinere strategier for kollektivtransport og gåing kan vi utløse viktige synergieffekter som vi trenger for å løse trafikale og miljømessige utfordringer i byer, mener Hillnhütter.

Tekst og foto: Karoline Reilstad

Saken er også publisert på forskning.no

Referanse
Helge Hillnhütter (2016) Pedestrian Access to Public Transport
Doktoravhandling Nr. 314. Det teknisk- naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Stavanger.

Helge Hillnhütter.

Helge Hillnhütter ser i sin doktorgrad nærmere på fotgjengeres tilgang til kollektivtransport.