en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Første av sitt slag: – Har utdannet studenter i 20 år

Musikkproduksjonsstudiet ved Universitetet i Stavanger var det første av sitt slag i Norge da det ble etablert i 1994. I over 20 år har studenter fra 30 forskjellige land blitt uteksaminert fra studiet.

I år er det 20 år siden det første kullet ble uteksaminert fra studiet Music Production and Recording. I år er det 20 år siden det første kullet ble uteksaminert fra studiet Music Production and Recording.

«Music Production and Recording» er navnet på musikkproduksjonsstudiet ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. I år er det 20 år siden det første kullet ble uteksaminert fra studiet.

– Utviklet seg
I august 2014 kunne Universitetet i Stavanger (UiS) ønske velkommen til en ny klasse med studenter til det 20.året med Music Production and Recording. Studiet ble opprinnelig etablert som en videreutdanning for profesjonelle lydteknikere fra NRK i 1993-1994, men har gjennom tiden utviklet seg til å bli et studie for musikere og lydteknikere som ønsker mer kunnskap om musikkproduksjon og opptak gjennom praktisk erfaring og forskning.

– Studiet er et ettårig etterutdanningstilbud på fulltid for studenter med bakgrunn innen lydteknikk og musikkproduksjon. Dette er et praktisk orientert studium for studenter med fullført bachelor innen musikk, eller lydteknologi/musikkteknologi, og som i tillegg har erfaring fra feltet, forteller Mark Drews, som er faglig leder for Music Production and Recording, også kalt MPR-programmet.

Egne prosjekter
Fordypningsprogrammet tar inn maksimalt 10 studenter hvert år, som blant annet får opplæring innen musikkproduksjon og opptaksteknikker, lytteestetikk og tolkning, akustikk og praktisk anvendelse. De fleste av studentene har enten jobbet som musikere eller lydteknikere. Under studiet får de også anledning til å jobbe med egne prosjekter, og de får blant annet mulighet til å jobbe med lyd og opptak i Stavangers nye konserthus og på Stavangers egen jazzscene, Spor 5.

Mye av oppstartsfasen i 1993-1994 gikk med til å bestille og installere utstyr i musikkavdelingens studioer. Da MPR-programmet ble lansert august 1994, ble det meste av undervisningen gitt av Tore Skille. Av kullet som gikk ut i 1996-1998 var mange musikere fra Stavangerområdet, som Gulleiv Wee, bedre kjent som bassist i September When. Kullet fra 1997-1998 var det siste til å inkludere en NRK-ansatt. 

– Pågående endringer i NRK gjorde at det ble begrenset mulighet for ansatte å ta permisjon for å ta videreutdanning. På samme tid skjedde det en stor endring i programmet. Undervisningsspråket ble endret til engelsk for å gjøre det mulig å rekruttere internasjonale studenter, sier Drews. 

Digital revolusjon
I årene som fulgte strømmet internasjonale studenter til studiet, og per i dag har over 50 internasjonale studenter fra 30 ulike land blitt uteksaminert. Det inkluderer studenter fra Australia, Argentina, Brasil, Kamerun, Canada, Kina, Columbia, India, Pakistan, Tanzania, USA og Vietnam, blant annet.

De siste årene har internasjonale søkere overmannet de norske. Mange MPR-studenter blir rekruttert gjennom Audio Engineering Society-konvensjoner (AES). Dosent Mark Drews har vært med på MPR-programmet helt fra starten og er faglig ansvarlig. Han har vært vitne til revolusjonerende endringer i bransjen som skyldes overgangen til digital teknologi. 

– Disse endringene har krevd nøye planlegging og budsjettering for å kjøpe, vedlikeholde og forbedre utstyr og fasiliteter. Gjennom årene har MPR-programmet hatt begrensede budsjetter for store investeringer. Disse har krevd spesiell finansiering og et krav om absolutte nødvendigheter. Det har vært krevende, sier Drews. 

Mer praktisk rettet
I 2007 var det en stor omskiftning på hele studiet der det ble bestemt at det skulle satses mer på fleksibilitet og at studiet skulle bli mer praktisk orientert. Det ble da også satset på studenter med mer erfaring enn tidligere. Året etterpå ble det åpnet for at studenter fra fjernsyns- og multimedieproduksjon ved universitetet kunne ta MPR-programmet som sitt siste året av sin bachelorgrad. 

I 2011 ble læreplanen endret og mer praktisk erfaring og forskning ble innlemmet. Hovedårsaken til dette var ifølge Drews å kunne gi studentene mer avansert praktisk erfaring og muligheter til å forske på egne idéer. Samtidige ble det et forsterket krav at søkere som hadde riktig bakgrunn hadde erfaring og kompetanse tilsvarende en bachelor eller en mastergrad innen musikkproduksjon og opptak.

– Denne strategien har fungert så langt med et godt antall kvalifiserte søkere årlig. I etableringsfasen, ble det brukt mye tid til å identifisere effektive kanaler for å tiltrekke potensielle studenter, og ekstra innsats ble gjort for å rekruttere kvinner og minoriteter, sier Drews.

Får jobbe med SSO
Han legger til at siden Bjergsted-visjonen har vært innlemmet i MPR-programmet helt fra begynnelsen, har fagmiljøet fått etablert mange pågående relasjoner med enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner involvert i musikk og lyd. Flere av disse, som Stavanger Symfoniorkester, Norsk Musikkorps Forbund, Norsk Lydinstitutt, Stavanger Jazzforum og Stavanger Katedralskole MDD, har samme lokalisering som Institutt for musikk og dans, i Bjergsted kulturpark i Stavanger. 

At musikkmiljøet i Stavanger er samlet på samme sted, har gitt MPR-programmet gode forhold for praktisk og faglig erfaring for studentene. I 2012 åpnet Stavanger konserthus rett i nærheten av instituttet, og studentene er til stadighet med i store produksjoner og får mulighet til å jobbe under konserter med profesjonelle aktører som blant andre Stavanger symfoniorkester (SSO).

Stor suksess
– 
The Music Production og Recording-programmet har utviklet seg de siste 20 årene som følge av store endringer innen musikkproduksjonsfeltet, teknologien og innen høyere utdanning. Programmet har gjort stor suksess, og de fleste av studentene har i dag gode karrierer rundt om i verden. Noen av dem fikk til og med tilbud om jobb mens de studerte her, sier han.

Det som startet med en uformell utveksling mellom utdanning og industri for å møte behovene til lydstudenter og fagfolk har resultert i en musikkproduksjon og opptaksutdanning som fortsetter å tjene det samme oppdraget.
 

Tekst og foto: Maria Gilje Torheim

 

– Studiet er et ettårig etterutdanningstilbud på fulltid, forteller faglig leder Mark Drews.

– Studiet er et ettårig etterutdanningstilbud på fulltid, forteller faglig leder Mark Drews.