en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

– Er mindre aktive i gymtimen for å slippe dusjing

I løpet av de siste tiårene har det utviklet seg en ny og hurtigvoksende «trend» i den norske skolens fellesdusj- og garderobepraksis. Noen elever er mindre aktive for å slippe å vise seg nakne foran medelever, viser forskning ved UiS.

Elever på ungdomsskolen kvir seg for å dusje sammen med andre. Elever på ungdomsskolen kvir seg for å dusje sammen med andre. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS.

Juni Hausken er mastergradsstudent i utdanningsvitenskap innenfor feltet idrett/kroppsøving. I hennes mastergradsoppgave har hun undersøkt hvordan elever og lærere opplever dusj- og garderobepraksisen i skolen. 

Dropper fellesdusjing
I løpet av de siste tiårene har det utviklet seg en ny og hurtigvoksende «trend» i den norske skolens fellesdusj- og garderobepraksis. Flere ungdomsskoleelever velger å droppe fellesdusjen etter kroppsøvingsundervisningen.  Enkelte velger å dusje med klærne på, eller benytter seg av muligheten til å skifte tøy og vaske seg på toalettet i garderoben.

Det er også elever som bor i nærheten av skolen sin, som går hjem for å dusje og kommer tilbake til neste time. Noen elever velger bevisst å være mindre aktive i undervisningen for å slippe å dusje i etterkant av undervisningen, viser Hauskens undersøkelse. 

Ungdom som lider av ubehag, misnøye, sjenanse og skam over egen kropp oppleves som pådrivere for «trenden». Ifølge Hausken er dette et fenomen som har oppstått i nyere tid, og hun sier at siden pålegget om å dusje i skolen i praksis har forsvunnet, føler elevene at de selv kan bestemme om de ønsker å dusje eller ikke. 

Viktig tema for elevene
Hausken fikk inspirasjon til temaet da hun selv var vikar i kroppsøvingsfaget og opplevde at mange av elevene ikke dusjet etter de var ferdige med timen. Hun overhørte også elever diskutere temaet og omtale det som et problem.

– Jeg reagerte litt på dette og forstod lite om hva det egentlig handlet om. Da jeg begynte arbeidet med mastergradsoppgaven min gikk det opp for meg hvor viktig dette er for elevene og hvor lite som blir gjort med problemet, sier hun.

Dusj- og garderobepraksis er et felt som er lite undersøkt både nasjonalt og internasjonalt. Hausken mener at hennes oppgave ikke kan konkludere eller gi et riktig svar på årsaken til temaet, men hun håper den kan gi et dypere utgangspunkt for å forstå hvordan enkelte elever og lærere opplever dusj- og garderobepraksisen i skolen i dag, og hva som forutsetter det. 

– Skammer seg
Hun intervjuet elever og faglærere i en 10. klasse i Rogaland. Av informasjonen hun fikk innhentet, gikk det frem at det er skammen over egen kropp og ubehaget ved å skifte tøy og være nakne fremfor medelever, som trolig er årsaken til at enkelte elever ikke dusjer etter en kroppsøvingstime. Dette gjaldt både for jenter og gutter.

– Noen elever fortalte at de dusjet i undertøy eller bikini og at de heller ønsket å skifte og vaske seg på toalettet enn sammen med medelevene. Det var generelt flere som nevnte frykten for å vise frem kjønnsorgan for andre elever som årsaken til at de ikke ville dusje. De var redde for å bli sammenlignet med andre, sier hun. 

Noen av elevene i Hauskens undersøkelse fortalte at de selv hadde utviklet et køsystem der elevene står i kø for å få dusje en om gangen. Enkelte av elevene hun intervjuet mente at skillevegger i dusjen, som er blitt innført hos noen skoler, muligens kunne fungert for at de skulle dusje oftere etter kroppsøvingstimene.

Unngår å bli svette
Elevene i Hauskens undersøkelse gav uttrykk for at de står fritt til å velge om de vil dusje eller ikke. Av hennes informanter var det noen som dusjet etter en kroppsøvingstime, andre valgte å ikke dusje. Det viste seg at noen av dem fulgte strømmen. Flere fortalte også om medelever som ble mobbet for at de ikke dusjet. I tillegg fortalte en av elevene at hun bevisst reduserte intensiteten i kroppsøvingsfaget for å unngå å bli svett.

Ifølge Hausken har flere av elevene opparbeidet seg teknikker for å unngå svette og svettelukt. De «glemmer» tøy hjemme når de kan, de skjuler seg i mengden og setter seg ned på gulvet når de kan.

– At noen elever velger å redusere intensiteten for å unngå å dusje, er en krise for faget og fagets betydning. Det går utover prestasjonsnivået til elevene og det blir heller ikke plukket opp av lærerne. Det er også fryktelig synd at det ser ut som at dette er et tema som ikke blir fulgt opp i skolen, sier hun.

Medieskapt behov
Frykten for å vise seg naken, henger ifølge Hausken trolig sammen med jaget etter perfeksjon. I dag har forskere, kroppsøvingslærere og enkeltmennesker en forståelse av at kroppen blir fremstilt i form av et surrealistisk «prosjekt perfekt», både gjennom medievirksomheten og kulturen vi lever i.

Ungdomstiden er en sentral periode for utvikling av egen identitet, selvoppfatning og kropp, og med prosjekt perfekt, som til daglig fremstilles i media, vokser det frem en skremmende sammenligning- og bekreftelsessøkende utvikling blant norsk ungdom, ifølge Hausken.

– Prosjektet kan se ut til å skape misnøye ved egen kropp blant barn og unge. Og disse holdningene til egen kropp, ser i dag ut til å påvirke elevenes dusj- og garderobeatferd i skolen. Forskning viser at barn og unges kropp blir preget av mediebildet om hvordan en kropp ideelt skal se ut, dette viste også igjen blant flere av informantene mine. Det ser ut som at for flere elever er kroppsfokus dessverre blitt viktigere enn hygiene, sier hun.

Utvikling av hygienerutiner
På forhånd mistenkte Hausken at det var frykten for å bli filmet med mobiltelefoner som var årsaken til at enkelte elever ikke dusjet etter kroppsøvingstimene. Dette viste seg å ikke være tilfelle i hennes undersøkelse. Gjennom intervjuene fant hun også informasjon som kan tyde på at elevene som drev med idrett på fritiden, hadde lettere for å dusje sammen med andre elever enn andre.

Hausken har også undersøkt utviklingen av rutinene når det kommer til temaet hygiene i skolen opp igjennom historien. Hun oppdaget at garderobepraksisen har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Historisk sett har hygiene vært et viktig tema i skolen. I tidsperioden 1925-1960 var det påbud fra Helsevesenet om at elevene måtte dusje og bade hver fjortende dag.  

Obligatorisk bading var et middel som ble brukt for å bukt med urenslighet og utøy på skolen for elever som ikke hadde badekar eller mulighet for å vaske seg hjemme. Det var også ansatt en badekone på skolene som hadde i ansvar å skrubbe ryggene til elevene. 

Hygienepolitikken endret
På 1950-tallet ble alle elever pålagt å vaske seg etter hver gymtime, og det ble innført en kikkehullspraksis der lærerne kunne overvåke elevene gjennom kikkhull og på den måten finne ut om noen unngikk å vaske seg. Ved hjelp av kikkhullene oppstod det en usikkerhet blant elevene der de ikke visste om de ble observert eller ikke og det påvirket tanken om at de alltid kunne bli sett. 

I dag er hygienepolitikken i skolen forandret. Ifølge Barneombudet har skolen ingen myndighet til å tvinge elvene til å dusje etter kroppsøvingsundervisningen.

– Likevel er synet på nødvendigheten av hygiene i skolen fremdeles et hett tema og det er stor uenighet blant forskere, lærere og helsesøstre på landsbasis. Der flere forskere mener det ikke er nødvendig for elevene å dusje etter kroppsøvingstimene, er det mange helsesøstre og kroppsøvingslærere som mener at det er nødvendig, sier hun.

Behov for revidert læreplan
I hennes oppgave fant hun også at lærerne hun intervjuet hadde begrenset kunnskap om temaet. De fortalte likevel at de hadde lagt merke til at elever ikke dusjet og at de dermed luktet intenst av svette. De fortalte også at det var de samme elevene som gikk igjen og at enkelte av jentene ble veldig tynne i løpet av skoleåret. Flere av lærerne opplevde det som utfordrende å vite hva de skulle gjøre med situasjonen.

I Hauskens undersøkelse har hun drøftet om det er behov for en ny og forbedret læreplan og om dette ville vært med å løse problemet.

– Jeg tror det kan være et behov for en revidert læreplan, som kan ta hensyn til elevenes rett til å lære mer om kroppen. Det kan også være behov for en bevisstgjøring av kommersielle krefter. I tillegg er det mulig at kroppsmodernifiserende praksiser kan hjelpe elevene til å stille seg kritisk til ulike samfunnstrender, sier hun.

 

Tekst: Maria Gilje Torheim
Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS