en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Energifylt dag på Vitengarden

Hvordan arbeidet bøndene på Jæren før dagens teknologi, og hvor mye energi brukte de på oppgaver som i dag gjøres av maskiner? Det fikk energi, miljø og samfunn-studentene et innblikk i på Jærmuseet avd. Vitengarden.

 – Det er viktig å lære prosessene bak dagens teknologi. Vi kan ikke bare hoppe til digitalisering uten å vite hva som ligger bak, sier mastergradsstudent Andrew Kilmartin.
 

Andrew%20Kilmartin.jpg.png%20%28rw_largeArt_768%29

Mastergradsstudent Andrew Kilmartin mener det er viktig å lære om fortidens energiprosesser for å forstå dagens utfordringer.


Sammen med medstudentene på masterprogrammet i energi, miljø og samfunn besøkte Kilmartin Jærmuseet avd. Vitengarden som en del av undervisningen i emnet «Energy and environmental politics and policy in a comparative perspective». Målet med besøket var å lære studentene om energi i et historisk perspektiv. 

– Av og til blir ting ødelagt, og da er det viktig å ha grunnleggende kunnskap om hvordan ting fungerte før for å kunne fikse det som er ødelagt, sier Kilmartin.


Studenter ble smeder

Besøket på Vitengarden startet med en demonstrasjon av en stasjonær motor fra 1920, som bøndene brukte fra alt til å drifte sager og kverne korn, før moderne motorer kom på markedet og overtok.
 

Stasjonær motor fra 1920 omringet av studenter.

Energi, miljø og samfunn-studenter får en demonstrasjon av en stasjonær motor fra 1920.


Studentene fikk deretter smi sine egne spikere og kjenne på kroppen hvor mye energi smeder brukte på å lage én enkelt spiker før i tiden.

– Teknologien har gjort oss så effektive, jeg tror ikke mennesker hadde vært villige til å bruke like mye energi og ressurser på dette i dag, sier Leila Raza van Veen, etter å ha prøvd seg i rollen som smed.
 

Leila%20Raza%20van%20Veen.jpg.png%20%28rw_largeArt_768%29

Leila Raza van Veen prøver seg som smed.


Også professor og studiekoordinator Oluf Langhelle tok oppgaven som smed alvorlig, og han var svært fornøyd med sin egenproduserte spiker.

– For oss er det viktig at studentene får et historisk blikk på betydningen av energi og teknologi. Det er bra å komme seg ut av forelesningssalen av og til og få se hvordan ting fungerer i praksis, og i dette tilfellet hvordan ting fungerte tidligere, sier han.
 

Professor Oluf Langhelle iført smed-utstyr mens han holder en hammer.

Professor Oluf Langhelle var fornøyd med å få smi sin egen spiker. Foto: Gunnar Ringen Johansen.


– Viktig å lære om biogass

Utstillingen Mykje lort og mykje varme ga studentene et svært beskrivende bilde av hvilke ressurser som finnes i husdyrgjødsel og annet organisk avfall, og hvordan ressursene kan omdannes til biogass.

– Dette er kjempeviktig lærdom, som vi kommer til å måtte forholde oss enda mer i årene som kommer. Derfor er det er del av pensum på masterprogrammet i energi, miljø og samfunn, og det var en interessant affære å se det hele framstilt på denne måten, sier Langhelle lattermildt.
 

En guide ved Jærmuseet forteller om utstillingen "Mykje lort og mykje varme".

Utstillingen Mykje lort og mykje varme viser hvilke ressurser som finnes i husdyrgjødsel og annet organisk avfall.

 

Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik